Med villere, våtere og varmere vær begynner effektene av de menneskeskapte klimaendringene for alvor å vise seg. Hvilke konsekvenser har dette på den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden?
Klima er gjennomsnittet av været målt over lang tid. De aller fleste tenker kanskje på global oppvarming når vi snakker om klimaendringer. Men klimaendringer gir seg også utslag gjennom høyere havnivå, mer ekstremvær og endret nedbørsmønster.
Den 17. april 2007 ble klimaendringene for første gang debattert i FNs sikkerhetsråd. Dette fastslo for alvor at dette også er et sikkerhetspolitisk tema. Siden den gang har Sikkerhetsrådet i økende grad involvert seg i de internasjonale diskusjonene om klimaendringene og konsekvensene av disse. I januar 2019 holdt FNs sikkerhetsråd for første gang en åpen debatt om klimaendringenes påvirkning på fred og sikkerhet i verden.
På FNs klimatoppmøte desember 2019 uttalte FNs Høykommissær for menneskerettigheter, Michelle Bachelet, at global oppvarming kan utløse en menneskerettighetskrise av et omfang verden ikke har sett siden 1940-tallet. Folks rett til liv, helse, mat, vann, husly og utvikling rammes allerede nå av klimaendringene.
Grønt forsvar
Klimaendringene får imidlertid også en annen sikkerhetspolitisk konsekvens. De bidrar nemlig til at det stilles større krav til at Forsvaret skal være miljøvennlig. For eksempel stilles det nå krav til energibruk, drivstofforbruk, avfallssortering og utslipp av metaller. I tillegg kjøper mange lands forsvar inn varer og tjenester fra sivile aktører. Disse kan det i økende grad settes miljøkrav til for å redusere klimagassutslipp. I Norge har Forsvaret egne miljøvernoffiserer som blant annet skal forebygge miljøskader ved øvelser.
I møte med utfordringen om et grønnere forsvar har teknologien gjort enorme fremskritt. For eksempel har USA siden 2017 testet et hydrogendrevet kjøretøy til militært bruk. Denne er stillere og har lavere varmesignatur enn en bensin- eller dieselbil, og er dermed vanskeligere å oppdage. Den eksporterer strøm og kan dermed også fungere som en generator, i tillegg til at den hver time produserer ca. 7,5 liter drikkbart vann. Fokus på sammenhengen mellom klimaendringer og sikkerhetspolitikk vil antakelig øke i årene fremover.
Klimaendring og voldelig konflikt
Klimaendringene kan ha mange ulike konsekvenser for levevilkårene til mennesker rundt om i verden. Det krever derfor ikke mye fantasi for å forestille seg at de vil kunne forårsake mange konflikter. Overraskende nok har forskningen så langt ikke funnet noen klar årsakssammenheng mellom klimaendringene og konflikter i verden.
Klimaendringene i seg selv leder med andre ord ikke nødvendigvis direkte til konflikt, men fungerer som en såkalt trusselforsterker (eng. threat multiplier). Det innebærer at klimaendringene vil øke sannsynligheten for voldelig konflikt eller forsterke eksisterende konflikter.
Det finnes flere måter dette kan skje på. Utgangspunktet er gjerne at klimaendringene fører til en reduksjon i grunnleggende ressurser som vann og mat. Et scenario er at berørte parter begynner å slåss over de knappe ressursene som er å få tak i.
Redusert tilgang på vann kan forårsake konflikt mellom forskjellige befolkningsgrupper. For eksempel mellom de som dyrker jorden og de som har beitedyr. I de tilfeller der klimaendringene påvirker mulighetene for å leve av jorda, vil usikre framtidsutsikter kombinert med økt fattigdom også øke rekrutteringsmulighetene til opprørs- eller terrorgrupper.
Migrasjonsbølger
Et annet scenarioet er at grupper vil føle seg tvunget til å flytte til andre områder. I 2007 estimerte FN at om lag 350 millioner mennesker vil flytte fra rurale til urbane områder i Kina innen 2027 på grunn av dårlige levekår. I tillegg anslås det at om lag 14 millioner mennesker hvert år blir tvunget på flukt fra oversvømmelser, jordskjelv, flom og orkaner. Ifølge FN vil det være rundt 250 millioner klimamigranter i verden i 2050.
