Nå som koronapandemien tar mesteparten av vår oppmerksomhet, er ikke verdens konflikter like synlige i nyhetsbildet. Men hvilke konflikter kan det være verdt å holde et øye med i det nye året?
2020 er et år som kommer til å bli husket av flere grunner. Først og fremst vil året assosieres med koronapandemien. Mange steder har også COVID-19 bidratt til eskalering eller forverring av pågående konflikter, mens verdens stater i stor grad har rettet oppmerksomheten hjemover.
Fjoråret vil også bli husket som et konfliktfylt år. Krigen mellom Aserbajdsjan og Armenia om Nagorno-Karabakh, konflikten i Tigray-regionen i Etiopia, og sammenstøt i Himalaya mellom India og Kina er eksempler på noen av konfliktene som har preget nyhetsbildet. Den stadige krigen mot terror fortsetter også å kreve mange menneskeliv i flere av verdens mest sårbare stater.
Mot slutten av hvert år lager tenketanken International Crisis Group (ICG) en liste over 10 konflikter de mener er ekstra aktuelle og som er verdt å holde et øye med i det nye året. Noen konflikter fortsetter inn i 2021, mens andre truer med å bryte ut. Planlagte valg, en ny amerikansk president og ikke minst trusselen fra Covid-19 gjør at 2021 kan bli et avgjørende år for mange av konfliktene.
Afghanistan
I september er det 20 år siden terrorangrepene som rammet USA, som førte til invasjonen av Afghanistan i oktober 2001. Siden den opprinnelige amerikanskledete invasjonen, har det kontinuerlig vært utenlandske soldater i landet.
USAs tidligere president, Donald Trump, hadde som et av sine valgløfter å få en slutt på landets «evighetskriger». Lenge førte forhandlinger med den islamistiske gruppen Taliban ingen vei, men i februar 2020 kom en avtale i stand. USA skulle trekke ut soldater mot at Taliban garanterte for at de ikke skulle tillate terrororganisasjoner å operere fra Afghanistan. Fredssamtalene mellom Taliban og den afghanske regjeringen kom i gang i Doha i september 2020. Hittil ser derimot ikke utsiktene til kompromiss lovende ut.
Angrep fra Taliban har fortsatt å kreve menneskeliv, og i dag regnes Taliban som verdens dødeligste terrorgruppe. Når Taliban er den terrorgruppen som tar liv av flest mennesker, er det kanskje ikke så overraskende at Afghanistan det landet i verden som er sterkest berørt av terrorisme. Hele 41 % av alle terrorrelaterte dødsfall forekommer i Afghanistan.
Den amerikanske tilbaketrekningen kan se ut til å ha gitt Taliban fornyet selvtillit. Trump har høstet kritikk for at nedskaleringen av antall soldater i landet er blitt gjort uten å koordinere med Kabul. Politikken til den nå avgåtte presidenten kan ha satt Joe Biden i en vanskelig situasjon.
Den nye presidenten har tidligere uttrykt at han ønsker å beholde en del soldater i Afghanistan, men en redeployering kan fort fremmedgjøre Taliban og redusere sjansen for en vellykket fredsavtale. Samtidig vil USAs allierte i den afghanske regjeringen føle seg etterlatt til å håndtere et styrket Taliban dersom ikke USA kommer tydeligere på banen, også militært. Fristen for de pågående forhandlingene er i utgangspunktet satt til mai 2021.
Sahel-regionen
Sahel-regionen har i lang tid vært preget av islamistisk terrorisme, klanfeider, og kamper mellom regimetro styrker og opprørere. En av de utløsende årsakene til konflikten slik den er i dag var det tuaregiske opprøret i Nord-Mali i 2012. Gruppen fikk støtte fra militante islamistiske grupper og fremstøtet ble møtt med en militær respons fra FN. Store deler av rurale områder i Mali og Burkina Faso er ikke lenger under myndighetenes effektive kontroll, og det har vært flere angrep også i Niger.
2020 var det året hvor flest mennesker har mistet livet siden konflikten i regionen blusset opp igjen. Både regjeringsstyrker og opprørsgruppene er blitt beskyldt for grove menneskerettighetsbrudd. Landsbyer som samarbeider med en side kan raskt bli utsatt for represalier fra den andre siden. Også interne konflikter mellom forskjellige grupperinger som ikke er direkte tilknyttet opprør mot regimet har forårsaket tap av mange menneskeliv.
Den internasjonale responsen er sterkt preget av Frankrikes rolle i regionen. De internasjonale styrkene har klart å slå tilbake ekstreme islamistene flere steder, men har ikke evnet å få kontroll på situasjonen. Myndighetenes brutale fremgangsmåte har gjort at mange av innbyggerne ikke ser på dem som de legitime makthaverne. Statenes sårbarhet er både en årsak til og en selvforsterkende effekt ved de pågående konfliktene.
I 2021 vil mye komme til å avhenge av om man klarer å koordinere den internasjonale militære intervensjonen med økonomiske og sosiale initiativ. Mange av innbyggerne i regionen har mistet tilliten til sine myndigheter, og opprørsgruppene kan dermed fremdeles rekruttere blant et stort lag av befolkningen.
Jemen
I følge FN utspiller verdens verste humanitære krise seg i Jemen. Houthiene i landet har vært i opprør siden 2014. Til støtte for Jemens regjering har en koalisjon ledet av Saudi-Arabia siden 2015 ført en offensiv mot houthi-militsen. Konflikten inngår i en større maktkamp hvor den strategiske rivaliseringen mellom Saudi-Arabia og Iran står sentralt. Myndighetene i Saudi-Arabia er redd for at et Jemen styrt av sjia-islamske Houthier vil fungere som en iransk aktør.
