Ikke alle omveltninger er voldelige. Med Nellikrevolusjonen den 25. april 1974 gikk Portugal fra diktatur til demokrati uten tap av menneskeliv.
Vel, nesten da. Det gikk faktisk tre liv den dagen, men det kom av at en tribune kollapset i Lisboa og folk falt ned. Ingen skudd ble løsnet i denne revolusjonen, som ble startet av de militære, men som snart utviklet seg til rene folkefesten.
Hvorfor heter det Nellikrevolusjonen?
Portugal, som på den tiden var en autoritær fascistisk stat og kolonimakt som utkjempet en rekke parallelle kolonikriger, opplevde en stor grad av krigstrøtthet i befolkningen. Ikke minst var grensen nådd blant de militære styrkene og deres familier.
Et militærkupp ble iverksatt. Sivilbefolkningen tok til gatene med blomster. Røde nelliker – Portugals nasjonalblomst – ble overrakt soldatene og stukket i geværløpene. Diktaturets fall var et faktum.
Portugals historie
En lang og stolt sjøfartshistorie hadde gjort Portugal til et velstående kongedømme. 1800-tallet var ustabilt, og landet ble etter hvert underlagt både spanske og franske kongefamilier. I 1910 var imidlertid monarkiets dager forbi, og tiden etterpå var preget av mye politisk uro. Under første verdenskrig var landet nøytralt, men etter at England beslagla en rekke tyske fartøyer fra portugisiske havner erklærte Tyskland krig også mot Portugal.
Krigen spredte seg også til koloniene. Portugal var en relativt stor kolonimakt. Landet var og er stolt av sine mange oppdagelsesreisende, som Vasco da Gama, Pedro Álvares Cabral og flere andre. Posisjonen som kolonimakt ble sett som en naturlig følge av denne rollen.
Det sørlige Angola og det nordlige Mosambik grenset til tyske kolonier og ble okkupert. Etter første verdenskrig opplevde Portugal dårlige år, og mange portugisere emigrerte til Angola. Dette var ikke spesielt populært hos lokalbefolkningen.
Militærkupp og kolonikriger
I 1926 ble det begått et militærkupp, og Oscar Carmona ble satt inn som president.
I 1932 kom Antonio Oliveira Salazar til makten. Han ble sittende som statsminister og de facto leder av landet fram til han fikk et hjerneslag i 1968. Den nye grunnloven la rammene for den nye staten. Den skulle bygges på konservative, autoritære prinsipper under mottoet «Gud, fedreland og familie». Og i praksis gjorde den altså statsministeren til den faktiske og totalitære lederen av landet.
Salazar var en stridslysten statsleder. Flere kriger brøt ut i de portugisiske koloniene, og Angola, Guinea-Bissau og Mosambik kjempet alle for sin selvstendighet. Salazar hadde lite lyst til å gi slipp på koloniene sine, og de blodige krigene varte i 13 år. Hele 90% av den yngre mannlige befolkningen blir mobilisert for å kjempe i krigene. Men portugiserne kjempet på vikende front, og når Salazar blir syk og trer tilbake i 1968 er det duket for endring.
Opptakten til Nellikrevolusjonen
Krigstrøttheten hadde preget Portugals befolkning utover 60-tallet. At økonomien var dårlig gjorde ikke situasjonen bedre. Etter at Salazar trakk seg tilbake i 1968 overtok Marcelo Caetano statsministerposten. Han fortsatte langt på vei sin forgjengers politikk, men hadde ikke samme posisjon hos folket.
I 1974 ble revolusjonen initiert av hær-veteraner fra krigen i Guinea-Bissau. Tidlig om morgenen den 25. april okkuperte de sentrale punkt i Lisboa og styrtet dermed regimet. Caetano flyktet til Madeira og videre til Brasil. Utover formiddagen ble den «nasjonale frihetsjuntaen», som bevegelsen ble kalt, møtt med stor begeistring av det portugisiske folket. Med nelliker i geværpipene sto de som garantister for en demokratisk utvikling. Allerede i 1975 fikk de portugisiske koloniene sin selvstendighet, og i 1976 fikk Portugal sin første demokratiske forfatning.
Og i dag – den 25. april 2024 – feirer altså republikken sitt 50-års jubileum som et stabilt og vestvendt demokrati.