Suezkrisen
er betegnelsen på det israelsk-britisk-franske angrepet på Egypt i 1956, også kjent som Suezkonflikten og Suezkrigen.
I 1954 ble det egyptiske monarkiet styrtet gjennom et militærkupp. Den nye og radikale presidenten Gamal Abdel Nasser nasjonaliserte Suezkanalen i 1956. Dette ledet til at stormaktene Storbritannia og Frankrike så sine interesser i området truet.
De to stormaktene, sammen med Israel, planla derfor en militær aksjon som hadde til hensikt å styrte Nasser. Aksjonen ble iverksatt 29. oktober 1956. Da landet israelske fallskjermstyrker over Mitlapalasset i Sinai, under påskudd av å angripe palestinske baser i området. Samtidig fremsatte Storbritannia og Frankrike et ultimatum de visste at Egypt ikke kunne akseptere, og fikk slik sitt påskudd for å intervenere militært. Egyptiske flyplasser i området ble bombet, og en egyptisk fregatt senket. Britiske og franske styrker rykket inn under påskuddet om å skille israelske og egyptiske stridende, men krigen i Sinai var praktisk talt avsluttet ved deres ankomst 5. november 1956.
Angrepet på Egypt førte til en internasjonal krise, og Sovjetunionen truet med å gripe inn. Etter sterkt press fra USA, gikk Storbritannia og Frankrike med på et krav fra FNs Hovedforsamling om våpenhvile. Den fredsbevarende styrken UNEF ble dannet for å ta over områdene.