Den 17. september signerte Saudi-Arabia og Pakistan en forsvarsavtale som sier at et angrep på et av landene er et angrep på begge. Landene forplikter seg dermed til å komme hverandre til unnsetning dersom en av dem blir angrepet. Denne avtalen kommer på plass i kjølvannet av Israels angrep på Qatar. Så hva betyr denne avtalen for regionen?

Midtøsten befinner seg i en svært utfordrende sikkerhetssituasjon. Krigen mellom Israel og Hamas har fundamentalt endret regionen. Flere av landene kjenner på en dyp usikkerhet, spesielt i forhold til USAs rolle som regionens sikkerhetsgarantist. Derfor ser flere av landene seg nødt til å inngå supplerende avtaler for å gjenopprette sikkerheten sin.
Diplomatiske forbindelser fra 1947
Forholdet mellom Saudi-Arabia og Pakistan ble etabler kort tid etter Pakistans uavhengighet fra Storbritannia i 1947. I august samme år anerkjente Saudi-Arabia landet som stat, og de etablerte formelle diplomatiske forbindelser. Begge landene er også sunnimuslimer og deler derfor en felles religiøs identitet.

De har et utbredt økonomisk samarbeid. Saudi-Arabia har i flere perioder støttet Pakistan økonomisk. Etter atomprøvesprengningene i 1998, da Pakistan ble møtt med internasjonale sanksjoner, trådte Saudi-Arabia inn med gratis eller sterkt subsidiert olje og kontantstøtte for å stabilisere økonomien. I nyere tid har Saudi-Arabia vist interesse for investeringer i Pakistans energisektor. I tillegg jobber over 2 millioner pakistanere i Saudi-Arabia.
Tett militært samarbeid
Siden 1960-tallet har Pakistan hatt militære rådgivere stasjonert i Saudi-Arabia. Der har de bidratt med å bygge opp og trene Saudi-Arabias luftforsvar og bakkestyrker. Mange saudiarabiske offiserer får sin militære utdanning i Pakistan.

Landene har gjennomført felles militærøvelser, særlig fokusert på kontraterror, luftvern og beskyttelse av hellige steder. Etter den iranske revolusjonen i 1979 bidro Pakistan med å beskytte Mekka og Medina i Saudi-Arabia. Mekka og Medina er muslimenes helligste steder.
Hva betyr avtalen for Saudi-Arabia?
For Saudi-Arabias del er denne avtalen svært viktig og representerer et strategisk skifte. Behovet for denne avtalen kommer av at sikkerhetssituasjonen i Midtøsten er blitt svært usikker. Noen av de nyligste årsakene er krigen mellom Israel og Hamas på Gaza, og utvidelsen av denne til Libanon og Jemen, Assads fall i Syria, og tolvdagerskrigen mellom Iran og Israel. I tillegg har borgerkrigen i Jemen vært en vedvarende utfordring for Saudi-Arabias sikkerhet helt siden den startet i 2014.
For det andre er rivaliseringen med Iran sentral. Selv om det har vært diplomatiske tilnærminger, og på tross av Irans svekkelse det siste året, ser Saudi‑Arabia fortsatt Iran som en strategisk trussel.

For det tredje har Saudi‑Arabias tillit til USA som sikkerhetsgarantist blitt gradvis svekket. Det er flere årsaker til dette. To av de nyligste er at USA ikke forhindret Israels angrep på Qatar (en annen nær amerikansk alliert i regionen), og da Trump besøkte Riyadh tidligere i år ble de kun enige om amerikansk salg av militært materiell til Saudi-Arabia, og ikke mer robuste sikkerhetsgarantier som landet ønsker.
Avtalen med Pakistan er en måte å gjøre landet mindre avhengig av amerikansk beskyttelse. I tillegg styrker Saudi-Arabia sin avskrekking ettersom Pakistan har betydelige militære kapasiteter og erfaring, og kanskje aller viktigst, atomvåpen.
Hva betyr avtalen for Pakistan?
For Pakistan handler avtalen med Saudi-Arabia både om økonomi, sikkerhet og status. Landet har lenge vært avhengig av saudisk økonomisk støtte, spesielt i perioder med finansielle kriser. En formell forsvarsavtale styrker samarbeidet mellom landene og øker sjansen for nye investeringer, gunstige oljekreditter og økonomisk bistand fra Riyadh.

Avtalen gir også Pakistan en mulighet til å styrke sin regionale og globale profil. Ved å knytte seg tettere til en av de mektigste statene i den muslimske verden, viser Pakistan at det er en sentral aktør i den bredere sikkerhetsarkitekturen i Midtøsten – ikke bare i Sør-Asia.
Samtidig gir avtalen Pakistan en strategisk fordel ved å formalisere gjensidig forsvar. Det sender et signal til rivaler, særlig India, om at Pakistan ikke står alene.
Konsekvenser for Gulfen

Landene i Gulfen anser sin sikkerhet som knyttet sammen. Det vil si at dersom en av dem utsettes for et angrep så påvirker det sikkerheten til de andre negativt. Dette er grunnen til at de andre landene reagerte så sterkt på Israels angrep på Qatar. Samtidig er det viktig å understreke at det ikke eksisterer en allianse mellom landene tilsvarende NATO, men det betyr at enhver styrking av et lands sikkerhet anses som også å styrke de andre landenes sikkerhet.
Selv om avtalen mellom Saudi-Arabia og Pakistan har vært forhandlet om i lang tid før Israels angrep på Qatar, understrekte angrepet behovet for å styrke regionens sikkerhet. USAs urokkelige støtte til Israel siden oktober 2023 og manglende hensyn til Gulf monarkienes ønsker har signalisert til dem at i Midtøsten er det forholdet til Israel som er viktigst. Landene, med Saudi-Arabia i spissen, er derfor tvunget til å finne supplerende løsninger.
USA vil fortsatt spille en sentral rolle. I etterkant av Israels angrep signerte Trump en presidentordre som fastslo at «ethvert væpnet angrep på territoriet, suvereniteten eller kritisk infrastruktur i staten Qatar skal anses som en trussel mot USAs fred og sikkerhet». Allikevel er løsningen å diversifisere sikkerhetssamarbeidene.
De forente arabiske emirater og Frankrike har et omfattende forsvarssamarbeid som strekker seg langt tilbake i tid. Frankrike har også hatt en base i Abu Dhabi siden 2009. Antall atommakter med sikkerhetsavtaler i regionen er dermed tre.
Mulige utfordringer for Saudi-Arabia

Samtidig er det usikkerheter rundt hva avtalen mellom Saudi-Arabia og Pakistan vil bety i situasjoner hvor partene står mot hverandre. Saudi-Arabia har også et økonomisk samarbeid med India som de ønsker å bygge videre på. Pakistan og India har et mangeårig rivaleri som utviklet seg til en kortvarig væpnet konflikt i mai i år. Saudi-Arabia står i en potensiell skvis dersom den konflikten skulle blusse opp igjen. Det gjenstår å se hvordan Saudi-Arabia, og Pakistan, vil navigere disse utfordringene.