Voldelige demonstrasjoner i Colombia

Colombia er inne i sin andre måned med demonstrasjoner. Disse retter seg mot presidenten, myndighetenes politikk og politivold, men speiler også større spenninger i samfunnet.

Politibil står i brann og er nedtagget
Siden 28. april 2021 har det pågått store demonstrasjoner mot president Ivan Duque i Colombia. Foto: Oxi.Ap / Flickr (CC BY 2.0).

Colombia

  • Befolkning: 51 millioner
  • Hovedstad: Bogota
  • Statsoverhode: president Ivan Duque
  • Befolkning: 58 % mestiser (blanding av europeere og urfolk), 14 % blanding av europeere og afrikanere, 20 % hvite, 4 % svarte, 1 % urfolk

Historie

  • Kolonisert av Spania
  • Uavhengighet i 1819
  • Konflikt mellom liberale og konservative førte til borgerkrigen kalt «La Violencia» (1948-1957)
  • FARC- og ELN-geriljaen har sine røtter i denne konflikten
  • 1980- og 1990-tallet var også preget av krigen mellom mektige narkotikakarteller og myndighetene
  • I 2016 inngikk myndighetene en historisk fredsavtale med FARC. Forhandlinger med ELN pågår fremdeles

Samtidig som Colombia står midt oppi den hittil dødeligste bølgen av koronapandemien, er landet rammet av utstrakte demonstrasjoner mot myndighetene. Minst 49 mennesker har så langt mistet livet, og i landets nest største by ble det meldt om krigslignende tilstander forrige helg etter at soldater ble sendt inn for å håndtere situasjonen. Flere frykter nå at landet igjen kan kastes ut i borgerkrig.

Hva utløste demonstrasjonene?

Det som opprinnelig drev demonstranter ut i Colombias gater i slutten av april, var forslaget om en kontroversiell skattereform. President Ivan Duque mente reformen var helt nødvendig for å bekjempe den pågående økonomiske krisen i landet. I 2020 falt bruttonasjonalprodukt med hele 6.8%, noe pandemien får mye av skylden for.

Reformen ville imidlertid føre til økt inntektsskatt og økte skatter på flere sentrale varer, slik som egg, melk og drivstoff. Dette falt ikke i god jord hos en allerede presset befolkning. Som følge av pandemien har andelen fattige i landet økt fra 36 % til 42 %, og i tillegg har arbeidsledighet eksplodert. Ifølge FN har 6,7 millioner colombianere behov for humanitærhjelp og landet er et av de mest størst økonomisk ulikhet i Latin-Amerika.

Mange fryktet skattereformen ville føre enda flere colombianere ut i fattigdom. Demonstrasjonene fikk derfor stor støtte også blant middelklassen. Til tross for at president Duque etter kun fire dager ga etter for presset og annonserte at skattereformen ble lagt på is, har demonstrasjonene fortsatt.

En gate fullpakket med mennesker som går vekk fra kameraet. Flere veiver med colombianske flagg
Store demonstrasjoner i flere av Colombias største byer. Foto: Oxi.Ap / Flickr (CC BY 2.0).

Eskalering

Gjennom hele mai har demonstrasjonene vedvart i Colombias største byer. Disse har nå utviklet seg til en generell demonstrasjon mot Duques regime, som tar opp igjen tråden fra en protestbevegelse som startet allerede i 2019.

Bakgrunnen for protestene er et lappeteppe av ulike krav og beskyldninger mot myndighetene. Et fellestrekk for flere av dem er at de har bakgrunn i utstrakt fattigdom og ulikhet – temaer som forener en befolkning som ellers er dypt splittet, blant annet i spørsmålet om fredsavtalen med geriljagruppen FARC fra 2016. Blant de mest sentrale kravene til demonstrantene er lovfestet minstelønn, gratis utdanning og bedre kår for landets urbefolkning.

Bilde av politi kledd i svarte uniformer med synlig ekstra beskyttelse og hjelm.
Avviklingen av Colombias opprørspoliti har blitt et viktig krav for demonstrantene. Foto: Ronald Dueñas / Flickr (CC BY-NC-SA 2.0).

En viktig drivkraft i demonstrasjonene har også vært opprørspolitiets maktbruk mot demonstrantene. Minst 49 mennesker, inkludert to politimenn, har så langt mistet livet i sammenstøt mellom demonstranter og politi. I tillegg har tusenvis blitt skadet. Opprørspolitiets maktbruk i møte med demonstrantene har høstet sterk internasjonal kritikk.

