Leksikon

Svalbardtraktaten

undertegnet den 9. februar 1920, iverksatt i 1925. Opprinnelig navn: «Traktaten mellom Norge, Amerikas Forente Stater, Danmark, Frankrike, Italia, Japan, Nederlandene, Storbritannia og Irland og de britiske oversjøiske besiddelser og Sverige angående Spitsbergen».

Traktaten slår fast Norges fulle og uinnskrenkede høyhetsrett over Svalbard, og at Svalbard er en del av Kongeriket Norge. Norge vedtar og håndhever lovene som gjelder på øygruppen. Det er imidlertid fastsatt enkelte begrensninger i suverenitetsutøvelsen i traktaten.

Borgere og selskaper fra alle traktatland har lik rett til adgang og opphold på Svalbard. De skal kunne drive fiske, fangst og all slags maritim-, industri-, bergverks- og handelsvirksomhet på like vilkår. All virksomhet er underlagt lovgivningen som norske myndigheter vedtar, men ingen kan behandles ulikt på bakgrunn av nasjonalitet.

44 land er registrert som parter til Svalbard-traktaten: Afghanistan, Albania, Argentina, Australia, Belgia, Bulgaria, Canada, Chile, Danmark, Den dominikanske republikk, Egypt, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, India, Island, Italia, Japan, Kina, Latvia, Litauen, Monaco, Nederland, New Zealand, Nord-Korea, Norge, Polen, Portugal, Romania, Russland, Saudi-Arabia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Sør-Afrika, Sør-Korea, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, USA, Venezuela og Østerrike.

Les mer i leksikonet:

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.