Undervisningsopplegg: Bistand

På denne siden finner du undervisningsmateriale knyttet til bistand. Det er flere lenker til relevante bakgrunnsartikler, samt quiz og forslag til drøftingsoppgaver.

En jente står og tenker foran en tavle full av krittmerker
Utdanning er blitt et viktig satsingsområde for bistandsmidler. Foto: UNICEF Etiopia/Mulugeta Ayene (CC BY-NC-ND 2.0).

Introduksjon til tema

Fordelingen av velstand i verden i dag er svært ujevn. Mye av verdens rikdom er konsentrert i Europa og Nord-Amerika, mens de fleste av verdens fattigste stater finner vi i Afrika og deler av Asia. Ønsket om å jevne ut denne skjevheten og hjelpe til med å bringe flere stater ut av fattigdom er en viktig årsak til at velstående stater gir bistand. I følge Verdensbanken utgjorde bistand i 2019 totalt 167.8 milliarder amerikanske dollar – det foreløpig høyeste tallet noensinne.

Hva er bistand?

Bistand betegnes som en overføring av ressurser fra en stat til en annen. Dette er noe alle velstående stater i verden gjør, men det kan gjøres på ulike måter. For eksempel kan man gi militær bistand og kulturbistand, men fokus her er det som kalles offentlig utviklingsbistand (eng. official development assistance).

Offentlig utviklingsbistand er bistand som har som hovedmål å bekjempe fattigdom ved å fremme økonomisk utvikling og velferd i såkalte utviklingsland. Tidligere fokuserte utviklingssamarbeidet mest på industrialisering og modernisering, men i dag forstås utvikling langt bredere, og omfatter blant annet utdanning, likestilling, helse, demokrati og styresett.

Bistand kan gis både av stater og av private, ideelle organisasjoner. Utviklingsbistand kan komme i form av direkte overføringer til fattige befolkningsgrupper, støtte til et lands myndigheter for å bedre offentlige tjenester, styrking eller reform av offentlige institusjoner, og støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner. Den statlige bistanden ble tidligere oftest gitt direkte til mottakerlandet – da gjerne landets myndigheter. På den måten var det lett å vise til konkrete resultater av bistanden, slik som brønner eller skoler finansiert av norsk bistand.

To barn smiler til kamera med blå sekker hengende på magen

Norge har blant annet gitt bistand til Burundi for å støtte skolegang. Foto: Norad (CC BY-NC-ND 2.0).

I dag er det imidlertid blitt mer og mer vanlig å gi bistand via internasjonale organisasjoner som FN. En fordel med å gi bistand gjennom FN-systemet er at bistanden fra mange ulike stater koordineres og dette er med på å skape en mer helhetlig tilnærming til utviklingsprosjekt.

For eksempel kan det være med å sikre at det finnes veier til de nybygde brønnene og skolene. I tillegg bidrar det til å minske risikoen for korrupsjon samt å sikre at bistandspengene går til de formålene de faktisk er tiltenkt. Bistand har vanligvis karakteren av en gave, men det kan også gis som subsidierte lån med gunstige vilkår for tilbakebetaling.

Humanitær bistand er en del av den såkalte utviklingsbistanden, til tross for at den har et annet formål. Dette er nemlig bistand som har til hensikt å redde liv og lindre nød i krisesituasjoner, slik som flom, hungersnød, epidemier og krig. Et eksempel på et land som har mottatt mye humanitær bistand de siste årene er Syria, som har vært preget av en blodig borgerkrig siden 2011.

Hvorfor gir stater bistand?

Årsakene til at stater velger å gi bistand er mange og sammensatte. Da USA tok initiativ til å begynne med bistand i slutten av 1940-årene, var motivasjonen tredelt. For det første ønsket USA å hjelpe fattige stater å oppnå velstand. For det andre ga det en mulighet til å styrke egen økonomi ved å skape nye markeder for vestlig industri. Og tilslutt var det en måte å stanse kommunismens framvekst i verden ved å fremme demokratiske styresett og kapitalistisk ideologi.

På mange måter forblir disse motivasjonene relativt like i dag. Det å gi bistand handler fremdeles om et genuint ønske om å hjelpe dem som trenger det mest. Men det finnes i tillegg en rekke nasjonale egeninteresser som kan fremmes gjennom bistand.

En viktig årsak til at stater gir bistand er at det kan være med å fremme diplomatiske relasjoner og sikre gode økonomiske og politiske partnere rundt omkring i verden. Bistand er nemlig med å sikre et godt omdømme for giverlandet. I tillegg kan man ved å gi økonomisk bistand forhindre en stat fra å knytte tettere bånd til en konkurrerende stat.

Under Den kalde krigen ble bistandsmidler brukt strategisk av både USA og Sovjetunionen for å sikre seg innflytelse og gode relasjoner med statsledere i ulike deler av verden. Når vi i dag ser at Kina har blitt en stadig viktigere aktør innen bistand, pekes det gjerne på nettopp ønsket om innflytelse og tilgang til markeder som en viktig drivkraft bak bistandspolitikken.

Bistand kan også være et viktig verktøy for å bedre egen sikkerhet. Gjennom utviklingsbistanden – som tar sikte på sosial og økonomisk vekst i andre stater – kan man bidra til å bygge en tryggere, mer stabil og fredeligere verden. Dette er særlig relevant med tanke på å stabilisere såkalte sårbare stater, som er særlig utsatt for krig og konflikt.

Bistandsmidler kan også brukes til å bekjempe utfordringer som går på tvers av landegrenser – slik som for eksempel klimautfordringer samt radikalisering og terror. På den måten kommer bistanden til syvende og sist også giverlandet til gode.

