Ekstremisme: menn som hater kvinner

«Incelkulturen», bestående av ensomme gutter, har ført til utallige selvmord og en rekke voldelige angrep. Nå frykter terrorforskere at vi står ovenfor en ny terrortrussel der kvinner er primærofrene.

Ensomhet er en sentral følelse blant incels. Foto: Peter Heeling, Skitterphoto (Offentlig eie)

Det som skjer på gutterommet, forblir ikke lenger på gutterommet. Internett har gitt eimen av godt brukt sengetøy, svettelukt og halvfulle brusbokser en virtuell form. I dag består internett av en lang rekke subkulturelle nettverk, altså en kultur som skiller seg fra samfunnets mest utbredte kulturelle utrykk. Her finner man alt fra klassiske nerder, gamere, politisk aktive og ekstremister. I mylderet av ulike internettleirer har incelbevegelsen oppstått – en gruppe ensomme unge menn som hater kvinner fordi de ikke har hatt sex.

Ufrivillig sølibat

Incel

  • Står for «Involentary Celebacy», på norsk: ufrivillig sølibat
  • Begrepet ble først brukt i 1993
  • Betegner nå en primært nettbasert ekstrem bevegelse hvor kvinner er hovedfienden

Incel står for «Involentary Celebacy» (ufrivillig sølibat). Begrepet ble først brukt av en kvinnelig kanadisk student i 1993. Hun ønsket å skape en møteplass for ensomme kvinner og menn der de kunne dele erfaringer og støtte hverandre. Begrepet har imidlertid blitt kapret av unge menn på internett, som diskuterer deres frustrasjon rundt et manglende sexliv og det de anser som en evigvarende ensom eksisens.

Mens et slikt nettverk kunne ha fungert som et støtteapparat med heiarop og optimisme, kan incelkulturen best beskrives som et selvdestruktivt felleskap. Ytringer om at man ønsker å ta sitt eget liv blir møtt med støtteerklæringer og forslag til hvordan selvmordet kan utføres. Selv om det i dag ikke finnes statistikk på antall incel-relaterte selvmord hevder eksperter at tallet er høyt.

Den ensomme webbaserte tilværelsen er som oftest endepunktet for de fleste incels. Men noen ønsker hevn over dem de mener har ført til deres miserable livssituasjon: kvinner. 

Ny terrortrussel?

Incel-bevegelsen er en del av det omfangsrike digitale trusselbilde. Foto: Josef Glatz, Pixabay (Offentlig eie).

Den 23. mai 2014 ble Isla Vista i California (USA) scenen for et av de mest kjente incel-relaterte massedrapene. Elliot Rodgers, en 22 år gammel student, knivstakk sine tre romkamerater, før han kjørte til Alpha Phi, en kvinnelig studentforening. Etter å ha mislyktes med å komme inn i foreningslokalet, skjøt og drepte Rodgers to kvinner på stedet. Videre fulgte en vill skuddveksling fra bilen. Totalt ble seks personer drept, og 14 alvorlig skadet. Rogers tok så sitt eget liv, og timer senere begynte et manifest og en video av Rodgers å spre seg på internett. Her ble motivasjonen for drapene klargjort: han ville ta hevn over alle jentene han ikke kunne få. Han var incel.

Siden 2014 har det vært en rekke incel-motiverte angrep i USA og Canada hvor totalt 50 personer har mistet livet. Prominente forskere hevder nå at incel-terrorisme er den nyeste trusselen for innlandsterrorisme i USA og Canada. Ved å anse incel-motivert vold som terrorisme, skiller incel-angrepene seg fra klassiske skole- og masseskytinger. Subkulturens ideologi har også fått fotfeste i Europa, men har frem til nå ikke direkte ført til dødelige angrep. Samtidig ser man at incel-ideologien finner meningsfeller i høyreekstreme nettforum. Det som forener dem er frustrasjon over dagens samfunn og kvinnehat.

Kvinnehat og «mannosfæren»

Kvinnediskriminerende holdninger i ekstreme miljø er ikke et nytt fenomen. Både islamistiske ekstremister og høyreekstremister har i lang tid hatt et diskriminerende kvinnesyn. Eksempelvis blir anti-feministiske og kvinnediskriminerende holdninger ofte trukket frem som karakteristiske for 22. juli-terroristens manifest. Mens disse ideene er en del av etablerte ekstreme ideologier, er incelkulturen en del av den mer ukjente «mannosfæren».

