Kong Haakon VIIIs første reise hadde forsvaret av Norge som fokus

Seks uker etter at han ble konge, satte Haakon VIII kursen mot nord. Hans første offisielle reise gikk til Narvik og til soldatene i Kirkenes som vokter grensen mot Russland. Valget var ikke tilfeldig.

Kong Harald V døde 28. august 2026, og 1. september avla sønnen konge-eden i Stortinget. Tirsdag 13. oktober la den nye kongen ut på sitt første oppdrag ute i landet. Først Narvik, så Forsvaret i Finnmark. Men hva har egentlig kongen med Forsvaret å gjøre?

Øverstkommanderende – men hvor mye makt har han?

Grunnloven slår fast at kongen er Forsvarets øverste befalingsmann. På papiret er kong Haakon dermed Forsvarets øverste leder, men i praksis er bildet mer sammensatt. Når Grunnloven sier «Kongen», betyr det i dag som regel «Kongen i statsråd» – altså regjeringen. Kongen er med i statsråd på Slottet når regjeringen fatter formelle vedtak, også om Forsvaret, for eksempel når forsvarssjefen og andre høye offiserer utnevnes. Han signerer, men det er politikerne som har bestemt innholdet og som tar ansvaret.

De store linjene trekkes av Stortinget, som vedtar forsvarsbudsjettet og langtidsplanen for Forsvaret. Ifølge Grunnloven kan de militære styrkene heller ikke økes eller reduseres uten Stortingets samtykke. Den daglige ledelsen har forsvarssjefen, landets øverste offiser, som igjen svarer til forsvarsministeren og regjeringen.

Så hva er kongens rolle i Forsvaret?

Den symbolske rollen er minst like viktig som den formelle. Han har de høyeste militære gradene, bærer uniform ved militære markeringer og besøker avdelinger over hele landet. Når kongen dukker opp i en leir, viser han at hele landet står bak dem som tjenestegjør.

En viktig del av denne symbolikken er troskapsformaningen. Tradisjonen ble fastsatt ved kongelig resolusjon i 1891, og formaningen leses opp for soldatene på oppstilling når rekruttperioden er over. Der heter det blant annet at soldaten skal være «tro mod Konge og Forfatning», og i farens stund være villig til å ofre «liv og blod for Konge og Fædreland». Til slutt roper sjefen «Gud bevare konge og fedreland!», og soldatene svarer med et høyt og rungende «Ja!».

Historien viser hvor mye symbolet kan bety. Da tyskerne angrep i 1940, nektet Haakon VII å godta kravene deres, og han ble samlingsmerket for motstanden. Sønnen Olav ble utnevnt til forsvarssjef sommeren 1944, og som forsvarssjef kom han hjem til Oslo 13. mai 1945, få dager etter frigjøringen.

Harald V gikk ut fra Krigsskolen i 1959 og som øverstkommanderende i Forsvaret besøkte han jevnlig soldater på store øvelser, møtte krigsveteraner og deltok på andre viktige markeringer i Forsvaret. I 2023, året etter invasjonen av Ukraina, reiste han til Garnisonen i Sør-Varanger og sa til grensesoldatene at de beskytter friheten vår.

Fra tvilende rekrutt til admiral

Haakon Magnus ble født i 1973 og er eneste sønn av kong Harald og dronning Sonja. Han ble kronprins som 17-åring, da bestefaren kong Olav døde i 1991.

At tronarvingen skulle ha militær utdanning, var forventet. Men Haakon har fortalt åpent at han kjente på moralsk tvil før han begynte, og at han snakket mye med faren om det. Han valgte likevel å gå befalsskole i 1992–1993, og deretter tre år på Sjøkrigsskolen i Bergen fra 1993 til 1996. Som kronprins var han også aktiv i forbindelse med store øvelser og markeringer i Forsvaret. I 2013 ble han utnevnt til admiral i Sjøforsvaret, samt general i Hæren og Luftforsvaret.

To døgn i nord

Reisen startet i byen der noen av de hardeste kampene på norsk jord sto i 1940. Kongen la ned krans og besøkte krigsmuseet Narviksenteret. I talen på Rådhusplassen trakk han fram at 2026 er totalforsvarsåret: Forsvaret og resten av samfunnet skal stå sammen i krise og krig. Så gikk turen videre til Finnmark.

Jarfjord og Pasvik er de to grensestasjonene ved den norsk-russiske grensen. Her patruljerer soldater og holder vakt hele døgnet. Kongen ble tatt imot av bataljonssjef Audun Jørstad og kompanisjef Kari Kollbotn. Han fikk en oppdatering om situasjonen ved grensen, så utstyret som soldatene bruker og møtte hundeførerne som patruljerer. Kollbotn fortalte at besøket var motiverende og minnet dem på hvor viktig jobben deres er. Kongen sov over på stasjonen, og neste morgen ble han med befal og vernepliktige på løpetur.

Etter et møte med politiet og Grensekommissariatet dro kongen til Porsangmoen, verdens nordligste garnison og hovedbasen til Finnmarksbrigaden. Brigaden ble opprettet i august 2025, som den første nye brigaden i Hæren siden 1982. I august i år fikk den tre nye avdelinger: Kristiansten artilleribataljon, Skoganvarre sambandskompani og Kampluftvernbatteriet. Det var disse, sammen med Porsanger bataljon, kongen møtte. Brigaden har nå egne K9-artillerivogner, og fullt oppsatt skal den ha rundt 4000 fast ansatte, vernepliktige og reservister. Målet er at den skal være fullt operativ i 2032.

Hvorfor akkurat nord?

Norge har 198 kilometer landegrense mot Russland og en nesten 2000 kilometer lang havgrense fra Finnmark til Nordpolen. Like over grensen, på Kolahalvøya, har Russland store deler av sine atomvåpen og basene til Nordflåten. Etter fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022 har området blitt enda viktigere, både for Norge og for NATO.

Også Narvik har fått ny betydning. Med isfri havn og jernbane inn i Sverige er byen et knutepunkt for norsk og alliert beredskap – en port der allierte styrker kan komme raskt inn i nord. Etter at Finland og Sverige ble med i NATO, henger forsvaret av hele Nordkalotten tettere sammen, og Narvik ligger midt i det.

Reisen sendte dermed et tydelig signal. Som øverstkommanderende i Forsvaret viser kongen at han er opptatt av norsk suverenitet i nord. Og det er her han symbolske rolle kommer til sin rett. Budskapet har flere mottakere. Til de allierte viser det at Norge tar nordområdene på alvor. Til Russland viser det at Norge er til stede, også på øverste nivå. Og til folk i nord viser det at landsdelen står først i køen når den nye kongen skal ut i landet.

For soldatene kongen møtte, var besøket en påminnelse om at jobben de gjør i Finnmark, betyr noe for hele landet.

Kronprinsessen i grønt

Neste i rekken har også vært soldat. Kronprinsesse Ingrid Alexandra avtjente førstegangstjenesten i Ingeniørbataljonen i Brigade Nord, i Skjold leir i Indre Troms. Hun startet i januar 2024, valgte selv å forlenge tjenesten fra 12 til 15 måneder, og hadde stilling som skytter på en CV90-vogn. I april 2025 fikk hun vernedyktighetsmedaljen sammen med medsoldatene.

Dermed har hun gjort det samme som tusenvis av andre 19- og 20-åringer – også de som står vakt i Finnmark i dag. En dag blir også hun øverstkommanderende.