Surinam: store kriser i et lite land

Surinam er et av Sør-Amerikas minste land, men dette har ikke hindret store kriser fra å inntreffe. Den tidligere nederlandske kolonien ble inntil nylig styrt av en straffedømt morder og narkotikasmugler.

Surinam er et lite land med kun 600 000 innbyggere, men har likevel et stort etnisk mangfold. En stor del av befolkningen har opphav fra blant annet India, Pakistan og Indonesia. Kreoler utgjør også en stor andel. Dette er en etnisk gruppe som i Surinam har primært afrikansk-europeisk opphav.

Etterkommere av afrikanske slaver som flyktet til de indre områdene av landet, kalt maroner, utgjør 10 % av befolkningen. Den opprinnelige urbefolkningen utgjør i dag kun 2 % av dagens befolkning. Det store mangfoldet kommer også til syne ved at alle de store verdensreligionene er godt representert, særlig kristendom, hinduisme og islam er utbredt, men også jødedom har en lang historie i landet.

Surinams etnisk sammensatte befolkning har sitt opphav i landets kolonifortid. Selv om Surinam i første omgang var en britisk koloni, tok Nederland over kontrollen av området i 1667 under navnet Nederlandsk Guyana. Området var i utgangspunktet tynt befolket av urfolksgrupper.

Kolonistyret satset imidlertid på plantasjedrift, og tvangsflyttet slaver fra Afrika som ble brukt til å dyrke både kakao, kaffe, sukker og bomull. Etter at slaveri ble forbudt i 1863 startet en bølge med arbeidsinnvandring fra India, Kina og den indonesiske øyen Java.

Selvstendighet

I liket med mange kolonier verden over ble slutten på Den andre verdenskrig katalysatoren for selvstendighetsbevegelsen i Surinam. Politiske partier ble opprettet langs etniske skillelinjer og i 1954 oppnådde Surinam selvstyre under den nederlandske kronen. I 1975 ble landet fullstendig uavhengig. Surinams Nasjonale Parti, som har sitt opphav blant kreoler, vant det første valget i 1977.

Utfordringene stod imidlertid i kø for det nylig selvstendige landet. Økonomien var dårlig og arbeidsledigheten høy. For befolkningen så fremtiden lite lovende ut – det fantes hverken god utdanning, arbeid eller sosiale goder – og mange emigrerte derfor til Nederland. Utstrakt misnøye førte til et militærkupp allerede i 1980, som i stor grad hadde støtte i befolkningen.

Lederen for kuppet, Désiré Bouterse, tok innen kort tid all makt i landet. Under hans ledelse ble et radikalt reformprogram iverksatt, og i desember 1982 ble 15 opposisjonelle henrettet, en hendelse kalt «desemberdrapene». Dette skapte store protester fra landets nære samarbeidspartnere Nederland og USA, som suspenderte alt økonomisk og militært samarbeid. Hendelsen fikk store konsekvenser for den allerede skjøre økonomiske situasjonen.

Nye valg og enda et kupp

Som følge av den kritiske økonomiske situasjonen – forverret av et væpnet opprør fra Surinams Frigjøringshær fra 1984 – ble Bouterse tvunget til å inngå forhandlinger med de politiske partiene som hadde dominert politikken før kuppet. Ved å strekke ut hånden til opposisjonen håpet han å gjenopprette den økonomiske støtten fra Nederland. I 1986 fikk landet ny statsminister og etter en folkeavstemning i 1987 ble en ny grunnlov vedtatt. Samme året ble det avholdt demokratiske valg.

Militærets politiske parti – Nasjonaldemokratiske parti (NDP) – som Bouterse var lederen for, led et sviende nederlag og opposisjonskoalisjonen dannet ny regjering. Bouterse fortsatte imidlertid som leder for hæren under den nye regjeringen. Regjeringen innledet fredsforhandlinger med frigjøringshæren og dro i land en avtale som ble underskrevet i 1989.

Denne stilte imidlertid militæret seg sterkt kritiske til, og juleaften 1990 tok militæret igjen makten i landet. Dette blir ofte omtalt som «telefonkuppet», ettersom forsvarsledelsen enkelt og greit ringte den demokratisk valgte statsministeren og ba ham dra hjem. Etter press fra USA, Nederland og Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) ble det avholdt nye valg i 1991.

Demokratisk konsolidering

Valget i 1991 ble en knapp seier for opposisjonen ledet av Ronald Venetiaan. Han gikk raskt i gang med å frata militæret politisk makt. I 1992 ble både utviklingssamarbeidet med Nederland gjenopprettet og en fredsavtale med frigjøringshæren underskrevet. Venetiaan gjennomførte også omfattende økonomiske innsparinger, som tross berømmelse fra Det internasjonale pengefondet (IMF) førte til økt fattigdom i landet.    