Det er derimot ikke slik at de eneste aktørene i konflikten er Houthiene og regjeringen. Flere opprørsgrupper er i krig mot Houthiene eller sloss med Houthiene mot det regimet. Situasjonen er dermed uoversiktlig og internasjonale fredsinitiativ vanskelige.
Den humanitære situasjonen har det siste året blitt verre, blant annet som følge av Covid 19-pandemien. Det er vanskelig å transportere, koordinere og distribuere nødhjelp. Situasjonen forverres ved at de internasjonale nødhjelpsprogrammene ikke mottar tilstrekkelig økonomisk støtte, samtidig som de tidvis nektes tilgang til konfliktsoner i landet.
Mange håpet på at de viktigste partene skulle komme til en enighet som kunne avhjelpe situasjonen under fredssamtalene i 2019, men konflikten er fremdeles fastlåst. 2021 ser ikke ut til å bli et enkelt år for Jemens innbyggere.
Somalia
I over 20 år har borgerkrig preget Somalia, og de siste årene har myndighetene vært involvert i en bitter strid mot den terrorgrupperingen al-Shabaab. Landet preges av politiske konflikter og i februar er det planlagt avholdt presidentvalg. Hvordan partene aksepterer utfallet av dette valget vil bety mye for utviklingen av landet. Maktfordeling mellom landets myndigheter i hovedstaden Mogadishu og de større regionene i Somalia står sentralt i konflikten, og den politiske rivaliseringen gjennomsyrer alle nivåer og truer med å kaste landet ut i enda større konflikter.
Al-Shabaab kontroller store områder og utøver stor innflytelse. Gruppen har som mål å etablere en fundamentalistisk islamsk stat i Somalia, og områdene de kontrollerer styres på bakgrunn av deres strenge forståelse av sharia. Gruppen nekter også å samarbeide med nødhjelpsorganisasjoner, noe som ifølge FN har ført til at hundretusener har måttet flykte sine hjem.
I dag bidrar Den afrikanske union (AU) med soldater i kampen mot al-Shabaab, mens EU gir økonomisk bidrag. Nærmere 20 000 soldater er stasjonert i landet, men deres mandat går ut ved utgangen av 2021. Planen er da at somaliske styrker skal ta over. Både EU og AU har gitt uttrykk for at de er skeptiske til videre engasjement. Sjansen for et eventuelt maktvakuum etter hvert som styrkene fra AU trekker seg ut kan bidra til å eskalere situasjonen.
Iran-USA
Det er nå et år siden droneangrepet som drepte den iranske generalen Qasem Suleimani gjorde mange nervøse for at det skulle bryte ut åpen krig mellom Iran og USA. Helt siden Trump trakk USA ut av atomavtalen i 2018, har forholdet mellom de to landene forverret seg. Spørsmålet mange stiller seg er hva en ny amerikansk administrasjon vil bety for den stadig mer tilspissede konflikten.
USAs president, Joe Biden, har tidligere antydet at han vil få USA tilbake til den mye omtalte avtalen Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA) fra 2015. I avtalen ble sanksjoner mot Iran lettet mot at de underla sitt atomprogram internasjonal overvåkning. Flere av USAs europeiske allierte forble parter i avtalen, og forsøker å få USA til å atter en gang tilslutte seg den. Samtidig har den tøffe linjen USA har ført mot Iran de siste årene vært populær i Israel og Saudi-Arabia, land som er viktige amerikanske samarbeidspartnere i regionen.
Utfordringen for Biden er hvordan han kan tilnærme seg konflikten uten å støte fra seg sine allierte. Den nye administrasjonen kan komme til å jobbe under et visst tidspress. I de planlagte valgene i Iran som skal avholdes i juni, regner mange med at de konservative kreftene i landet vil styrke seg. De konservative i Iran har lenge ment at Vesten, og spesielt USA, ikke er til å stole på. Med et slikt politisk skifte internt i Iran kan mulighetsrommet for en ny avtale bli mindre.
Klimautfordringer og transnasjonale utfordringer
For første gang siden International Crisis Group startet med sine årlige rapporter, har de i årets rapport inkludert en transnasjonal utfordring, nemlig klimaendringene. Ressursmangel som følge av blant annet tørke og flom kan både være en årsak til konflikt og en konfliktdriver. I 2019 førte kamper mellom bønder og gjetere som følge av tørke i Nigeria til flere dødsfall enn konflikten med Boko Haram. Byggingen av Renessansedemningen i Etiopia har ført til krigslignende retorikk fra myndighetene i Kairo. Egypt er redd for at landets vannforsyning nå kan bli helt avhengig av Etiopias velvilje.
Kombinasjonen av sårbare stater, allerede utsatt for politisk og væpnet konflikt, og et mer uforutsigbart klima kan føre til mange alvorlige konflikter. På lang sikt vil utviklingen være avhengig av hvor effektivt det internasjonale samfunnet svarer på trusselen, men på kortere sikt vil nasjonal koordinering av ressurser og internasjonal bistand spille størst rolle. Utfordringene klimaendringer bringer med seg gjør allerede komplekse konfliktsituasjoner mer innviklet å løse.
På starten av et nytt år håper mange at verdenssamfunnet kan rette mer oppmerksomhet og innsats mot verdens mange konflikter. Hver og en av dem er forskjellig og utviklingen i hver enkelt vil bero på mange faktorer. Tiden vil vise hvilke konflikter 2021 vil bli husket for.