Den såkalte mannosfæren er et løst organisert nettverk av mannsaktivister på blogger, YouTube-kanaler og nettforum. Fellesnevneren for de ulike grupperingene er fokus på maskulinitet og menns rettigheter. Noen grupperinger bygger på en grunntanke om likestilling av kjønnene i de delene av samfunnet hvor kvinner gjerne har trukket det lengste strået – eksempelvis fedres rett til samvær med barna sine. Andre grupperinger er anti-feministiske, mens noen gir råd om hvordan menn kan ha sex med flest mulig damer. Det finnes også separatistgrupper som MGTOW (Men Going Their Own Way), som rett og slett ønsker at menn skal holde seg unna kvinner og heller bruke tid og penger på seg selv. Incels ansees dog som en av de mest ekstreme og kvinnehatende grupperingene i mannosfæren.

Kvinner blir av incels omtalt som mindre enn et menneske, og seksuelt aktive kvinner blir ansett som spesielt fæle. En rekke kvinnehatende utrykk og ord følger også kulturen. Incels mener at kvinner skal adlyde mannen, og de mest ekstreme delene mener at kun et fåtall kvinner skal få leve. Eksempelvis mente Elliot Rodgers at et lite utvalg kvinner skulle settes i konsentrasjonsleirer for at menn skal kunne få ha sex (les: voldtekt) og føre genene sine videre. Voldtekt blir sjeldent diskutert i lovens eller kvinnes favør. Deler av incelkulturen anser også kvinner som menns berettigete eiendeler – heller enn faktiske mennesker.

«Pareto-regelen», Stacy og Chad

Incels «Pareto-regel». Foto: Pontid, Wikimedia (CC BY-SA 4.0)

Incel-ideologien bærer preg av at den er satt sammen av unge menn og gutter. Den inneholder en lang rekke anekdoter og «regler» som forklarer hvorfor de lever i ufrivillig sølibat. Et slikt eksempel er «Pareto-regelen», som er oppkalt etter økonomen Vilfredo Paretos studier som viste at 20 % av den italienske befolkningen eide 80 % av landets rikdom. Uten noen form for fakta og belegg, hevder incels at de 20 % kjekkeste, mest maskuline og dominante mennene, omtalt som «Chad», «får lov til» å ha sex med 80 % av kvinnene i samfunnet. De resterende 80 % av mennene kjemper om resten.

Pene kvinner, ofte kalt «Stacy», vil ifølge incels alltid velge å ligge med menn som har høyere status enn seg selv. Kvinners mulighet til å velge seksuell partner sees i lys av introduksjonen av sikker prevensjon. Incels mener at den seksuelle revolusjonen har korrumpert menns «biologiske seksuelle rettigheter». Basert på disse ideene hevder incels at menn med lavest status faller utenfor sjekkemarkedet.

Subkulturens språk har også et ekstremt utseendefokus. «Hightcells» mener de er for lave for å få seg kjæreste, og «skullcells» mener de har for dårlig benstruktur. Det finnes utallige andre eksempler, basert på alt fra hudfarge til mental tilstand. Fellesnevneren er at fysiske og psykiske attributter hos disse ensomme mennene trekkes frem som årsak til at kvinner ikke vil ligge med dem.

Store forskjeller innad i subkulturen

Incelkulturen fører til selvskading, depresjon, ensomhet og selvmord. I noen deler av subkulturen har følelsen av håpløshet imidlertid også ført til hevn. Elliot Rodgers er et slikt eksempel og det er denne delen av subkulturen som forskere og sikkerhetsanalytikere trekker frem som en ny terrortrussel. Den voldelige delen av incelkulturen må håndteres slik som alle ekstreme miljøer: ved å følge med på utviklingen og innføre passende kontraterrortiltak.

Per dags dato er derimot den største trusselen hva denne subkulturen gjør med ressurssterke, oppgående gutter og menn. Et fornyet og forsterket søkelys på ensomhet og selvmord blant unge menn må også inkorporeres dersom incelkulturen skal miste sitt digitale fortfeste. I dag sprer ideologien seg dessverre som ild i tørt gress.

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.