En humanitær krise har den siste tiden bygget seg opp langs grensen mellom Polen og Belarus. Polen har erklært unntakstilstand langs grensen, mens EU har anklaget Belarus for å ha iscenesatt en migrantflom. Hva er bakteppet for krisen?
Siden begynnelsen av august 2021 har det dukket opp rapporter om en voksende migrantsituasjon ved grensen mellom Polen og Belarus. Tusenvis av mennesker har dukket opp med reisedokumenter utsendt av belarusiske reisebyråer. Ved grenseovergangen møter de væpnete soldater og ingen muligheter for å krysse over til Polen. Det samme skjer, riktignok i mindre målestokk, i Litauen og Latvia.
Brikker i et politisk spill
Mye tyder på at migrantene som nå sendes frem og tilbake mellom de østlige EU-landene er brikker i et politisk spill organisert av Belarus. Etter et omstridt valg i 2020 der den belarusiske presidenten Aleksandr Lukasjenko ble gjenvalgt, og lite tydet på at det hadde gått rettferdig for seg, opplevde Belarus å få flere sanksjoner fra EU, blant annet grunnet regimets håndtering av landets opposisjonelle. Både EU og USA mener nå at Belarus hevner seg mot Polen for disse sanksjonene.
Migrantene som blir flydd inn og levert til grensen for å krysse inn i EU kommer hovedsakelig fra Midtøsten, og skaper et moralsk dilemma for Polen, Latvia og Litauen. Enhver ny bølge av migranter har nemlig potensialet til å styrke argumentene til politikere og partier som er kritiske til økt migrasjon. Grensegjerdet som Polen har bygget kommer nok til å bli et hyppig mål for slik retorikk. I farvannet av dette forbereder EU og Storbritannia seg på en ny bølge med flyktninger fra Afghanistan, etter at Taliban tok kontrollen i Kabul.
Hybrid krigføring
Falske nyheter og konspirasjonsteorier er effektive virkemidler i krigføring, så vel som i fredstid. Et feilinformert nyhetsbilde kan som kjent ha store konsekvenser. I dette tilfellet kan det føre til en økning i fremmedfiendtlighet og en anti-EU følelse i liberale og åpne samfunn. Vi har allerede sett i både Sverige og Tyskland at migranter har blitt brukt av høyreekstreme grupper som en skyldebukk for langvarige samfunnsproblemer.
Artikkel 4, NATO-traktaten:
«Partene vil rådslå med hverandre når som helst en av dem mener at noen parts territoriale ukrenkelighet, politiske uavhengighet eller sikkerhet er truet.»
NATOs øverste politiske organ, kalt Det nordatlantiske råd, har omtalt Belarus’ bruk av migranter som en hybrid taktikk. Bruken av migranter som pressmiddel er en form for hybrid krigføring. I dette tilfellet tar det sikte på å destabilisere EUs og NATOs østgrenser. Samtidig vekker det spenninger i medlemsland, så vel som i allierte land. Slike spenninger ser vi allerede nå, mens verdenssamfunnet reagerer på krisen.
Ifølge den polske statsministeren Mateusz Morawiecki vil Polen, Litauen og Latvia snarlig be om en konsultasjon i NATO. Konsultasjonen vil angå artikkel 4 i NATO-traktaten. Å be om et artikkel 4-møte indikerer at landene mener deres territorielle integritet, politiske uavhengighet eller sikkerhet er truet. Samtidig med dette har Tysklands forbundskansler Angela Merkel bedt Russlands president Vladimir Putin om å gripe inn i krisen.
En større konflikt
Europeiske land har advart om at den stadig mer spente situasjonen ved grensen kan føre til en konflikt med Belarus. Både Norge, USA, Storbritannia og andre land i FNs sikkerhetsråd har fordømt Belarus’ behandling av menneskene som oppholder seg på grensen. Senest i går vedtok EU en femte sanksjonspakke mot Belarus, denne gang for å sette seg imot bruken av migranter i politisk hensikt.
Samtidig har Belarus’ viktigste støttespiller, Russland, sendt ut bombefly som kan ta atomvåpen på treningsoppdrag over Belarus. Gjennom et prosjekt som kalles «unionsstaten» har begge landene utvidet et samarbeid både militært, politisk og økonomisk. Siden Lukasjenko har antydet at han vil slutte å samarbeide med USA for å bekjempe handel med kjernefysiske materialer, er det derfor usannsynlig at Belarus tar i bruk sine taktikker uten godkjenning fra Moskva.
Virkningen av Lukasjenkos uttalelser er uklart, men det kan godt hende at Belarus, og muligens Russland, gjør denne migrantkrisen om til en annen fasett av hybrid krigføring mot Europa. I så fall er det uklokt å vente på mer vold før vestlige allierte blir bedt om å ta avgjørende grep.