Bangladesh: på frontlinjen av klimaendringene

Verdens åttende mest folkerike land er også et av landene i verden som er mest sårbart for klimaendringer. Hvilke utfordringer følger med å skulle beskytte 160 millioner mennesker fra konsekvensene av hyppig flom, tørke og sykloner?

Bangladesh beskrives ofte som et av landene i verden som er mest sårbart for de uønskede effektene av klimaendringer. Det er det god grunn til. Landet ligger hovedsakelig i lavtliggende terreng: to tredeler av landområdet befinner seg mindre enn fem meter over havnivået. Dette gjør Bangladesh særlig utsatt for både sykloner, flom og tørke.

I tillegg er Bangladesh svært tett befolket. Over 160 millioner mennesker er bosatt på et område mindre enn Sør-Norge. Det betyr at det er veldig mange mennesker som påvirkes av klimaendringene. På toppen av dette lever mange bangladeshere i ekstrem fattigdom. Det er altså allerede vanskeligstilte mennesker som må ta støyten for de utfordringene klimaendringene medfører.

Klimautfordringer

En av hovedutfordringene med klimaendringene er at de øker forekomsten av ekstremvær. I Bangladesh fører den årlige monsunsesongen, som starter i juni og varer til september, til både sykloner og flom. I mai 2020 mistet minst 26 mennesker livet da syklonen Amphan feide innover Bangladesh. Mer enn 55,000 hus ble totalt ødelelagt.

Kun noen uker etter at monsunsesongen startet, var en fjerdedel av landet dekket av vann. Under monsunsesongen opplever den folkerike hovedstaden Dhaka å bli oversvømt av vann flere ganger i måneden. Slike flomkriser fører ofte med seg vannbårne sykdommer slik som diaré og kolera. I tillegg fører klimaendringene til en høyere forekomst av varmerelaterte tilstander, slik som heteslag, samt en økning i sykdommer som malaria, dengue-feber og gulfeber som smitter via mygg.

Klimautfordringene kjennes særlig godt i flyktningleirene sørøst i Bangladesh. Her oppholder omkring 900,000 rohingya-flyktninger seg,. Disse flyktet fra en militær-støttet massakre av den etniske og religiøse minoritetsgruppen som startet i Myanmar i august 2017.

De overfylte leirene er i stor grad bygget i områder som er særlig utsatt for flom og jordskred. Under monsunregnet har dermed mange av flyktningenes hjem kollapset i tillegg til at bo- og sanitærforholdene forverres. De humanitære behovene til den allerede svært utsatt befolkningen øker som følge.

Klimaendring som en sikkerhetspolitisk utfordring

Klimaendringene bidrar også til en mer sårbar sikkerhetspolitisk situasjon i landet. For det første fører økende havnivåer, flom og storm til at saltvann siver inn i jorden og forurenser både jordbruket og vannressurser. Dette medfører at mange mister sitt levebrød, samtidig som landet opplever økt matmangel og vannknapphet. Perioder med tørke forsterker disse trendene.

En stadig større knapphet av elementære ressurser som mat og vann kan i verste fall føre til konflikt mellom ulike samfunnsgrupper. Dette er noe Bangladesh allerede har opplevd: I perioder med vannknapphet har man sett et økende antall konflikter i visse områder, av og til med dødelig utfall.

Når alvorlige naturkatastrofer inntreffer opplever Bangladesh økt intern migrasjon. Gradvis ser man også at befolkningen velger å flytte permanent til urbane områder hvor livene deres i mindre grad påvirkes av vannmønstre og klima. Andre ser seg tvunget til å flytte ettersom boligområder blir oversvømt og går tapt når havet stiger. Disse menneskene er såkalte klimamigranter.

Antall klimamigranter er ventet å øke i tiårene framover. Bangladesh sin hovedstad Dhaka regnes allerede for å være verdens mest tettbefolkede by, og daglig ankommer omkring 2,000 migranter byen. Verdensbanken estimerer at halve Bangladesh sin befolkning vil bo i urbane områder innen 2050. Slik situasjonen er nå, vil fortsatt migrasjon skape massive utfordringer for bangladeshiske byer. Disse strever allerede med styringssvikt og alvorlige infrastruktur- og tjenestemangler.

