Marinen: vår kampstyrke til havs

Marinen er Sjøforsvarets kampstyrke. Som sjøfartsnasjon med et omfattende havområde og lang kystlinje, er Marinen en essensiell del av forsvaret av Norge.

En soldat står på dekk av et skip og ser i gjennom en kikkert. Ved siden av hen står det våpen. I bakgrunnen kan man se to skip.
KV Jarl, fregatter og korvetter føres gjennom et minefelt av minerydderen KNM Måløy for øvelse under øvelsen TG 21-2 i Nord-Norge. Foto: Marius Vågenes Villanger / Forsvaret.

Oppgavene til Marinen er mange, men som kampstyrke er håndhevelse og beskyttelse av norsk suverenitet og norske suverene rettigheter til sjøs essensielt. Dette er ingen enkel oppgave.

Store områder å forsvare

Norge har et omfattende havområde, og råder over nesten 1 979 179 km2. Til sammenligning utgjør Norges landareal 364 285 km2, og havområde utgjør dermed fem ganger landområdet.

Skip på havet, med berg med trær i forgrunnen
Marinen skal forsvare verdens nest lengste kystlinje, på hele 100 915 km. Her er KNM Maud på øvelse TG-21-1 i Bjørnafjorden. Foto: Daniel Fatnes / Forsvaret

Som om det ikke var nok, har Norges verdens nest lengste kystlinje, på hele 100 915 km. Det er Marinens oppgave å forsvare Norges enorme havområde og langstrakte kystlinje.

Suverenitetshevdelses til sjøs er en kompleks og komplisert oppgave. For det første handler det om å hevde norsk havterritoriet, ved å for eksempel være rustet til å stå imot ubåtangrep, oppdage og bekjempe sabotasje eller enn sjømilitær invasjon.

Dette innebærer både å ha kapasitet og kompetanse til å kunne forsvare nasjonen, men også ny teknologi. Marinen må derfor til en hver tid være rustet mot nye teknologiske trusler som kan true norsk suverenitet til havs. Dette kan for eksempel være avansert ubåtteknologi og dronekrigføring.

Med Norges enorme havområde og kystlinjer, er dette ingen enkel oppgave. Som en liten stat har også det norske Sjøforsvaret begrensede kapasiteter når det kommer til fartøy. Det er viktig å huske at fartøy ikke bare skal være tilgjengelig – de skal også vedlikeholder og driftes av nordmenn med tilstrekkelig kompetanse. I tillegg er ikke arbeidsområde til Marinen av de letteste. Havet byr på ekstreme værforhold, og derav svært krevende arbeidsforhold.

Organisering

Sammen med Kystvakten utgjør Marinen det norske Sjøforsvaret. Marinen er dermed underlagt Sjef Sjøforsvaret. Den operative kommandoen ligger hos Forsvarets operative hovedkvarter. Haakonsvern orlogsstasjon utenfor Bergen er hovedbasen for Marinen. Det er blant annet her Marinestaben (Marinens ledelse) holder til.

Fregatt- og korvettskvadronen

Militært personell ombord på skip
Mannskapet ombord på fregatten KNM Otto Sverdrup. Foto: Jakob Østheim/Forsvaret.

En av Marinenes avdelinger er Fregattskvadronen, og består i dag av fire fregatter. En fregatt er et hurtig, lite til mellomstort krigsskip. Disse opererer primært på det åpne hav, men bidrar også med å løse oppdrag i mer kystnære områder. Skvadronen representerer en ny æra i Sjøforsvaret, og kan bekjempe trusler under vann, på overflaten og i luften.

Et av fregattenes viktigste krigføringsområder er anti-ubåtkrig. Utførelsen av dette ansvarsområde vil styrkes ved innfasingen av NH90 helikoptrene. Disse vil styrke og forlenge fregattenes våpen- og sensorsystem. Eksempelvis kan de gi måldato fra skipenes NMS-missiler.

Fire korvetter på langs
1. Korvett Skvadron på vei ut fra havnen i Kristiansund januar 2014. Foto: Sjøforsvaret / Forsvaret

Fregattene deltar også i søk- og redningsaksjoner (SAR), samt støtte til sivile myndigheter i norske farvann. Fregattkvadronen stiller ofte med fartøy til NATOs stående maritime styrker i Nord-Europa (SNMG1), og har også deltatt i internasjonale operasjoner.

Marinen har også en egen korvettskvadron. Korvetter er små, hurtiggående marinefartøy som egner seg godt til kystforsvar. Korvettskavdronen består av seks korvetter i Skjold-klassen, som er verdens rasketes marinefartøy. De kan forflytte seg i en hastighet på 60 knopp (100 km/t). Dette gjør korvetteskvadronen svært ettertraktet, da Skjold-klassen er mobile og fleksible.