Flyktninger i seg selv er ikke nødvendigvis en sikkerhetstrussel. Store migrasjonsbølger har imidlertid et iboende potensial for konflikt fordi disse vil belaste ressursene i området de bosetter seg i. Klimarelatert migrasjon kan altså øke sannsynligheten for politisk ustabilitet og konflikt. Studier viser at sannsynligheten for organiserte voldelige konflikter mer enn tredobles i land som tar i mot en stor andel migranter.
Heving av havnivå
Om lag en femtedel av verdens befolkning bor i dag i kystsoner, og dette forventes å øke i årene fremover. Flere av verdens hovedsteder og viktige storbyer er plassert langs kysten eller ved elvedelta. Økte havnivå vil være en reell trussel mot befolkning og infrastruktur, og ikke minst landenes økonomi. I tråd med at stater mister territorium, vil dette potensielt øke intensiteten av grensekonflikter både til lands og til havs.
Smelting av polisene vil potensielt også gjøre tilgjengelig ressurser som ikke har vært mulig å utnytte tidligere. Nordområdene har foreløpig vært preget av samarbeid heller enn konflikt. Kampen om nye ressurser, nye sjøveier og strategiske posisjoner vil likevel kunne påvirke trusselbildet også her.
Skjev utfordring
Klimaendringene påvirker hele kloden og har konsekvenser for tilgang til sentrale ressurser som blant annet mat, rent vann, og ren luft. I tillegg kan hetebølger, flom, stormer og tørke skape hungersnød, masseforflytning av mennesker og utbrudd av epidemier. Disse konsekvensene vil sannsynligvis forekomme hyppigere i fremtiden. Dette vil imidlertid ikke ramme hele jordens befolkning i like stor grad, og den sikkerhetspolitiske trusselen er dermed disproporsjonal.
Klimaendringene rammer nemlig forskjellig. Økt havnivå vil for eksempel ikke være en trussel mot innlandsstater. Forskjellige regioners relative sårbarhet overfor klimaendringene er i stor grad basert på deres tilgang på ressurser, informasjon, teknologi og ikke minst stabiliteten og effektiviteten til statens institusjoner.
Innbyggernes sikkerhet kan ikke skilles fra statens funksjoner. Staten har et grunnleggende ansvar for å skape rammene som gir innbyggerne muligheter til å skape sitt levebrød, samt å beskytte dem mot indre eller ytre trusler. Dermed vil klimaendringene også bidra til å øke ulikhetene på verdensbasis, særlig i utviklingsland.
Avhengighet av naturressurser
Måten klimaendringene rammer stabilitet rundt om i verden, påvirkes også av hvor avhengig man er av naturressursene for å overleve. For eksempel utgjør landbruk kun om lag 1-2 % av de industrialiserte landenes sysselsetting. I Øst-Timor er imidlertid om lag 85 % av innbyggerne avhengig av landbruk som eneste inntektskilde.
Et flertall av befolkningen i landet driver selvbergingsjordbruk. Det vil si at deres eneste tilgang på mat er det de klarer å dyrke selv. Øst-Timor er dermed et godt eksempel på at styresmaktenes evne til å møte utfordringene klimaendringene skaper, vil være avgjørende for om det for eksempel bryter ut væpnet konflikt eller ikke.
Dette kjenner vi også igjen fra historien. Studier av noen av de store hungersnødene på 1800-tallet, viser at endrede værforhold påvirket avlinger og dermed var hovedårsaken til at matmangelen oppstod. Likevel var det måten krisen ble møtt på, gjennom den politiske, sosiale og økonomiske styringen av landene, som var avgjørende for hvor mange mennesker som faktisk mistet livet.
I tillegg er det slik at sannsynligheten for borgerkrig er mye større i sårbare stater enn i stater med et velfungerende statsapparat. Dermed har klimaendringer både en direkte og indirekte påvirkning på sikkerhet og stabilitet. Dette kan videre øke sannsynligheten for voldelig konflikt.