Mellom 19. og 23. januar var den sveitsiske alpebyen Davos igjen sentrum for verdenspolitikken. Over 60 stats- og regjeringssjefer deltok da Verdens økonomiske forum samlet politiske ledere, næringslivstopper og beslutningstakere fra hele verden. I år ble møtet holdt med et mørkt bakteppe. President Donald Trumps gjentatte uttalelser om Grønland.
Verdens økonomiske forum (World Economic Forum, WEF) er en internasjonal organisasjon som samler politiske ledere, næringslivstopper, forskere og organisasjoner fra hele verden. Målet er å diskutere globale utfordringer som økonomi, sikkerhet, klima og teknologi.
Forumet er mest kjent for det årlige møtet i Davos i Sveits, der statsledere og toppledere møtes til samtaler og debatter. Det fattes ingen formelle vedtak, men møtet har stor politisk og økonomisk innflytelse.
Verdens økonomiske forum ledes i dag av nordmannen Børge Brende, tidligere utenriksminister i Norge. Han har vært president for organisasjonen siden 2017.
Det som for få år siden ble oppfattet som et politisk stunt, har de siste ukene fått langt større betydning. Trumps fornyede krav og antydninger om amerikansk kontroll over Grønland har bidratt til å skjerpe tonen mellom USA og europeiske allierte, og gjort Arktis til et hett tema i internasjonal politikk. Denne spenningen lå i bakgrunnen for mange av samtalene, selv når Grønland ikke sto direkte på dagsordenen.
Motstand mot amerikansk linje
Davos-samlingen fant sted i en tid der internasjonal politikk fremstår mer oppsplittet enn tidligere. Tilliten mellom tradisjonelle allierte er svekket, og stormakter utfordrer i økende grad etablerte spilleregler. I dette landskapet har Trumps retorikk fått ny tyngde. Hans gjentatte utspill om Grønland blir ikke lenger sett på som rene provokasjoner. De er en del av en bredere amerikansk linje der nasjonale interesser veier tyngre enn internasjonalt samarbeid.
Dette ble tydelig etter talen til Canadas statsminister Mark Carney. Han advarte mot økende stormaktsrivalisering i nordområdene og hevdet at den internasjonale verdensordenen er i ferd med å rakne. Carney la stor vekt på betydningen av folkerett, suverenitet og stabile allianser. I talen var han klar på at Grønland er Dansk og at et angrep på Grønland er et angrep på NATO. Flere europeiske ledere uttrykte støtte til budskapet.
Norges statsminister Jonas Gahr Støre valgte imidlertid en mer nyansert linje. Han var enig i at verden preges av økt usikkerhet og flere konflikter, men avviste at verdensordenen har brutt sammen. Ifølge Støre fungerer fortsatt internasjonale institusjoner og samarbeid, men de er under press og må styrkes dersom stabiliteten skal bevares – også i Arktis.
I kjent stil
Da Donald Trump selv tok ordet i Davos, var kontrasten tydelig. Talen fulgte et kjent mønster, med sterke påstander om USAs økonomiske styrke og globale rolle. Kort tid etter ble flere av uttalelsene møtt med kritikk fra faktasjekkere og analytikere, som pekte på både unøyaktigheter og kraftige forenklinger. Kritikken gikk særlig på at Trump i liten grad tok inn over seg de sikkerhetspolitiske realitetene som ble diskutert i Davos, og at talen i stor grad var rettet mot et amerikansk hjemmepublikum.
Feil fokus?
Samtidig kom det kritiske røster som mente at Davos-debatten var på vei i feil retning. Den kjente britiske historikeren Sir Niall Ferguson mente fokuset på Grønland tok oppmerksomheten bort fra langt mer akutte konflikter. Ifølge Ferguson burde krigen i Ukraina og spenningen rundt Iran hatt høyere prioritet, ettersom disse utgjør større og mer direkte trusler mot global stabilitet. Grønland, hevdet han, har blitt et symbol i stormaktspolitikken snarere enn et reelt sentrum for verdens største sikkerhetsutfordringer.
Hva betyr dette for Norge?
Det er nettopp symbolverdien som gjør Grønland relevant for Norge. Når Arktis trekkes tydeligere inn i stormaktenes rivalisering, får det konsekvenser for hele regionen. Norge er både en arktisk stat, en viktig energinasjon og et NATO-medlem med ansvar for store hav- og landområder i nord. Økt internasjonal oppmerksomhet om Grønland betyr derfor også økt oppmerksomhet om Norges nærområder.
Det ble tydelig da Norge, med støtte fra NATO, sendte to offiserer til Grønland. Reaksjonen fra Trump lot ikke vente på seg. Han truet både Norge og andre involverte land med å innføre en straffetoll på 10 prosent, noe som illustrerte hvor raskt sikkerhetspolitiske spørsmål kan få økonomiske og politiske følger.
Konsekvensene for Norge er sammensatte. På den ene siden kan et sterkere fokus på Arktis føre til tettere samarbeid med europeiske partnere og økte investeringer i sikkerhet, overvåking og infrastruktur i nord. På den andre siden øker risikoen for at regionen blir en arena for stormaktspolitikk, der norske interesser kan havne i skyggen av større aktørers strategiske mål.
USA fortsatt alliert?
Utviklingen tvinger fram vanskelige avveininger i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. USA er fortsatt Norges viktigste sikkerhetsgarantist. Men flere europeiske land stiller nå spørsmål ved hvor forutsigbar den amerikanske støtten vil være framover. Samtidig har EU tatt tydelige steg i retning av et sterkere sikkerhetspolitisk samarbeid.
For Norge, som står utenfor EU, betyr dette økt behov for å sikre avtaler og partnerskap som gir trygghet i en mer ustabil verden. Davos-møtet viste dermed ikke bare uenighet om Grønland, men også et Europa og en verdensorden i endring – med konsekvenser Norge ikke kan overse.