Ikke siden Den andre verdenskrig har like mange mennesker vært på flukt som i våre dager. Men flukt er intet nytt fenomen.
Gjennom alle tider har folk vært på flukt fra nød, krig og sykdomsepidemier. Mennesker har blitt tvunget fra sine hjem som følge av forfølgelse på bakgrunn av blant annet etnisitet, tro eller politisk overbevisning. Begrepet «asyl», altså det å søke beskyttelse hos en annen stat eller part, regnes for å være minst 3.500 år gammel.
Tidlig historie
En av de eldste historiene om masseflukt finner vi i det gamle testamentet, nemlig jødene eller israelittenes flukt fra slaveriet i Egypt. Denne hendelsen omtales også i andre, gamle kilder. I følge Bibelen skal det ha dreid seg om over 600.000 menn med familier, men historikerne strides om korrektheten av disse tallene.
Historiske kilder fra Midtøsten vitner også om andre tilfeller av grupper på flukt. Religion har gjennom historien ofte vært en utløsende faktor for forfølgelse. På begynnelsen av 600-tallet måtte grunnleggeren av islam, profeten Muhammed, flykte med sine tilhengere fra Mekka til Medina. I 1685 ble en større gruppe protestanter, de såkalte Hugenottene, drevet på flukt fra Frankrike. Mer enn 250 000 hugenotter søkte tilflukt utenfor landets grenser, hovedsakelig i andre europeiske land.
Etter den franske revolusjonen i 1789 flyktet mange franskmenn fra landet. Det meste av overklassen fryktet dødsstraffer om de ble værende. Revolusjonen førte også til en rekke omveltninger og maktkamp, som igjen presset nye grupper på flukt. Ulike andre opprør rundt om i Europa førte også til større og mindre flyktningstrømmer utover 1800-tallet.
Nansenpasset
Under første verdenskrig var mange på flukt i Europa. Også i Det osmanske riket, som ble oppløst etter krigen, var konfliktene mange. Mest kjent er det såkalte folkemordet på armenerne. I 1915-16 ble 1,5 millioner av totalt 2,5 millioner etniske armenere drept. Rundt 500.000 klarte å flykte, og søkte tilflukt i andre land i regionen, USA eller Europa, særlig Frankrike.
FNs forløper som kom på plass etter første verdenskrig, Folkeforbundet, startet arbeidet med å hjelpe flyktninger. I 1920 utnevnte de Norges nasjonale polarhelt, Fridtjof Nansen, som den aller første Høykommissær for flyktninger. Han bisto blant annet i arbeidet med å hjelpe hjem over 450 000 krigsfanger, fra 26 land.
I 1922 lanserte han det såkalte Nansen-passet, som et identifikasjonsdokument for flyktninger. Passet gjaldt i utgangspunktet for russiske flyktninger, som måtte flykte etter revolusjonen, og fra hungersnøden som herjet landet. Etter hvert ble ordningen utvidet til også andre flyktninggrupper, særlig armenerne, samt folk på flukt fra krigen mellom Hellas og Tyrkia, som også oppsto i kjølvannet av Det osmanske rikets sammenbrudd.
Nansenpasset var et ettertraktet dokument, som ga flyktningene mulighet til å bevege seg over landegrenser. Det gjorde det også enklere å søke arbeid eller å gjenforenes med familien. Fritjof Nansen fikk Nobels fredspris i 1922 for sitt arbeid for flyktninger.
Tidlig 1900-tall
Utover på 1930-tallet møtte Europa nye utfordringer. Adolf Hitler kom til makten i Tyskland. Nazi-regimet igangsatte massive forfølgelser mot politiske opponenter, sigøynere, jøder, folk med andre seksuelle legninger og andre grupper som ikke «passet inn» i deres idealsamfunn. Det antas at rundt 400.000 mennesker flyktet fra Tyskland og okkuperte områder før utbruddet av Den andre verdenskrig.
Blant tyskerne som flyktet på 1930-tallet, var blant annet den kjente fysikeren Albert Einstein og skuespillerinnen Marlene Dietrich. Begge tok seg over til USA. Den senere president Henry Kissinger, var også blant de tyske flyktningene. Rundt 2.000 tyske flyktninger fant veien til Norge.
Da den andre verdenskrig etter hvert brøt ut økte flyktningstrømmene i Europa. Det var et enormt antall mennesker på flukt under krigsårene, omkring 60 millioner. Også i Norge måtte var det mange som flyktet fra den tyske okkupasjonen . De fleste nordmenn tok veien over grensen til Sverige og enkelte videre til Storbritannia.
Totalt ble rundt 50-60.000 nordmenn drevet på flukt under krigsårene. I 1945 var Norges befolkning på rundt 2,5 millioner mennesker, så de fleste nordmenn kjente sannsynligvis noen som hadde måttet flykte. Sverige tok imot flyktninger fra mange naboland. Ved krigens slutt oppholdt det seg blant annet ca. 44.000 nordmenn, 185.000 finner og 18.000 dansker i Sverige.
Etter Den andre verdenskrig
Etter Den andre verdenskrig startet arbeidet med å hindre at en krig av et slikt omfang skulle kunne skje igjen. Folkeforbundet var brutt sammen, og nå skulle man finne en ny og bedre organisasjon. Svaret på utfordringen ble FN.
Selv om hovedformålet til organisasjonen var å hindre nye mellomstatlige kriger, ble det etablert et bredt arbeid i FN også innenfor nødhjelp og håndtering av flyktninger. UNHCR – FNs Høykommissær for flyktninger – ble opprettet og FNs flyktningkonvensjon ble vedtatt.
