Kan Joe Biden forene USA?

Presidentvalget i USA i november ble omsider avgjort den 7. november 2020 etter en langtrukken opptelling. Etter nok et nervepirrende valg i Georgia får demokratene også flertall i Kongressen. Men hva kan vi egentlig forvente av demokratene med Joe Biden i spissen de neste fire årene?

Biden går gjennom balustraden i Det hvite hus med mapper under armen
Foto: Official White House Photo/Adam Schultz (US government works).

Tirsdag den 3. november 2020 gikk det amerikanske folk til valgurnene. Det kompliserte amerikanske valgsystemet gjorde opptellingen av stemmene nervepirrende og dels forvirrende. Store deler av verden pustet imidlertid lettet ut den 7. november, da valgresultatet i USA omsider var klart.

I fire år var forretningsmannen og reality-stjernen Donald Trump verdens mektigste mann. Gjennomgående har han blitt beskrevet som et internasjonalt uromoment. Trump sin utenrikspolitikk skapte mye frustrasjon og ustabilitet globalt. Siden han kom til makten i 2017 med slagordet «America first», meldte han blant annet USA ut av internasjonale avtaler, skapte usikkerhet rundt NATO-paktens artikkel 5 og førte handelskrig mot Kina.

Joe Biden, som overtok presidentembete den 20. januar 2021, får en stor oppgave med å reversere Trumps utenrikspolitikk. Den største oppgaven vil imidlertid være å forene et svært polarisert USA.

Et dypt splittet USA

Biden sverger på Bibelen foran en folkemengde ved Det hvite hus.
Joe Biden tas i ed som president den 20. januar 2021. Foto: Official White House Photo/Chuck Kennedy (US government work).

Biden slo alle rekorder og er med sine over 81 millioner stemmer den presidentkandidaten i amerikansk historie som har fått flest stemmer. Til tross for dette overtok han lederrollen i Amerikas forente stater i en tid hvor landet er alt annet enn forent. I talen han holdt da seieren var klar, lovet Biden å samle amerikanerne og å være president for hele USA. Dette budskapet ble gjentatt under innsettelsestalen.

Joe Biden vil gjennomføre tiltak for å jevne ut sosiale forskjeller og bekjempe raseforskjeller i rettssystemet. Jobben med å samle USA er i midlertidig lettere sagt enn gjort. Valgresultatet viser at amerikanerne er mer eller mindre delt på midten. I underkant av halvparten av stemmeberettigete er skuffet over utfallet av valget i USA. Befolkningen er polarisert når det gjelder temaer som innvandring, politivold, våpenlover og helseforsikring – for ikke å snakke om hvordan den pågående pandemien skal håndteres.

Den politiske polariseringen i det amerikanske samfunnet økte med Donald Trump som president. Gjennom blant annet Twitter-meldinger kom han stadig med «alternative fakta», og skapte forvirring og uenigheter om hva som var sant og hva som var falske nyheter.

Trump sår tvil om valgresultatet

Den tidligere presidenten, som lenge sådde tvil om han frivillig ville gi fra seg makten, helte bensin på bålet da han hevdet resultatet var basert på valgjuks. Ifølge USAs valgkommisjon, som er et uavhengig og politisk nøytralt organ, foreligger det ingen bevis for valgjuks. Til tross for dette, har president Trump hverken godkjent valgresultatet eller anerkjent Biden som vinner. Trump har heller utropt seg selv som vinner, og hevdet at demokratene har stjålet stemmer.

Både republikanere og demokrater har sagt at slike påstander er med på å undergrave demokratiet og innbyggernes tillit til de demokratiske institusjonene. Dette var blant annet tydelig i uttalelsen til lederen for USAs valgkommisjon, Ellen Weintraub, hvor hun regelrett ba Trump slutte å spre løgner og konspirasjonsteorier.

Trump-kampanjen saksøkte flere delstater der de mente det hadde foregått valgjuks. Pennsylvania avviste søksmålet, og omtalte det som grunnløst og spekulativt. Tilsvarende krevde presidenten en tredje stemmetelling i delstaten Georgia, der valgresultatet var svært jevnt. Dette ble også avvist fra føderalt hold.

Angrepet på Capitol

Mot slutten av november fikk USAs påtroppende president Joe Biden klarsignal fra det føderale organet General Services Administration (GSA) til å begynne den formelle overgangsperioden før maktovertakelsen.

Donald Trump ga dermed grønt lyst for at overgangsperioden kunne starte. Mange mente dette var det nærmeste man ville komme en aksept for valgnederlaget fra den avtroppende presidentens side. Trump fortsatte å tale til sine tilhengere om at demokratene hadde stjålet valget.

Under en tale for sine støttespillere den 6. januar 2021 sådde han tvil om valget ville bli godkjent av Kongressen samme kveld. Trump mente at hans visepresident, Michael Pence, kunne avslå valget om han ville, noe sistnevnte avkreftet. Flere tusen Trump-tilhengere fortsatte deretter mot Capitol Hill der Kongressen satt samlet. Hendelsene som fulgte sjokkerte hele verden.

Demonstrasjoner for Trump utenfor Kongressen.
Ildsinte Trump-supportere stormet den amerikanske kongressbygningen den 6 januar. Foto: Tyler Merbler (CC BY 2.0).

Demonstrantene tvang seg igjennom sperringene rundt kongressbygningene og noen av tok seg også inn i selve bygningene der lovgiverne satt samlet. Medlemmene av Kongressen ble evakuert. Det tok flere timer før situasjonen kom under kontroll, noe som først skjedde etter at nasjonalgarden ble satt inn. Fire personer mistet livet, inkludert en kvinne som ble skutt av politiet.

