tvangsdiplomati
er en form for tvang som får en aktør (for eksempel en stat) til å endre sin atferd gjennom trusler om bruk av makt eller faktisk bruk av begrenset makt. Formålet er å bringe motstanderen til forhandlingsbordet.
Tvangsdiplomati kan deles inn i 3 komponenter:
- Tvang: innebærer trusler om å gjøre skade (politisk, økonomisk eller militær) og faktisk handling som vil skade motstanderen – dette for å påvirke dem til å stoppe/angre sine fiendtlige aktiviteter. Faktisk bruk av makt må begrenses – formålet er ikke å beseire motstanderen eller gjøre de ute av stand til å fortsette motstanden, men heller å bringe motstanderen til forhandlingsbordet.
- Forsonende og imøtekommende: innebærer bruken av positive insentiver for overholdelse av tvangsutøverens krav. Formålet er å redusere kostnadene ved overholdelse og derved øke mulighetene for å finne en gjensidig akseptabel løsning på krisen uten krig.
- Bruken av forsikringer: innebærer å overbevise motstanderen om at tvangsutøveren vil holde tre løfter: (a) at de vil slutte å skade motstanderen hvis motstanderen overholder tvangsutøverens krav, (b) at den lovede kompensasjonen for overholdelse vil komme, og (c) at overholdelse ikke vil resultere i nye krav i fremtiden.