I kjølvannet av verdenskrigen oppsto det en kald krig. Etter hvert som kommunistiske styrer tok makten i deler av Øst-Europa, flyktet stadig flere vestover. Tsjekkoslovaker, ungarer og jugoslaver var blant gruppene som fant veien til Norge. Kolonitidens oppløsning førte også til store flyktningstrømmer.
Siste halvdel av 1900-tallet
Fra 1970-årene har de mest omfattende flyktningproblemene vært å finne i Afrika og Asia. Dette er både en konsekvens av krig og undertrykking, samt humanitære katastrofer knyttet til tørke og avlingssvikt. På Afrikas horn var det blant annet en stor flyktningkrise på slutten av 1970-tallet og starten 1980-tallet som følge av krig og hungersnød.
Da britene trakk seg ut av India i 1947, ble det også skapt en stor flyktningkrise. Landet ble delt i to, mellom hindu-dominerte India og muslimske Pakistan. Flere millioner flyktet fra det ene landet til det andre. Noe senere, på begynnelsen av 1970-tallet oppsto en borgerkrig i Pakistan, som førte til at også Bangladesh ble en selvstendig stat. Ti millioner flyktet fra den nyopprettede staten over til Pakistan.
Også i Latin-Amerika var situasjonen urolig. I løpet av 1970- og begynnelsen av 1980-tallet fant blant annet drøyt 800 chilenere veien til Norge. Etter Den kalde krigens slutt, ble Europa åsted for en rekke nye konflikter og kriger. Hardest gikk det for seg på Balkan. Fra en stor føderasjon – Jugoslavia – løsrev nye stater seg, en etter en. Minst tre millioner mennesker la på flukt fra etnisk-basert vold og kamphandlinger. Den kanskje verste var borgerkrigen i Bosnia. På bare tre måneder i 1993, kom hele 8.000 flyktninger fra Bosnia til Norge.
Palestina-flyktningene
En av de desidert mest omtalte og problematiserte flyktningstrømmene oppstod etter opprettelsen av staten Israel i 1948. Palestinerne flyktet i særlig i to store bølger, først under krigen i 1948 og deretter etter seksdagerskrigen i 1967. I underkant av 800.000 mennesker (tallene varierer) flyktet, de fleste til naboland. FN vedtok i 1948 en resolusjon som ga flyktningene rett til å vende hjem og få kompensasjon for tap av hus og eiendeler.
Men årene har gått, og de palestinske flyktningene utgjør i dag nærmere fem millioner mennesker, inkludert etterkommerne til de opprinnelige flyktningene. Det vil være svært usannsynlig at en selvstendig palestinsk stat vil klare å ta imot dem alle. Israel på sin side, har avvist palestinernes rett til å vende tilbake.
Som en av få folkegrupper på flukt har de palestinske flyktningene et eget FN-organ som arbeider spesielt med dem, United Nations Relief and Works Agency for Palestine Refugees (UNRWA). UNRWA jobber blant annet med utdanning, helse- tjenester, bistand, utbedring av flyktningleirene, mikrofinans og nødhjelp ved behov. De fleste midlene kommer fra frivillige bidrag fra FNs medlemsstater.
Dagens flyktningkrise
Ved inngangen av 2020 var anslagsvis 79,5 millioner mennesker på flukt, enten som internt fordrevne eller flyktninger. Det var en økning for åttende år på rad. Det finnes flere forklaringer til at vi har sett en så kraftig økning i flyktningstrømmene.
Én viktig årsak til er den langvarige borgerkrigen i Syria. I 2015 så vi at mange syriske flyktninger ankom Europa. Dette skjedde etter at de i flere år hadde vært internt fordrevet i eget land, eller levd som flyktninger i naboland i håp om å raskt kunne vende tilbake. At forholdene i de mange flyktningleirene i området hadde blitt stadig verre, kombinerte med et svinnende håp om at krigen noen gang ville ta slutt, førte til at mange tok fatt på veien nordover mot Europa.
Borgerkrigen i Syria er imidlertid bare én av flere kilder til de nye flyktningstrømmene. I Nord-Afrika førte sammenbruddet av statsinstitusjoner i Libya til at mennesker fra flere kriserammede stater i Afrika fikk en ny utskipingshavn til Europa. Flere langvarige konflikter i regionen har skapt store behov for humanitær nødhjelp, men verdenssamfunnet har ikke klart å dekke behovene. Dette har ledet tusenvis av mennesker på flukt, særlig fra kriserammede land som DR Kongo, Kamerun, Burkina Faso og Burundi.
Fremtidens flyktningstrømmer
Det er liten grunn til å tro at krig ikke vil være en kilde til at folk flykter også i fremtiden. Den store utfordringen vil imidlertid være at vi i tillegg til de store «vanlige» flyktningstrømmene, også vil se en kraftig økning i såkalte klimaflyktninger. Ekstremvær og naturkatastrofer driver millioner av mennesker på flukt i følge Flyktninghjelpens senter for internt fordrevne (IDMC). Dette antallet vil øke i takt med at klimaendringer fører til mer ekstremvær, flere naturkatastrofer og at flere landområder vil bli ubeboelig som følge av blant annet økt vannstand.
Mennesker som flykter på grunn av klima har imidlertid ikke juridisk status som flyktninger. I tillegg blir det store flertallet av såkalte klimaflyktninger først og fremst drevet på flukt innad i eget land – de er altså internt fordrevet. At de ikke har status som flyktninger, endrer imidlertid ikke de store humanitære utfordringene klimarelatert flukt vil få i framtiden.