Under Joe Bidens innsettelsesseremoni den 20. januar var sikkerheten i hovedstaden derfor skjerpet langt over det normale. Seremonien gikk imidlertid fredelig for seg. I strid med årelange tradisjoner, valgte avtroppende president Trump å ikke delta på seremonien.

Koronapandemien

Joe Biden underskriver et dokument inne på Det ovale kontor med visepresident Kamala Harris til stede
President Biden underskrev to presidentordre angående helsetjenester den 28. januar 2021. Foto: Official White House Photo/Adam Schultz (US govenrment works).

Donald Trumps håndtering av pandemien møtte sterk kritikk, spesielt blant hans politiske motstandere. Med over 400 000 døde, har USA desidert flest koronarelaterte dødsfall i verden og ligger også høyt oppe på listen over land per innbygger. Kritikerne peker på det de mener var en manglende vilje hos Trump til å støtte forskning, samtidig som han ga støtte til konspirasjonsteorier, og ga uttalelser basert på feilinformasjon. Den tidligere presidenten mente også at USAs høye døds- og smittetall primært skyldtes at mange amerikanere ble testet.

En av Joe Bidens viktigste prioriteringer er å håndtere pandemien. Allerede første dag på kontoret, underskrev han en ordre om at man må bære munnbind i føderale bygninger. Biden har videre lovet å innføre gratis koronatester til alle amerikanere, gratis vaksine når den kommer, og styrking av test-sentre i alle delstater. Han har også ambisjoner om å vaksinere 100 millioner i løpet av sine første 100 dager som president. I tillegg har han lovet å øke sosialstøtten for at bedrifter og innbyggere skal overleve pandemien.

Gjeninnta lederposisjonen globalt

Joe Biden har lang utenrikspolitisk erfaring, og det forventes at han vil føre en tradisjonell og mer disiplinert amerikansk utenrikspolitikk enn sin forgjenger. Bidens rådgivere har uttalt at en betydelig del av demokratenes utenrikspolitikk vil være å rette opp det de mener er Trump-administrasjonens feilgrep.

Joe Biden står ved en talerstol ute kledd i blå skjorte.
Joe Biden under valgkampen. Foto: Michael Stokes/Wikimedia Commons (CC BY 2.0).

Biden har uttalt at han vil at USA igjen tar en lendende rolle i verden og at landet skal styrke og reparere forholdet til sine allierte. Det forventes at Biden vil normalisere allianseforholdene, og at USA igjen tar et aktivt lederskap i NATO.

Biden vil bygge opp igjen de internasjonale avtalene som president Trump har kritisert, forlatt eller truet med å ta USA ut av. Noe av det første han gjorde etter at han inntok Det hvite hus var å undertegne en ordre som slår fast at USA skal tre inn i Paris-avtalen igjen. Denne meldte Trump USA ut av i 2018. Han har også gjeninnmeldt landet i WHO. Biden har videre tatt til orde for å gjenopprette atomavtalen og forholdet med Iran. Han ønsker å få partnerne til forhandlingsbordet igjen, og ønsker å redde avtalen, gitt at Iran oppfyller sine forpliktelser. 

Demokratisk flertall

På mange måter gikk Biden til valg på at han rett og slett er et alternativ til Trump. Ved å vinne valget har han allerede gjort mye for sine velgere. Det forventes likevel at han skal reversere mye av Trumps politikk og samle landet, noe som vil bli krevende.

Hvor mye handlingsrom Biden ville få som president avhang imidlertid av sammensetningen i Kongressen. I Representantenes hus har det vært demokratisk flertall siden 2018, men i Senatet har republikanerne hatt flertall. Valget i november ga ikke noe klart resultat, ettersom delstaten Georgia måtte gjennomføre nyvalg da ingen av kandidatene fikk det nødvendige flertallet første runde.

Det var knyttet stor spenning til valget. Dersom begge de demokratiske kandidatene ble valgt ville det bety demokratisk flertall i hele Kongressen. Både demokratene og republikanerne la derfor ned enorme ressurser i valgkampen. Over en halv milliard ble brukt på å mobilisere velgerne. Sent den 6. januar norsk tid, ble det kjent at begge de demokratiske kandidatene ble valgt. For Joe Biden betyr det at han vil få mindre motstand med å innfri sine valgløfter.

Valgresultatet i Georgia ble, som i presidentvalget, svært tett. Både de republikanske og demokratiske kandidatene la mye vekt på valgets betydning for USAs fremtid, og resultat er enda et eksempel på hvor splittet landet er. De republikanske kandidatene spilte på følelsen av å bli etterlatt av en maktelite som ikke bryr seg, og støttet Trump i påstandene om at demokratene er for radikale i sin politikk. Flere mener imidlertid at Trump gjorde mer skade enn nytte gjennom sine kontroversielle påstander om valgfusk.

Å samle et splittet land

Biden har gjennom hele sin valgkamp tatt til orde for å skape et bedre samarbeidsklima på tvers av de to partiene. Med en lang fartstid i den amerikanske politikken, både gjennom 36 år i Senatet og som Obamas visepresident fra 2009 til 2017, har han mye erfaring med samarbeid på tvers av politiske skillelinjer. Likevel er USA kommet i en situasjon der det er stor avstand mellom demokratene og republikanerne. Det har blitt tradisjon for at opposisjonspartiet setter kjepper i hjulene for det regjerende parti.

Med en demokratisk president og et demokratisk flertall i Kongressen vil handlingsrommet være betydelig større, men mye vil bero på hvordan dette handlingsrommet brukes. Hendelsene på Capitol Hill den 6. januar kommer til å sette dype spor i det amerikanske demokratiet. Det gjenstår å se om Biden kan klare å samle landet og å lege sårene, eller om splittelsen i landet bare vil øke.

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.