Radikalisering i slummen

Til tross for håp om et bedre liv, ender de fleste som flytter til Dhaka, og andre storbyer, opp i slumområder utenfor bysentrum. Slummene preges av dårlige bo- og sanitærforhold, høy befolkningstetthet og dårlige arbeidsutsikter, noe som har ført til økt misnøye med myndighetene. Dhaka rammes stadig av tidvis voldelige streiker, demonstrasjoner og opprør mot myndighetenes manglende evne til å levere basistjenester til den overfylte byen.

Denne misnøyen er også blant årsakene til at radikale eller ekstreme politiske partier, slik som Jamaat-e-Islami Bangladesh (JeI), har fått økt oppslutning. JeI er den største islamsk fundamentalistiske gruppen i Bangladesh. Ifølge flere rapporter har partiet tett tilknytning til terrororganisasjoner som har brukt JeI som rekrutteringsbase.

Partiet har fått stor oppslutning fordi de har engasjert seg i slumområdene gjennom en rekke velferdstiltak. Disse har hjulpet med å redusere fattigdommen og øke levestandarden for innbyggerne i de belastede områdene.

Det er også blitt rapportert at noen fundamentalistiske islamske skoler som tilbyr skolegang i slumområder, der det offentlige skoletilbudet er mangelfullt, fungerer som rekrutteringsarena til terrororganisasjoner. Når antallet klimamigranter øker, er det dermed en mulighet for at fundamentalistiske grupperinger utnytter og radikaliserer disse sårbare menneskene.

Håndtering og beredskap

På bakgrunn av dette har beredskap og forebygging av klimaendringer blitt en nasjonal prioritering for Bangladesh. Denne prioriteringen har gjort landet langt bedre rustet til å håndtere ekstremvær og naturkatastrofer. Med tiden har både sykloner og flom blitt mindre dødelige.

Lokalsamfunns evne til å håndtere klimaendringer har blitt styrket, samtidig som statens kapasitet til å reagere raskt i nødsituasjoner er bedret. Elvebanker og lavtliggende områder har blitt forsterket for å kunne motstå høyere vannstand. I tillegg er antall tilfluktsrom for sykloner blitt kraftig oppjustert. I utsatte områder er det blitt bygget solide hus som skal kunne tåle både storm og høyere vannstand.

I områder som er avhengig av landbruk har man introdusert tiltak for å redusere mengden saltvann som trenger inn i jorden. Man har også utviklet ristyper som overlever flom. Bangladesh har videre implementert et avansert system for tidlig varsling av befolkningen i forbindelse med ekstremvær.

Varslingssystemet iverksettes av informasjon som innhentes hvert minutt fra meteorologiske radarstasjoner. Innenfor helse har myndighetene i samarbeid med privat sektor, bistandsaktører og frivillige organisasjoner arbeidet for å bedre tilgangen til helsetjenester og å sikre rent drikkevann også under kriser.

Disse tiltakene har sannsynligvis reddet hundretusenvis av liv. Da syklonen Bhola traff området som i dag er Bangladesh i 1970 mistet 300,000 mennesker livet. Til sammenligning var det 26 som mistet livet under syklonen Amphan tidligere i år. Tidlig varsling og tilgang på tilfluktsrom har vært sentrale i å senke antall syklon-relaterte dødsfall.

Fortsatt utfordringer

Til tross for store investeringer er Bangladesh likevel sårbart for utfordringene som følger naturkatastrofer og ekstremvær. En viktig årsak til dette er mangel på koordinering mellom ulike aktører som arbeider med håndtering og beredskap i forbindelse med klimarelaterte kriser. I tillegg er mangel på kapital og finansiering av prosjekter et vedvarende problem.

En annen utfordring er at mange av de som bor i de mest utsatte områdene ikke har tilgang på TV eller radio. De får dermed ikke med seg myndighetenes advarsler eller oppfordring til evakuering. Utbredt analfabetisme er også en viktig årsak til at mange ikke får med seg slike beskjeder.

Til tross for disse utfordringene er det god grunn til å se til Bangladesh om man trenger et godt eksempel på hvordan stater kan håndtere utfordringene knyttet til klimaendringer. Dette er noe som bare vil påvirke oss mer i årene framover.