Krigen i Ukraina har endret hvordan mange nasjoner, inkludert Norge, ser på bruken av droner i militære operasjoner. I Ukraina har droner vist seg å være avgjørende for både rekognosering, overvåking og presisjonsangrep. Den omfattende bruken av droner i denne konflikten har gitt verdifulle innsikter som har ført til at Forsvaret nå satser mer på utvikling og bruk av droner.
Den teknologiske utviklingen går raskt fordi hver innovasjon skaper flere muligheter og senker kostnadene, noe som gjør teknologi mer tilgjengelig og fremmer videre fremskritt. Krig akselererer denne utviklingen, slik at fremskritt som normalt tar år, ofte kan skje på måneder eller uker.
Dronekrigen i Ukraina
Etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina 24. februar 2022, økte bruken av droner dramatisk. Ukraina var tidlig ute med å bruke større tyrkiske Bayraktar TB2-droner, som viste seg effektive til å ødelegge russiske kjøretøy og artilleristillinger. Disse dronene, som kostet omtrent 2 millioner kroner per enhet, ble raskt ikoniske i krigen, delvis på grunn av deres relativt lave pris sammenlignet med tradisjonelle kampfly. De var spesielt effektive i begynnelsen av konflikten, men etter hvert som Russland tilpasset seg og innførte nye mottiltak, avtok dronenes effektivitet.
På russisk side har de også satset tungt på droneteknologi, blant annet gjennom anskaffelse av iranske HESA Shahed 136-droner. Disse dronene, blir kalt som «selvmordsdroner» fordi de funger som flyvende eksplosiver. Russland har også utviklet en egen versjon av Shahed-dronen, kjent som Geran-2, som er satt sammen med iransk hjelp og deler. Dette eksempelet viser hvordan krigen i Ukraina har fungert som en teknologisk innovasjonsarena, der droner har blitt utviklet, tilpasset og testet i sanntid.
Videre utvikling
Etter hvert som krigen skred frem og behovet for droner økte, viste Ukraina stor kreativitet. Ukrainske styrker har tatt i bruk tusenvis av sivile droner, som i utgangspunktet var ment for rekreasjon eller industriell bruk. Disse små, relativt billige dronene blir modifisert for å slippe små eksplosiver eller overvåke russiske stillinger. Dette illustrerer hvordan krigens krav om rask tilpasning har gjort at selv rimelig forbrukerteknologi kan spille en viktig rolle på slagmarken.
Siste ledd i utviklingen er de såkalte «Dragedroner». Disse brukes til å slippe brennende termitt i skogen hvor russiske soldater gjemmer seg og tvinger dem dermed ut i åpne områder slik at de blir synlige.
Droner på sjøen
Ukraina har også gjort betydelige fremskritt når det gjelder droneteknologi til sjøs. En viktig utvikling er den vannskuterlignende MAGURA V5-dronen, som har blitt brukt med stor suksess mot russiske marineenheter. Den 14. februar 2023 brukte ukrainske styrker denne dronen til å senke det russiske landgangsskipet Tsezar Kunikov.
Norge
For Norge, som har et relativt lite forsvar sammenlignet med stormakter som Russland, har krigen i Ukraina vært en øyeåpner når det gjelder droners potensial. Krigen har vist hvordan droner kan kompensere for mindre ressurser og samtidig være effektive løsninger i både defensive og offensive operasjoner. Norges forsvar har tidligere ikke prioritert droneteknologi i stor grad. I mange år ble droner hovedsakelig brukt som mål for jagerfly og luftvern. I perioden Norge var engasjert i Afghanistan, begynte man å bruke droner i taktiske operasjoner, men bruken var begrenset.
Norske droner i luften
I nyere tid har Norge begynt å se på anskaffelse av større overvåkningsdroner, kjent som Unmanned Aerial Vehicles (UAVs), for å overvåke de enorme havområdene Norge har ansvar for. Dette inkluderer blant annet Barentshavet og Norges økonomiske soner, som er av stor strategisk og økonomisk betydning. Droner vil kunne spille en viktig rolle i å beskytte norske energiressurser og oljeinstallasjoner mot mulige trusler. I dag benytter Forsvaret seg blant annet av de nye overvåkningsflyene P-8 Poseidon, men droner vil være et verdifullt supplement til disse, særlig på grunn av Norges enorme kystlinje og havområder.
Norge har allerede anskaffet flere mindre UAV-er, som brukes til ulike oppgaver som overvåkning, rekognosering og målutvelgelse. Et viktig norsk bidrag til droneteknologien er Black Hornet, en mikrodrone utviklet av et norsk selskap i samarbeid med Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI). Denne 32 gram tunge dronen brukes til rekognosering på lagsnivå, og har vist seg å være effektiv i kampsoner. Black Hornet har blitt tatt i bruk av Hæren og vil i 2024 også bli en del av Heimevernets arsenal.
Norske droner i havet
I tillegg til luftdroner har Norge også investert i undervannsdroner. Samtlige av Kystvaktens skip er utstyrt med Blueye X3, en norskutviklet undervannsdrone som kan operere ned til 305 meters dybde. Denne dronen brukes til oppdrag som miljøovervåkning, bevissikring ved ulovlig dumping og skrogsøk etter narkotika eller søk etter savnede. I tillegg utvikler FFI mer avanserte undervannsdroner som skal kunne kartlegge havbunnen og bidra til minerydding, noe som kan ha stor betydning for både nasjonal sikkerhet og miljøvern.
Landbaserte droner og autonome systemer
Droner brukes ikke bare i lufta og i havet – de utvikles også for bruk på land. Forsvaret har investert i utviklingen av ubemannede bakkekjøretøy (UGV), og FFI har vært sentral i utviklingen av slike systemer. Blant annet har de utviklet «Tor», et beltekjøretøy på 1,7 tonn som kan brukes til transport og rekognosering. De har også utviklet og robothunden «Freke» som kan brukes til rekognosering og vakthold.
Fremtiden for droner i Forsvaret
Forsvaret eksperimenterer også med autonome systemer, inkludert droner som kan operere mer selvstendig ved hjelp av kunstig intelligens (AI). Dette er teknologi som Ukraina allerede har eksperimentert med i krigen mot Russland.
Norge er i ferd med å tilpasse seg denne utviklingen, og med fremtidens investeringer i både luft-, sjø- og landdroner, kommer Forsvaret til å være godt rustet til å møte fremtidige utfordringer.