Bouterse trakk seg som leder for hæren, men forble en viktig politisk figur ved å lede partiet NDP. Da NDP igjen tok fikk makten etter valget i 1996 var det Jules Wijdenbosch som ble president. Likevel anså mange Bouterse som den reelle makten bak. Under Wijdenbosch gikk Surinam inn i krise etter krise. Wijdenbosch fikk ikke kontroll på økonomien, noe som førte til både demonstrasjoner og streik.

I 2000 ble han tvunget til å skrive ut nyvalg. Venetiaan gikk seirende ut av valget, og under hans ledelse gikk landet endelig riktig vei. Økonomien bedret seg og nye utenlandslån ble fremforhandlet for å finansiere helse, utdanning og sosiale programmer. Han satt med makten helt frem til 2010, da Bouterse returnerte til posisjonen som landets leder.

Bouterse har vært den sterke mannen i surinamsk politikk i førti år. Fra å ha ledet gjentatte kupp, har han siden 1990-tallet forholdt seg til demokratiske prosesser og valg. Etter at han gikk av som statsleder på slutten av 1980-tallet, og som sjef for hæren i 1993, satt han som alminnelig parlamentsmedlem. Hans periode i politikken er imidlertid fylt med skandalehistorier.

Omstridte Bouterse

I 1999 ble Bouterse dømt av en nederlandsk domstol til 16 års fengsel for å ha drevet omfattende narkotikasmugling inn i Surinam på 1990-tallet. Ettersom Surinam nektet å utlevere ham, ble han dømt in absentia – altså uten å være til stede. EUs byrå for politisamarbeid, Europol, utstedte en arrestordre mot den tidligere statslederen, men Bouterse ble aldri overlevert.

I 2009 ble Bouterse kastet ut av parlamentet fordi han aldri møtte opp. Året etter stilte han til valg som president, og gikk seirende ut. Som president har Bouterse vært beskyttet under internasjonal immunitet, noe som betyr at arrestordren til Europol ble ugyldig. Hans retur til politikken førte til at Nederland stoppet all bistand til landet. I 2015 ble Bouterse gjenvalgt. Hans popularitet stammer i stor grad fra hans karismatiske personlighet. I tillegg spiller han på sin egen multietniske bakgrunn for å skaffe stemmer på tvers av etniske skillelinjer, noe få politikere i Surinam har klart.

Til tross for hans popularitet, har presidentskapet vært overskygget av en rettsak om hans fortid. I 2007 startet en rettssak i Surinam der Bouterse står anklaget for å ha bestilt de såkalte «desemberdrapene» i 1982. I 2019 ble han dømt til 20 års fengsel for drapene, men dommen er blitt anket og ingen endelig avgjørelse har foreløpig blitt tatt.

Også Bouterses familie har vært involvert i skandaler. Sønnen Dino ble utnevnt til sjef for antiterrorstyrken da hans far kom til makten i 2010. Dino hadde fra før en narkotikadom og våpensmuglingsdom på rullebladet. Til slutt havnet Dino i amerikansk fengsel for kokainsmugling, og for å ha forsøkt å hjelpe den libanesiske gruppen Hizbollah med å etablere baser i Surinam. Stesønnen Romano Meriba ble i 2005 dømt til fengsel for mord, og har også kastet en granat inn i hagen til den nederlandske ambassadøren. Han ble i 2011 benådet av sin stefar.

Surinam 2020

I 2020 var det duket for nytt valg, og denne gangen var det kritisk for Bouterse å vinne. Dersom han ikke vant, ville nemlig hans immunitet i kraft av å være president opphøre, og han ville sannsynligvis bli fengslet for «desemberdrapene» som han var blitt dømt for kun måneder tidligere. Selv om økonomien har gått dårlig under hans ledelse – landet har blant annet vært preget av høy inflasjon og utenlandsgjeld – håpet han å vinne stemmer på hans satsing på sosiale velferdsprogrammer og infrastrukturprosjekter.

Ved valget var det likevel opposisjonspartiene som stakk av med seieren. Chan Santokhi ble i juli valgt av nasjonalforsamlingen til landets nye president. Santokhi er tidligere politisjef, og var ansvarlig for etterforskningen som ledet til Bouterses domfellelse. Hva som vil skje med Bouterse nå som han ikke lenger nyter immunitet er enda ikke klart, og ingen arrestordre har foreløpig blitt utstedt.

Én ting er likevel sikkert: Santokhi har ingen lett oppgave i vente. Surinam er på randen av økonomisk kollaps og forholdet til den viktige partneren Nederland må leges etter årene med Bouterse i styresete.