Utfordringer

Det er flere konkrete utfordringer knyttet til bistandsarbeid. For det første kan det ofte være vanskelig å avgjøre om bistanden virker. Utvikling man ønsker å oppnå gjennom bistand – sosial og økonomisk utvikling, og aller helst at fattige land utvikles til å bli velstående og velutviklede samfunn – er avhengig av komplekse samfunnsprosesser.

Det er derfor vanskelig å avgjøre om spesifikke bistandsmidler var utslagsgivende i enhver positiv utvikling. Ofte kan man likevel spore effekten av enkelttiltak innen bistand – for eksempel antall jenter i et gitt land eller by som starter grunnskoleutdanning. Hva slags effekt dette får videre på samfunnet vil likevel være vanskeligere å bekrefte, ettersom dette avhenger av mange andre samfunnsfaktorer.

Infografikk som viser effektene av utdanning til jenter, blant annet færre barneeksteskap, færre tenåringsgraviditeter, og økonomisk vekst

Å sikre utdanning for jenter kan ha store positive ringvirkninger. Foto: Norad (CC BY-NC-ND 2.0).

I tillegg kan det være vanskelig å sikre at bistanden når fram til dem som faktisk trenger den. I land som preges av korrupte politiske systemer, kan bistandspenger ofte bare være med å forverre problemet og ikke bidra til utvikling som faktisk kommer befolkningen til gode.

Det er også et velkjent problem at bistandspenger kan være med å styrke autoritære ledere. Giverlandene trenger et kontaktpunkt i lokalsamfunnet man ønsker å hjelpe, og i de fleste tilfeller vil det naturlige kontaktpunktet være lokale eller nasjonale ledere – ofte ikke demokratiske valgte. Dette gjør disse udemokratiske lederne mer viktige for lokalsamfunnet, og er dermed med på å styrke deres posisjon. Dette problemet kan imidlertid i stor grad løses ved å gi bistand gjennom multilaterale organisasjoner som FN.

En annen negativ effekt er mangelen på koordinering blant bistandsgivere. Til tross for at det å ha mange bistandsgivere er positivt, fører det også til et enormt press på statsadministrasjonen i mottakerlandet, som må forholde seg til mange ulike bistandsordninger og offisielle besøk fra giverne. Dette kan ta fokus vekk fra andre viktige samfunnsoppgaver. Dette er en viktig årsak til at bistand i større grad kanaliseres gjennom multilaterale organisasjoner i dag.

En eske der Verdens matvareprograms logo er stemplet. I bakgrunnen ses mennesker som leverer esker videre

Verdens matvareprogram (WFP) var en av de multilaterale mottakerne av norsk bistand i 2020. Foto: UN Photo/Logan Abassi (CC BY-NC-ND 2.0).

Norsk bistand

Norsk bistand til utvikling har en historie tilbake til 1952, da Norge startet et utviklingsprosjekt i India i samarbeid med indiske myndigheter og FN. Siden da har utviklingshjelpen blitt stadig utvidet, og i dag anses Norge som en viktig aktør innen utviklingsbistand. Norsk bistand til utvikling har årlig utgjort omtrent 1 % av bruttonasjonalinntekt, noe som gjør Norge til en stor donor i internasjonal sammenheng.

Ifølge Norad – Direktoratet for utviklingssamarbeid – skal den norske utviklingspolitikken bidra til økt demokratisering, vektlegging av de universelle menneskerettighetene og støtte tiltak som kan få mennesker ut av fattigdom. Agenda 2030 og FNs bærekraftsmål danner plattformen for utviklingspolitikken.

Norsk bistand følger trenden med å gi en større andel av bistanden gjennom multilaterale organisasjoner som FN og Verdensbanken. I 2020 gikk 59.4 % av bistanden til multilaterale organisasjoner. Nødhjelp stod for 11.2 % av bistanden, mens resten gikk til utviklingsbistand, samt administrasjonskostander.

De siste årene har Syria vært det landet som mottar mest norsk bistand. Blant de andre landene som mottok mest bistand fra Norge i 2020 var Afghanistan, Etiopia, Sør-Sudan og Palestina.

Syriske flyktninger står tett sammen i kø på grensen til Libanon.

Borgerkrigen i Syria har ført millioner av mennesker på flukt, og skapt et enormt behov for nødhjelp og humanitær bistand. Foto: M. Hofer/UNHCR/Flickr, (CC BY-NC 4.0).

Bistand

Test dine kunnskaper om temaet bistand!

Relevante temaer:

Drøftningsoppgaver

  1. Mange av landene i verden som mottar mest internasjonal bistand, er også land som mangler demokratiske styresett og som er særlig utsatt for korrupsjon. Diskuter utfordringene med å gi bistand til stater som ikke er demokratiske og der korrupsjon er utbredt.
  2. Målet for norsk bistand er å avskaffe fattigdom. Dersom du var Norges utviklingsminister – det vil si at du har ansvar for Norges utviklingspolitiske arbeid – hvilket tema ville du satt som hovedprioritering for å nå dette målet? Få inspirasjon til ulike tema på Norad sin nettside.
  3. Bistand er noe vi gjerne tenker på som en solidaritetshandling – altså noe stater gjør for å gjøre verden til et bedre sted for alle. Likevel har bistand i større grad blitt anerkjent som et viktig virkemiddel i utenrikspolitikken. Diskuter om det er problematisk at bistandsmidler brukes til å oppnå egeninteresser.
  4. Kritikere av bistand hevder at bistand kun er en ny form for kolonialisering, fordi det gjør sårbare og fattige stater avhengig av rike stater. Diskuter om bistand kan være en form for «nykolonialisering».

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.