Storpolitisk spill mellom Polen og Hviterussland

En humanitær krise har den siste tiden bygget seg opp langs grensen mellom Polen og Hviterussland. Polen har erklært unntakstilstand langs grensen, mens EU har anklaget Hviterussland for å ha iscenesatt en migrantflom. Hva er bakteppet for krisen?

På grensen mellom Polen og Hviterussland står soldater på den ene siden, og migranter på den andre. Foto: Irek Dorozanski / DWOT (CC BY-NC-ND 2.0).

Siden begynnelsen av august 2021 har det dukket opp rapporter om en voksende migrantsituasjon ved grensen mellom Polen og Hviterussland. Tusenvis av mennesker har dukket opp med reisedokumenter utsendt av hviterussiske reisebyråer. Ved grenseovergangen møter de væpnete soldater og ingen muligheter for å krysse over til Polen. Det samme skjer, riktignok i mindre målestokk, i Litauen og Latvia.

Brikker i et politisk spill

Mye tyder på at migrantene som nå sendes frem og tilbake mellom de østlige EU-landene er brikker i et politisk spill organisert av Hviterussland. Etter et omstridt valg i 2020 der den hviterussiske presidenten Aleksandr Lukasjenko ble gjenvalgt, og lite tydet på at det hadde gått rettferdig for seg, opplevde Hviterussland å få flere sanksjoner fra EU, blant annet grunnet regimets håndtering av landets opposisjonelle. Både EU og USA mener nå at Hviterussland hevner seg mot Polen for disse sanksjonene.

Slik er situasjonen på grensen mellom Polen og Hviterussland. Foto: Irek Dorozanski / DWOT (CC BY-NC-ND 2.0).

Migrantene som blir flydd inn og levert til grensen for å krysse inn i EU kommer hovedsakelig fra Midtøsten, og skaper et moralsk dilemma for Polen, Latvia og Litauen. Enhver ny bølge av migranter har nemlig potensialet til å styrke argumentene til politikere og partier som er kritiske til økt migrasjon. Grensegjerdet som Polen har bygget kommer nok til å bli et hyppig mål for slik retorikk. I farvannet av dette forbereder EU og Storbritannia seg på en ny bølge med flyktninger fra Afghanistan, etter at Taliban tok kontrollen i Kabul.

Hybrid krigføring

Falske nyheter og konspirasjonsteorier er effektive virkemidler i krigføring, så vel som i fredstid. Et feilinformert nyhetsbilde kan som kjent ha store konsekvenser. I dette tilfellet kan det føre til en økning i fremmedfiendtlighet og en anti-EU følelse i liberale og åpne samfunn. Vi har allerede sett i både Sverige og Tyskland at migranter har blitt brukt av høyreekstreme grupper som en skyldebukk for langvarige samfunnsproblemer.

Artikkel 4, NATO-traktaten:

«Partene vil rådslå med hverandre når som helst en av dem mener at noen parts territoriale ukrenkelighet, politiske uavhengighet eller sikkerhet er truet.»

NATOs øverste politiske organ, kalt Det nordatlantiske råd, har omtalt Hviterusslands bruk av migranter som en hybrid taktikk. Bruken av migranter som pressmiddel er en form for hybrid krigføring. I dette tilfellet tar det sikte på å destabilisere EUs og NATOs østgrenser. Samtidig vekker det spenninger i medlemsland, så vel som i allierte land. Slike spenninger ser vi allerede nå, mens verdenssamfunnet reagerer på krisen.

Ifølge den polske statsministeren Mateusz Morawiecki vil Polen, Litauen og Latvia snarlig be om en konsultasjon i NATO. Konsultasjonen vil angå artikkel 4 i NATO-traktaten. Å be om et artikkel 4-møte indikerer at landene mener deres territorielle integritet, politiske uavhengighet eller sikkerhet er truet. Samtidig med dette har Tysklands forbundskansler Angela Merkel bedt Russlands president Vladimir Putin om å gripe inn i krisen.

En større konflikt

Europeiske land har advart om at den stadig mer spente situasjonen ved grensen kan føre til en konflikt med Hviterussland. Både Norge, USA, Storbritannia og andre land i FNs sikkerhetsråd har fordømt Hviterusslands behandling av menneskene som oppholder seg på grensen. Senest i går vedtok EU en femte sanksjonspakke mot Hviterussland, denne gang for å sette seg imot bruken av migranter i politisk hensikt.

Putin og Lukasjenko står nære hverandre, og smiler under et håndtrykk.
Aleksandr Lukasjenko og Vladimir Putin står nære hverandre. Foto: President of Russia/Kremlin.ru (CC BY 4.0).

Samtidig har Hviterusslands viktigste støttespiller, Russland, sendt ut bombefly som kan ta atomvåpen på treningsoppdrag over Hviterussland. Gjennom et prosjekt som kalles «unionsstaten» har begge landene utvidet et samarbeid både militært, politisk og økonomisk. Siden Lukasjenko har antydet at han vil slutte å samarbeide med USA for å bekjempe handel med kjernefysiske materialer, er det derfor usannsynlig at Hviterussland tar i bruk sine taktikker uten godkjenning fra Moskva.

Virkningen av Lukasjenkos uttalelser er uklart, men det kan godt hende at Hviterussland, og muligens Russland, gjør denne migrantkrisen om til en annen fasett av hybrid krigføring mot Europa. I så fall er det uklokt å vente på mer vold før vestlige allierte blir bedt om å ta avgjørende grep.

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.