Ny eskalering mellom Ukraina og Russland

De siste to uker har Russland stasjonert flere styrker nordøst for Ukraina og Krim-halvøya enn noen gang siden annekteringen i 2014. Planlegger Russland en invasjon eller er det kun øvelser?

President Volodomyr Zelenskij møter soldater i Donbass, bil i bakgrunnen.
Ukrainas president Volodomyr Zelenskij besøker troppene i Donass, 9. april 2021. Foto: The Presidential Office of Ukraine (CC BY 4.0)

Krigen i Øst-Ukraina har pågått siden våren 2014. Etter at russisk-støttede separatister tok kontroll over regionen Donbass øst i Ukraina har krigen gått i bølger med flere forsøk på våpenhviler. Med nylige brudd på våpenhvilen og flere døde på begge sider, utspiller det seg nå en ordkrig om hvem som er ansvarlige.

Hvorfor nå?

Ukrainas president Vladimir Zelenskij har den siste tiden gjennomført flere tiltak som bringer landet nærmere Vesten. I tillegg har presidenten iverksatt sanksjoner som har rammet de Putin-vennlige oligarkene i landet. En presidentordre markerte i begynnelsen av februar starten på 5 år med sanksjoner mot et ukrainsk parlamentsmedlem og 8 private selskaper. Ordren kommer på bakgrunn av en lov fra 2014 som gir myndigheten mulighet til å sanksjonere mot mennesker og grupper som er involvert i aktiviteter som kan true nasjonale interesser og sikkerhet. 

En av disse er Viktor Medvedtsjuk, som lenge har vært en av de viktigste pådriverne for at Ukraina skal knytte seg nærmere Russland. Ukrainske myndigheter har blant annet stengt ned hans tre pro-russiske TV-kanaler. Putin er i tillegg gudfar for Medvedtsjuks yngste datter. Disse innskrenkingene har skapt uro både internt og internasjonalt for at Ukraina ytterligere skal begrense ytringsfrihet og den frie pressen. 

På toppen av dette kommer økte spenninger mellom Ukraina og Russland. Det er stadig skuddveksling i Donbass og Ukraina holder en hardere linje overfor Russland. Samtidig knytter Ukraina seg mer mot blant annet Storbritannia og USA med felles militærøvelser. 

Fredag 16. april ble en ukrainsk diplomat, en konsul i St. Petersburg anholdt av den russiske sikkerhetstjenesten FSB. Arrestasjonen skjedde angivelig etter at diplomaten møtte en russisk statsborger for å motta hemmelig informasjon. Det er ikke første gang russiske myndigheter arresterer ukrainske statsborgere for spionasje, men å anholde en diplomat er sjeldnere kost. Ukrainske myndigheter kritiserte Russland for bruddet på diplomatiske konvensjoner og svarte med å utvise en russisk diplomat fra ambassaden i Kiev.

Økning i russisk øvelsesaktivitet

Etter en periode med lav aktivitet etter Sovjetunionens fall, holdes det nå ofte øvelser i området. Allikevel er de siste ukers forflyttinger av styrker større enn noe man har sett på lenge. Aktiviteten går imidlertid ikke overens med det vanlige øvelsesmønsteret til russerne. Russiske myndigheter har meldt at det skal foregå over 4000 øvelser i april. En uttalelse som først kom etter at mediene begynte å rapportere om forflytningene av tropper. Stridsvogner, artilleri og soldater har blitt flyttet over lange avstander og enkelte avdelinger er flyttet helt fra Sibir.

Kart over Azorhavet og Svartehavet
Kart over Azovhavet og Svartehavet. Foto: NormanEinstein/Amirki/Ida Scott/Wikimedia Commons (CC BY SA 3.0)

Josep Borrell, leder for EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk, uttalte mandag 19. april at over 100.000 russiske tropper er stasjonert i nærheten av Ukraina. Det hvite hus har sagt at det ikke har vært flere større russiske styrker i området siden 2014. tillegg har Russland flyttet flere skip og landgangsfartøy til Svartehavet utenfor Krim.

15. april meldte det Ukrainske utenriksdepartementet at Russland har stengt Kertsjstredet i Svartehavet for ukrainske og utenlandske krigsskip, i tillegg til statlig eide skip. Ifølge internasjonale har russerne planer om å opprettholde blokaden i seks måneder. Stredet ligger mellom Krim-halvøya og Russland, og er inngangsporten til Azovhavet. Ukrainske myndigheter mister da muligheten til å støtte styrkene sine ved frontlinjen i Donbass fra Svartehavet.

