Fra å ha marsjert i gatene utspiller dagens høyreekstremisme seg på Internett.
Historisk sett har høyreekstremisme primært hatt nedslagsfelt i vestlige land. Den nasjonale konteksten er videre svært sentral, ettersom høyreekstremisme er iboende nasjonalistisk. Nasjonale forhold og hvem som er «rettmessige» borgere av nasjonen er kjernen i den høyreekstreme ideologien. Dette gjør at høyreekstremismes historie er ulik fra land til land. I Norge har særlig den teknologiske utviklingen hatt innvirkning på høyreekstremistens ulike uttrykksformer og metoder.
90-tallets nynazistiske ungdomsmiljø
I Norge var høyreekstreme aktører en sentral del av trusselbildet fra begynnelsen av 90-tallet og frem til tidlig 2000-tallet. Trusselen kom primært fra nynazistiske ungdomsmiljøer, slik som grupperingene Boot Boys og Vigrid.
På denne tiden var miljøene ganske omfattende, og tiltrakk seg særlig sårbare ungdommer. De høyreekstreme miljøene i Norge på 90-tallet var preget av skinheadbevegelsen, musikkmiljø med hvit-makt-budskap og klassisk nynazisme. Dette var appellerende for utsatte ungdommer, og de høyreekstreme grupperingene dekket deler av ungdommens sosiale behov og ga tilhørighet og fellesskapsfølelse.
Samtidig som grupperingene bidro til kameratskap, appellerte også miljøets spenningssøken og beskyttelse til ungdommene. Særlig i skinhead-grupperingene hadde hat og vold mot fiender en egenverdi. At grupperingene i tillegg gikk med lett gjenkjennelige klær gjorde at ungdommene oftere kom i voldelige konflikter med motstandere. Den voldelige aktiviteten i Norges gater, med konfrontasjoner med motstandere, var radikaliserende og skapte en voldsspiral.
Drapet på Benjamin Hermansen
I 2001 begikk to sentrale Boot Boys-medlemmer et rasistisk motivert drap mot 15 år gamle Benjamin Hermansen. Hermansen ble knivstukket på åpen gate i Oslo, da han satt alene og ventet på kameraten sin. Han hadde norsk mor og ghanesisk far. Lagmannsretten fastslo at drapet skjedde helt uprovosert og var motivert av hans hudfarge.
«Årsaken til at Benjamin Hermansen ble forfulgt, angrepet og drept alene var hans hudfarge». – Lagmannsrettens konklusjon.
Drapet skapte sjokkbølger i Norge, men også i de høyreekstreme miljøene. Nesten over natten gikk mange av disse under jorden. Flere av personene i de høyreekstreme miljøene tok avstand fra drapet, men det var også et fåtall støttet det.
Terrorangrepet 22. juli 2011
Ti år skulle gå før dødelig høyreekstrem vold igjen skulle ramme Norge. Frem til da var terrorisme noe mange nordmenn forbant med utlandet. Terrorangrep fant sted i USA, Midtøsten, Madrid og London – men ikke her til lands. Lille Norge føltes ofte langt unna hendelsene vi hørte om på nyhetene. Og når det var snakk om terrorisme, var det gjerne fokus på frykten for internasjonal islamistisk terrorisme. Klokken 15.25 fredag den 22. juli 2011 endret dette seg.
I form av to koordinerte terrorangrep mot henholdsvis Regjeringskvartalet i Oslo og AUFs sommerleir på Utøya ble Norge utsatt for terrorisme. Til sammen ble 77 mennesker drept, og angrepet er et av verdens dødeligste høyreekstreme terrorangrep i moderne tid.
Denne gangen var voldsutøvelsen begått av en voksen enkeltperson, uten noen tilknytning til miljøene som preget Norge på 90-tallet. Terroristen bak angrepene var den da 32 år gamle nordmannen Anders Behring Breivik. Breivik vokste opp på vestkanten i Oslo, og er å anse som en høyreekstremist. Han hevdet under rettsoppgjøret å tilhøre en høyreekstrem tempelridderorden, men det finnes ikke bevis på at denne terrororganisasjonen eksisterer. Breivik omtales derfor som en soloterrorist: en terrorist som utfører angrep alene, uten tilknytning til en terrororganisasjon.
Ikke lenger et ungdomsfenomen
De høyreekstreme og rasistiske ungdomsmiljøene som preget Norge på 90-tallet ser man lite eller ingenting til i dag. I dag er det heller vokse mellom 20 og 50 år som preger miljøene.
