I Norge forbindes julen ofte med fri, familie og tradisjoner. Samtidig er julen også en tid der viktige samfunnsfunksjoner må fungere som normalt. Forsvaret er en av dem. Norge skal ha beredskap hele året, også i høytider, og det betyr at personell er i tjeneste også på julaften, første og andre juledag.
Dette gjelder både i Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet. Noen er på jobb i utlandet, andre er på vakt eller i beredskap. For mange unge soldater betyr det at julen ikke feires hjemme, men på kaserne, i leir, på fartøy eller i felt.
Særlig for dem som er i førstegangstjeneste, kan dette være krevende. Mange er hjemmefra for første gang over lengre tid, og julen forsterker savn og hjemlengsel. Samtidig er det et poeng i Forsvaret å markere høytiden, også når tjenesten pågår. Dette handler ikke bare om tradisjon, men om trivsel, moral og ivaretakelse av personellet.
Julemarkeringer i en militær hverdag
Julemarkeringer i Forsvaret er som regel enkle og nøkterne. De tilpasses tjenesten som pågår, og gjennomføres der det er mulig. En av de mest kjente markeringene er feltgudstjenester, som kan gjennomføres både på base, i felt og om bord på fartøy.
En feltgudstjeneste er ikke ulik en vanlig gudstjeneste i en kirke. Forskjellen er at den holdes i et telt, i en hangar eller ute i det fri. Utstyret er enkelt, og rammene er praktiske. Likevel har disse samlingene lange tradisjoner i Forsvaret, og har vært en del av militær hverdag i over hundre år.
Det er viktig å understreke at deltakelse er frivillig. Ingen soldater er forpliktet til å delta i religiøse markeringer. For mange handler deltakelsen ikke nødvendigvis om tro, men om å markere høytiden, ta en pause fra tjenesten og oppleve fellesskap.
Forsvarets tros- og livssynstjeneste
Bak feltgudstjenester og andre livssynsrelaterte tilbud står Forsvarets tros- og livssynstjeneste, organisert gjennom Forsvarets tros- og livssynskorps. Dette er en egen fagfunksjon i Forsvaret med ansvar for å ivareta soldaters tros- og livssynsbehov.
Tidligere het dette feltpresttjenesten og var nært knyttet til Den norske kirke. I dag er tjenesten livssynsåpen. Det betyr at den inkluderer feltprester, feltimam og felthumanist. Denne utviklingen speiler både endringer i samfunnet og et mer mangfoldig forsvar.
Personellet i tros- og livssynstjenesten er en del av Forsvaret. De bærer uniform og har militær grad, men er ikke en del av kommandokjeden. De har taushetsplikt og gir ikke ordre. Dette gjør tjenesten til et lavterskeltilbud for soldater som trenger samtaler om personlige, etiske eller eksistensielle spørsmål, uten frykt for konsekvenser for tjenesten.
Tjenesten er tilgjengelig i daglig drift, under øvelser og i internasjonale operasjoner. På denne måten er tros- og livssynstjenesten en integrert del av Forsvarets personellomsorg – også i julen, når behovet for støtte og refleksjon ofte er større.
Mer enn religion
Selv om tros- og livssynstjenesten har religiøse røtter, handler arbeidet i dag om langt mer enn gudstjenester. En stor del av arbeidet består av samtaler med soldater og befal. Temaene kan være alt fra stress, ensomhet og hjemlengsel, til etiske dilemmaer og spørsmål om ansvar.
Tros- og livssynstjenesten brukes også aktivt i forbindelse med alvorlige hendelser, som ulykker, dødsfall eller andre kriser. I slike situasjoner spiller tilstedeværelse, støtte og samtale en viktig rolle, både for enkeltpersoner og for avdelinger.
I tillegg bidrar tjenesten i undervisning, særlig innen etikk og verdier. Dette er relevant for alle som bærer uniform, fordi militærtjeneste innebærer maktutøvelse, ansvar og beslutninger som kan få store konsekvenser.
Julen forsterker ofte behovet for slike samtaler. Når tempoet senkes noe, og kontrasten til livet hjemme blir tydeligere, kan tanker og spørsmål komme sterkere til overflaten.
Fred, beredskap og ansvar
Julens budskap er nært knyttet til fred. Samtidig er Forsvaret en organisasjon som er bygget for å håndtere kriser og i ytterste konsekvens krig. Dette kan oppleves som et paradoks, særlig for unge som er nye i militær tjeneste.
I Forsvaret forstås dette likevel ikke som en motsetning. Forsvarets oppgave er å bidra til trygghet og stabilitet, både nasjonalt og internasjonalt. Beredskap handler om å være forberedt, slik at konflikt kan forebygges eller håndteres.
Tros- og livssynstjenesten bidrar her med refleksjon rundt verdier, samvittighet og menneskeverd. Dette er ikke bare relevante temaer i julen, men gjennom hele året. Julen gir likevel et naturlig rom for å stoppe opp og reflektere over hvorfor Forsvaret finnes, og hvilken rolle den enkelte soldat har.
Jul, også i tjeneste
Jul i Forsvaret er annerledes enn jul hjemme. Den er enklere, mer nøktern og ofte preget av tjeneste. Samtidig gir den et tydelig bilde av at Forsvaret består av mennesker, ikke bare systemer og materiell.
At Forsvaret har en egen tros- og livssynstjeneste, handler i bunn og grunn om dette: å ivareta menneskene som står i beredskap, også når det er jul.