Leksikon

Koreakrigen

var en konflikt som startet da det kommunistiske Nord-Korea angrep det demokratiske Sør-Korea i 1950. Krigen ble i hovedsak utkjempet av sørkoreanske og amerikanske styrker under FN-mandat, mot nordkoreanske og kinesiske styrker. Konflikten betegnes ofte som en av Den kalde krigens «varme» konflikter, og borgerkrigen kan sees på som en stedfortrederkrig mellom to rivaliserende verdenssystemer.

Ønsket om et gjenforent Korea var en sterk drivkraft for konflikten. Det er fremdeles teknisk sett krig mellom de to statene, da en fredsavtale aldri har blitt undertegnet. Koreakrigen har ført til store menneskelige tap. Estimatene varierer, men det antas at rundt to millioner sivile på begge sider mistet livet, i tillegg til 1,5 millioner nordkoreanske soldater, 400.000 sørkoreanske soldater og 30.000 amerikanske soldater.

Parter: Nord-Korea, hovedsakelig støttet av Kina, mot Sør-Korea støttet av USA og FN.

Tidslinje:

1945: For å tvinge Japan til kapitulasjon under Den andre verdenskrig invaderer russiske styrker den japanske kolonien Korea fra nord, og amerikanske styrker fra sør. Troppene møtes ved den 38. breddegrad og det blir opprettet to midlertidige okkupasjonssoner. Etter Den andre verdenskrig blir den nordlige sonen administrert av Sovjetunionen, mens den sørlige blir administrert av USA.

1946: I 1946 innfører Sovjetunionen et kommunistisk system i sin sone, og innsetter en midlertidig nordkoreansk folkekomité ledet av Kim Il-Sung. USA svarer med å innsette en midlertidig regjering i sør, bestående av moderate nasjonalister.

1947: USA bringer Korea-spørsmålet inn for FN, og FN vedtar en resolusjon som krever frie valg i Korea.

1948: Den. 10 mai avholdes det første frie valget i Sør-Korea og republikken Korea blir erklært. Sovjet svarer med å arrangere valg til ny folkeforsamling i Nord-Korea, og den 9. september etableres Den demokratiske folkerepublikken Korea.

1949: Sovjetunionen trekker offisielt tilbake sine militære styrker, men et stort antall sivile og militære rådgivere blir værende. Amerikanerne støtter fortsatt Sør-Korea. Det bygger seg gradvis opp en propagandakrig mellom nabostatene. Langs sonen på 38. breddegrad forekommer det stadig sammenstøt og gjensidige provokasjoner.

1950: Den 25. juni krysser nordkoreanske tropper grensen, og Koreakrigen er et faktum. FNs sikkerhetsråd fordømmer angrepet og ber FNs medlemsstater om å støtte Sør-Korea med tropper. Sovjetunionen boikotter på denne tiden FN, og er dermed ikke representert i Sikkerhetsrådet. De kan derfor ikke legge ned veto, og USA går inn i Korea med FN-mandat i ryggen.

USA dominerer den 300.000 mann store FN-styrken, med hele 260.000 soldater. Den amerikanske generalen Douglas MacArthur leder motangrepet. De nordkoreanske styrkene, som hadde inntatt Seoul, blir gradvis presset tilbake nordover. Den 25. oktober går Kina inn i krigen på nordkoreansk side. De kinesiske styrkene har stor fremgang og slår FN-styrkene tilbake.

1951: Krigsfronten stabiliserer seg til slutt rundt den 38. breddegrad. General MacArthur avsettes av president Truman, etter uenighet om bl.a. bruk av atomvåpen. I FN blir Kina sensurert for «militær aggresjon» og FN innfører handelsboikott av Kina. Det innledes fredsforhandlinger mellom partene.

1952: Dwight D. Eisenhower vinner presidentvalget i USA og reiser i hemmelighet til Korea for å samle førstehåndsfakta om hva som skal til for å avslutte konflikten.

1953: Kommunistiske styrker angriper strategisk viktige områder samtidig som fredsforhandlingene forgår. Offensiven koster mange liv og blir sterkt kritisert. Sommeren 1953 går kamphandlingene mot slutten. Det lages en plan for utveksling av krigsfanger, og den 27. juli underskrives en våpenhvileavtale.

En formell fredsavtale kommer aldri på plass, og derfor er den 38. breddegrad og den demilitariserte sonen på 4 km fortsatt grensen mellom de to statene. Grensesonen er en av verdens mest militariserte områder. Hundrevis av soldater er stasjonert på begge sider, og det tomme ingenmannsland er tungt minelagt.

Les mer i leksikonet:

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.