I Vesten har man de siste årene sett økende aktivitet i høyreekstreme miljøer. I Norge er den mest aktive høyreekstreme grupperingen Den nordiske motstandsbevegelsen. Denne nynazistiske grupperingen har fotfeste i Norge og Sverige, samt mindre fraksjoner i andre nordiske land. Flere av medlemmene er tidligere domfelte og har vært fengslet for vold og trusler. I Finland er gruppen blitt ulovlig. Tradisjonelt har Sverige vært et av de europeiske landene hvor høyreekstreme miljøer lenge har utgjort en sikkerhetstrussel, men nå er Tyskland det europeiske landet hvor miljøene og trusselen er størst.
En transnasjonal trussel
Mens høyreekstremisme lenge var organisert i fysiske grupperinger med et sterkt nasjonalt fokus, ser man nå et drastisk skifte. Store deler av dagens høyreekstremisme utarter seg i mørke rom på internett. Høyreekstremismen i dag er derfor i større grad transnasjonal. Høyreekstreme aktører på nett har funnet felles kampsaker som overskrider nasjonale forhold, eksempelvis konspirasjonen om at den «hvite rase» er under angrep.
Internetts påvirkning på organiseringen har også hatt betydning for gjennomføringen av dødelige angrep. I 2019 ble det gjennomført dødelige terrorangrep i en rekke Vestlige land, blant annet New Zealand, Norge, Tyskland og flere i USA. Samtlige av terroristene var soloterrorister som hadde blitt selvradikalisert gjennom aktivitet på ulike høyreekstreme nettforum. At dagens høyreekstreme terrorister primært organiserer og planlegger angrepene alene gjør det svært krevde å forhindre angrepene.
Økende trussel
Da terrorangrepene 22. juli 2011 traff oss, var det mange fagpersoner som så på hendelsene som et stort avvik fra trenden innen politisk motivert vold i Norge. Fra tidlig på 2000-tallet har islamistisk terrorisme vært å anse som den største terrortrusselen her til lands. Etter 22. juli har Norge, og den vestlige verden generelt, sett en økning i trusselen fra høyreekstreme miljøer.
I dag har både norske og amerikanske sikkerhetsmyndigheter sidestilt trusselen fra islamistisk ekstremisme og høyreekstremisme. Det vil si at det anses som like sannsynlig at terrorangrep blir gjennomført av ekstreme islamister som høyreekstreme. Dette er et skarpt skille fra den trusselsituasjonen man de siste 20 årene har vært vitne til.
At terrortrusselen fra høyreekstreme er reell, har også Norge fått erfare. I 2019 ble Norge nok en gang utsatt for høyreekstrem terrorisme. Igjen var gjerningspersonen en ung etnisk norsk mann, men denne gangen ble angrepet rettet mot egen familie og al-Noor moskeen i Bærum. Først begikk gjerningspersonen et rasistisk motivert drap mot sin egen stesøster. Deretter ble al-Noor moskeen angrepet. I moskeen ble gjerningspersonen overmannet av to eldre menn (65 og 75 år), og ingen av menneskene i moskeen ble drept. Motivasjonen for angrepet skal ha vært ideen om at Vesten var under angrep av muslimer.
Internett som slagmark
Koblingen mellom dagens høyreekstreme terrorister og hendelsene den 22. juli er dessverre tydelig. Såkalt soloterrorisme består som et tydelig kjennetegn. Det samme gjør også terroristenes tilhørighet på Internett. I tillegg til disse likhetene blir 22. juli-terroristen fremhevet som et idol i flere miljøer og blant høyreekstreme terrorister.
Samtidig som terrortrusselen er reell, ser man også at aktiviteten i høyreekstreme nettforum øker. Her florerer det av rasisme, antisemittisme, sjikane og hatefulle ytringer i ulike former. Det er imidlertid ikke noe nytt at dagens høyreekstreme foretrekker å ta i bruk internett. Tradisjonelle mediekanaler, som fjernsyn og aviser, er ikke lenger et aktuelt alternativt. I tillegg er internett langt rimeligere, og kan brukes til både markedsføring og organisering.
Den økende tilstedeværelsen på internett har også ført tradisjonell høyreekstremisme inn i digitale subkulturer og nettmiljø hvor høyreekstreme tidligere ikke var representert. I disse digitale subkulturelle smeltedigene blandes alt fra Alt-Right, gamere, politisk interesserte og nynazister. Dette øker det potensielle ideologiske nedslagsfeltet. Høyreekstremisme er med andre ord en trussel vi vil måtte håndtere i uoverskuelig framtid.