FNs høykommissær for menneskerettigheter har i en uttalelse sagt at de er sjokkert over maktbruken og er bekymret over eskaleringen av situasjonen i Colombia. Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide har også uttrykt dyp bekymring over situasjonen. Duque hevder på sin side at tidligere geriljasoldater har infiltrert demonstrasjonene, og at disse står bak mye av volden.

Dette er ikke første gang oppmerksomhet rettes mot det colombianske opprørspolitiet. Flere store demonstrasjoner har forekommet de siste årene som følge av politivold som har ført til dødsfall. Opposisjonen mot opprørspolitiet har derfor blitt et sentralt samlingspunkt for demonstrantene, som nå krever at hele institusjonen oppløses.

Fredsavtalen skaper spenninger

FARC

  • Venstreorientert geriljaorganisasjon
  • Startet en væpnet kamp mot de colombianske myndighetene i 1964
  • Mål: landreform og bekjempelse av ulikhet
  • Gjennomførte blant annet væpnede angrep, kidnappinger og sabotasje.
  • Kontrollerte store deler av landet
  • Skaffet seg betydelig inntekter fra produksjon og smugling av kokain
  • Ble betegnet som terrororganisasjon av blant annet USA og EU

Implementeringen av fredsavtalen med FARC-geriljaen fra 2016 ulmer også i bakgrunnen av den pågående konflikten. Fredsavtalen skulle få en slutt på flere tiår med væpnet konflikt i Colombia. Den hadde tatt livet av mer enn 220 000 mennesker og drevet seks millioner på flukt. Avtalen gikk ut på at FARC-geriljaen skulle legge ned sine våpen i bytte mot at myndighetene skulle gjennomføre en jordreform, endre strategi i kampen mot narkotika og styrke innsatsen i deler av landet som i stor grad hadde vært overlatt til seg selv. I tillegg skulle ofre for konflikten få kompensasjon.

Fredsavtalen som ga daværende president Juan Manuel Santos Nobels fredspris, var imidlertid kontroversiell. Mange colombianere var særlig kritiske til at FARC-medlemmer som tilsto sine forbrytelser – inkludert alvorlige forbrytelser mot menneskeheten – skulle kunne slippe unna med samfunnstjeneste i stedet for fengsel. At FARC skulle anerkjennes som et politisk parti og sikres ti representanter i nasjonalforsamlingen fram til 2026 skapte også misnøye. I en folkeavstemning ble fredsavtalen avvist med en knapp majoritet.

To unge kvinner i militæruniform og våpen
Kvinnelige FARC-soldater. Foto: Silvia Andrea Moreno/Flickr (CC BY-ND 2.0)

Demobilisering av FARC-soldater kom likevel raskt i gang, men ellers har implementeringen av fredsavtalen gått sakte. Dette har særlig vært tilfellet etter at den konservative motstanderen av fredsavtalen Ivan Duque ble president 2018. Kritikere mener Duque ikke har opprettholdt myndighetenes del av avtalen, da særlig med tanke på å reintegrere tidligere geriljasoldater i samfunnet. Spørsmålet om jordreform har heller ikke blitt avklart.

Dette er med på å forsterke kritikken mot Duque. Særlig i lys av at flere FARC-soldater nå igjen har tatt til våpen. I 2020 økte voldsnivået betydelig på den colombianske landsbygda, og særlig i områder bebodd av fattige bønder og urfolk. 20 urfolksledere har siden nyttår blitt drept av FARC eller andre væpnede grupper. Dette har ført til at urfolk har blitt en sentral del av demonstrasjonene.

Forsoning eller konflikt?

Nærbilde av Duque som snakker i en mikrofon på et podium.
President Ivan Duque. Foto: Crozet / Pouteau / Flickr (CC BY-NC-ND 2.0).

Forsøk på dialog har så langt ikke ledet noen vei. Duque har vært tydelig på at demonstrantenes krav om å avvikle opprørspolitiet ikke vil bli imøtekommet. At presidenten forrige helg valgte å sette inn soldater for å håndtere demonstrasjonene i byen Cali, som har blitt sentrum for protestbevegelsen, tyder på at konfliktnivået kan være i ferd med å eskalere.

For et land som har vært preget av blodig konflikt store deler av sin moderne historie, skaper dagens situasjon bekymring både blant colombianere og det internasjonale samfunnet. Likevel vil nok ikke konfliktnivået senkes før innbyggerne føler seg hørt. Dette vil kreve store samfunnsmessige endringer. Kanskje vil neste års presidentvalg bane vei for nettopp dette.

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.