Støtte til Ukraina

Langfredag uttalte USAs president Joe Biden i en telefonsamtale til Zelenskij at Ukraina aldri vil stå alene i møtet med russisk aggresjon. De siste dagene har både Storbritannias statsminister, Boris Johnson, og leder for EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk, Josep Borrell, uttrykt støtte til Ukraina.

10. april besøkte president Zelenskij Tyrkia og president Erdogan i Istanbul. NATO-landet Tyrkia har samarbeidet tett med Russland de senere årene, men vært kritisk til annekteringen av Krim og Russlands handlinger i Donbass. På en pressekonferanse i etterkant av møtet la de to presidentene vekt på at de ser likt på truslene rundt Svartehavet, og at de hadde diskuterte hvordan de sammen kan møte truslene. Ukraina og Tyrkia brukte også møtet til å opprette en plattform mellom de to landenes utenriks- og forsvarsministre for å diskutere samarbeid innen forsvarsindustrien.

Utenriksministerne fra Estland, Latvia og Litauen ankom Ukraina torsdag 15. april for å vise solidaritet og støtte til landet.

Dialog mellom USA og Russland

I lys av president Bidens uttalelser, hevet USAs European Command for to uker siden trusselnivået til det høyeste nivået. Alle styrker i regionen ble dermed satt i forhøyet beredskap. Det ble først meldt at to amerikanske krigsskip skulle seile inn i Svartehavet. Nå har sitasjonen derimot snudd.

I en telefonsamtale mellom USAs president Joe Biden og Putin den 13. april ønsket den amerikanske presidenten dialog med Russland. Han inviterte derfor til ett møte mellom de to presidentene. Som følge av pandemien blir møte digitalt, og vil etter alt å dømme bli gjennomført i løpet av de neste månedene.

Konflikten utspiller seg på sosiale medier

Den Moskva-baserte gruppen Conflict Intelligence Team (CIT) har funnet over 150 videoer, mange fra det sosiale mediet TikTok, som angivelig viser forflyttingen av styrker mot Ukraina. CIT omtales av internasjonale medier som en uavhengig blogg som benytter åpne kilder for å avdekke aktiviteten til det russiske militæret. Talsmann for CIT, Ruslan Leviev, sier til Washington Post at det virker som om det russiske forsvarsdepartementet ønsker at dette skal filmes.

Skjermdump fra TikTok video som viser ett tog med russiske pansrede kjøretøy.
Conflict Intelligence Team (CIT) har publisert en rekke videoer som angivelig viser russiske styrker på vei mot Ukrainas grenser. Her ser dere skjermdump fra en av videoene som CIT har funnet. Foto: Skjermdump fra TikTok / legkoi_poxodkoi.

Hva ønsker Russland å oppnå?

En stor gruppe menn i uniform, ute, det er gress på bakken
De såkalte «små grønne mennene» under Krim-krisen. Foto: Anton Holoborodko (CC BY-SA 3.0).

Det store spørsmålet er nå hva som er Russlands motiv for den militære offensiven. Drar seg mot en større krig i Ukraina? Eller ønsker russerne primært å vise støtte til den pro-russiske delen av den ukrainske befolkningen? Seniorforsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt Tor Bukkvoll skriver at det sannsynligvis handler om å vise makt og «å rasle med sablene».

Da Russland annekterte Krim i 2014 kom det overraskende på Ukraina. Det skjedde i stor grad ved bruk av hybride virkemidler, eksempelvis med irregulære styrker, cyberangrep og diplomatiske pressmidler. Særlig mye oppmerksomhet fikk de «små grønne mennene»: soldater uten kjennetegn, som visste seg å være irregulære russiske soldater. At Russland nå skal vise frem styrkene sine før en invasjon virker derfor lite sannsynlig.

Russiske myndigheter har imidlertid selv sagt at styrkene er utplassert som svar på provokasjoner fra Kiev etter at Ukraina gjentatte ganger har brutt våpenhvilen. Til tross for at de russiske styrkene er større i omfang enn på flere år, er ikke styrkene store nok for en fullskala krig. En invasjon virker derfor ikke sannsynlig på det nåværende tidspunkt. 

Det kan dermed handle om at Russland ønsker å vise styrke overfor Vesten generelt. Forholdet med NATO, EU og USA har siden 2014 vært anspent, og de siste tids hendelser kan derfor stille seg i rekken av russisk maktfremvisning. I tillegg kan styrkeøkningen sees i lys av tvangsdiplomati. Ved å stasjonere store styrker rett ved Ukraina kan det fra russisk side sees som et sterkere kort ved forhandlingsbordet. Spørsmålet er om det kommende møte med USAs president vil forbedre eller forverre situasjonen.

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.