Mandag 15. juli ble Trump formelt valgt som republikanernes presidentkandidat. I opptakten til republikanernes landsmøte har flere organisasjoner publisert ulike politiske anbefalinger de mener Trump burde innføre. Et av de mer kjente er «Project 2025» fra Heritage Foundation. Et annet kalles «Dormant NATO».
Trumps mange trusler
Trump har i sin forrige presidentperiode kommet med flere trusler mot NATO. Han har truet med å trekke USA helt ut av NATO, og sagt at USA ikke kommer til å forsvare NATO-land som ikke betaler for seg. Han har til og med uttalt at han vil oppfordre Russland til å angripe NATO-land som ikke betaler sin andel. Nå som Trump formelt er republikanernes kandidat og Biden møter motstand fra sine egne er det ikke utenkelig at Trump kan bli valgt til USAs neste president. Det er tydelig at dette kan ha konsekvenser for NATO.
«Dormant NATO»
Russell Vought er en tidligere byråkrat i Trump sin regjering. Etter at Trump tapte valget i 2020 opprettet Vought organisasjonen «Center for Renewing America». Det er denne organisasjonen som står bak konseptet «Dormant NATO». Det består av tre pilarer. Den første pilaren er at USA skal fortsette å ha Europa under sin atomparaply, men alt av konvensjonell militærmakt skal være Europas ansvar. Med konvensjonell militærmakt menes blant annet infanteri, artilleri, logistikk, og etterretning. Dette omtales som «byrdeoverføring» («burden shifting») istedenfor byrdefordeling. En mer balansert byrdefordeling har vært et tema i alliansen i lang tid, men dette har vært feilslått ifølge konseptet.
Den andre pilaren er at NATO ikke skal ta opp flere medlemmer. Altså skal døren lukkes for både Ukraina og Georgia. Den tredje pilaren er å redusere NATO byråkratiet ved å kutte alle funksjoner som ikke er nødvendige for forsvar.
Konseptet legger også opp til at det ikke skal være noen «provoserende» militærøvelser i for eksempel Svartehavet. Det skal heller ikke være noen militæroperasjoner utenfor NATOs kjerneområde som for eksempel i Nord-Afrika, Midtøsten eller Stillehavet. Målet til konseptet er at NATO skal være som «en far som våkner til et innbrudd og øyeblikkelig tar til våpen». Alliansen skal være på «hvilemodus» inntil den territorielle integriteten til medlemmene er truet. USA skal ikke lenger ha lederrollen, men heller ha en støtterolle, og Europa skal overta som leder.
Dersom dette konseptet ville blitt realisert vil dette kunne føre til enorme endringer for NATO. Den reelle innflytelsen «Dormant NATO» vil ha på Trump sin politikk dersom han blir valgt er usikkert. Allikevel er det viktig å være klar over konsepter som vil forsøke å påvirke Trumps NATO-politikk hvis han blir president. Dette slik at Europa kan stille forberedt.
USAs utfordring
Trump er ikke den første amerikanske presidenten til å være misfornøyd med byrdefordelingen. Da Obama var president presset han på for at alle medlemslandene skulle bruke 2% av GDP på forsvar. Dette fikk han godkjent under NATO-toppmøte i Wales i 2014. Inntil nylig hadde et fåtall nådd målet. Tidligere i juli uttalte NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg at 23 av 31 medlemsland vil nå 2%-målet, sett bort ifra USA.
Samtidig som USA ønsker at Europa skal ta en større del av ansvaret for å forsvare alliansen, ønsker ikke USA at Europa skal bli så sterk at de kan motsette seg USA. Etter andre verdenskrig begynte USA å bygge den internasjonale orden vi kjenner i dag. NATO er en del av denne orden og USA ville være lederen av alliansen. «Byttehandelen» ble at USA er den dominerende sikkerhetsaktøren i Europa, mot at de europeiske statene underordnet seg amerikanernes ledelse. Et eksempel er at enhver stat kan foreslå eller støtte forskjellige kandidater til rollen som generalsekretær i NATO, men det er amerikanerne som tar den avgjørende beslutningen. Et annet eksempel er innen våpenindustrien. Europa er et av de største markedene for amerikanske våpen. Dersom Europa bygger en mer omfattende våpenindustri, vil inntektene fra og viktigheten av den amerikanske eksporten reduseres.
Om Europa tar et større ansvar for alliansen, kan USAs evne til å lede svekkes. Spørsmålet er om USA egentlig ønsker dette. Svaret kan være nærmere enn vi tror.