Kvinner i krig og konflikt

11. oktober er det den internasjonale jentedagen. Dette er en dag der man skal rette søkelyset mot de utfordringene jenter møter. Dette er alle de tingene som forhindrer dem i å få oppfylt sine grunnleggende rettigheter som beskyttelse, skolegang og mulighet til å bryte ut av fattigdom. I opptakten til dette kommer litt informasjon om jenter (og kvinner) i krig og konflikt.

Afghanske flyktninger i Islamabad. Foto: Hashoo Foundation USA (CC BY-SA 2.0)

Hva kan møte kvinner i krig og konflikt?

Kriger, konflikter og ustabilitet bidrar til å forsterke de allerede eksisterende forskjellene mellom kvinner og menn. Under en krig, vil mange aspekter ved et normalt fungerende samfunn bryte sammen, og dette rammer kvinner spesielt hardt.

I krigen i Ukraina er 90 prosent av flyktningene estimert til å være kvinner og barn. Dette kommer i stor grad av at det har blitt forbudt for menn i stridsdyktig alder å forlate landet.

Dette fører imidlertid til en svært sårbar situasjon for de kvinnene som må flykte uten ektemenn, brødre, fedre og andre familiemedlemmer. Under selve flukten risikerer kvinner og jenter å møte på folk med uærlige hensikter. Flyktninger blir presentert med løfter om gratis transport og opphold, men kan risikere vold, overgrep, eller å bli utsatt for menneskehandel.

Jenter som må flykte, er i større grad utsatt for vold og seksuelle overgrep i løpet av fluktperioden. I mange år har voldtekter og seksuell vold blitt sett på som en uunngåelig effekt av krig. Både flyktninger fra borgerkrigen i Syria og fra krigen i Ukraina rapporterer om overgrep og vold mot kvinner.

Seksuelle og reproduktive rettigheter

Tilgangen til helsetjenester blir ofte vanskeligere under en konflikt. Det blir blant annet farlig å oppsøke helsetjenester, spesielt når infrastruktur er ødelagt. I Ukraina det meldes om flere angrep mot sykehus og klinikker, og i Mariupol døde en kvinne og hennes barn da sykehuset hun var på ble bombet i mars 2022. Tall fra FNs befolkningsfond viser at 265 000 kvinner var gravide da krigen i Ukraina begynte.

En ukrainsk kvinne med sitt barn på togstasjonen i Polen. Den store majoriteten av flyktninger fra Ukraina er kvinner og barn. Foto: Mirek Pruchnicki (CC BY 2.0)

Kvinner i reproduktiv alder rammes hardt dersom tilgangen på prevensjon, jordmortjenester og barseltjenester forsvinner eller blir dårligere. Ukrainske kvinner som har flyktet over grensen til Polen opplever at landets strenge abortlovgivning gjør det vanskeligere å få tilgang til disse tjenestene enn det var i hjemlandet.

I tillegg har kvinner i mange land i gjennomsnitt færre år med utdanning enn menn. Mange kvinner får derfor problemer med å bygge seg et nytt liv etter de har flyktet. Kvinner som ikke har grunnleggende lese- og skriveferdigheter, vil også slite med en ny kultur og et nytt språk i større grad enn de som har flere år med utdannelse.

Hva kan gjøres for kvinner i krig og konflikt?

FNs sikkerhetsråd resolusjon nummer 1325 ble vedtatt i 2000. Denne omhandler kvinner, fred og sikkerhet. I denne resolusjonen anerkjenner man at konflikter rammer ulikt for kvinner, menn, gutter og jenter. Derfor er det viktig at både kvinner og menn deltar, og får ha innflytelse i arbeid for å bevare fred og sikkerhet.

Kvinner på en klinikk i Burundi. Foto: EU Civil Protection and Humanitarian Aid (CC BY-SA 2.0)

Siden har det blitt vedtatt ytterligere åtte resolusjoner om kvinner, fred og sikkerhet. Resolusjonene slår fast at alle har krav på å bli beskyttet mot seksualisert vold. I tillegg understreker resolusjonene at voldtekter i krig kan utgjøre en krigsforbrytelse, en forbrytelse mot menneskeheten eller folkemord. Det legges opp til at man kan sanksjonere parter i krig som har begått, eller begår seksuelle overgrep mot sivilbefolkningen.

For å unngå at kvinnene opplever negative ting mens de flykter, er det viktig å organisere tjenester de kan benytte seg av. Dette kan være alt fra transport og overnatting som tilbys av offentlig godkjente aktører, til tilgang på nødprevensjon og trygge barseltjenester.

Hva gjør Norge?

Norge jobber globalt for å endre tankegangen om at det ikke er mulig å unngå seksualisert vold under konflikter. Norge har lansert fire nasjonale handlingsplaner for kvinner, fred og sikkerhet, der den siste kom i januar 2019. Handlingsplanen skal være en bærebjelke for departementenes fellesinnsats i arbeidet med å gjennomføre ambisjonene i FNs sikkerhetsrådsresolusjoner.

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.