Minerydding

Minerydderskvadronen er ansvarlig for å uskadeliggjøre miner og eksplosiver i sjøen, samt spore opp eksplosiver. Dette er essensielt for fri og trygg ferdsel på havet, noe Norge er avhengig av for fiskeri, handelstrafikk og oljevirksomhet. I en eventuell krigssituasjon, vil miner også kunne hindre allierte forsterkninger via sjøveien. Det er derfor svært viktig for forsvaret av Norge at nasjonens farvann er trygt å ferdes i.

Som en del av dette viktige arbeidet har Marinen også en egen Minedykkerkommando. Dette er Norges største avdeling for rydding av eksplosiver. Disse dykkerne er spesialtrente til å uskadeliggjøre alle former for eksplosiver. Minedykkerne bistår også de andre forsvarsgrenene samt Politiet og Kystverket. Deres kompetanse er svært etterspurt – også internasjonalt. Minedykkerkommandoen deltar derfor tidvis i internasjonale operasjoner, eksempelvis i Makedonia, Irak, Afghanistan og Syria.

Pr. 2021 består skvadronen av to minejaktfartøy i Oksøy-klassen, to minesveipere i Alta-klassen og to kontainerbaserte autonome minejaktsystemer (Hugin).

Ubåttjenesten og Kystjegerkommandoen

Også under vann er Sjøforsvaret til stede. Ubåter er en viktig strategisk kapasitet for Forsvaret, da de er vanskelig å oppdage og er et av Marinens mest avskrekkende kampsystem.

Pr. 2021 består ubåttjenesten av seks ubåter i ULA-klassen. Innen 2028 er det planlagt at ULA-klassen skal erstattes av fire ubåter i 212-klassen.

I front; kvinnelig kystjeger, operatør og maskinist.
Kystjeger i formasjon etter landsetting. I front; kvinnelig kystjeger, operatør og maskinist. Foto: Emil Wenaas Larsen/Forsvaret.

Kystjegerkommandoen sies ofte å være Sjøforsvarets øyne og ører langs kysten. De har svært kort responstid, og skal oppdage, rapportere og bekjempe trusler mot Norge. Avdelingens operasjoner utføres både åpent og skjult, om bord i fartøyer og i kystsonen, i Norge og i utlandet. Pr. 2021 benytter Kystjegerkommandoen Stridsbåt 90 og gummibåter til å gjennomføre operasjoner i skjærgården.

Marinens operasjonsstøtte

I tillegg til de ulike kommandoavdelingene, er Marinens operasjonsstøtte viktig for Norges beredskap og forsvar til sjøs. Avdelingene Logistikkbase Sjø og Maritime Combat Service Support støtter kampenheten med teknisk vedlikehold, forsyning og forpleining, samt deployert fra baser eller fartøy.

Som en del av operasjonsstøtten, har Sjøforsvaret også støttefartøy. Fartøyene KNM «Maud», KNM «Magnus Lagabøte» og KNM «Olav Tryggvasson» støtter kampenheter slik at utholdenheten og tilstedeværelsen i Sjøforsvarets operasjoner kan holdes på et høyt nivå. I tillegg driftes Hans Majestet Kongens skip KS «Norge» av Sjøforsvaret, og inngår som del av Marinens operasjonsstøtte.

Marinen i internasjonale operasjoner

Fire personer står på kaien og veiver med to norske flagg mot en fregatt
Fregatten KNM «Otto Sverdrup» tilbake etter et halvt år i NATO- tjeneste, i SNMG1. Foto: Daniel Fatnes/Forsvaret

Marinen deltar med jevne mellomrom som en del av NATOs reaksjonsstyrker (NRF) – både med fartøy og avdelinger. I tillegg deltar mineryddere og fregatter i NATOs stående styrker, SNMG1 og SNMCG1. I første halvdel av 2020 hadde Norge faktisk kommandoen over halvparten av NATOs stående marinestyrker.

I nyere tid har Marinen blant annet deltatt i NATO-operasjonen Sea Guardian i Middelhavet (Gibraltarstredet). Den norske deltagelsen i 2017 var med å styrke operasjonens formål, som var å etablere samarbeid mellom landene i Middelhavet for å opprettholde frie og sikre handelsruter og trygg sjøfart.

Et annet eksempel er Marinens deltagelse i FN-operasjonen OPCW-UN Operation Recsyr i Syria fra 2013 til 2014. På bakgrunn av den brutale borgerkrigen i Syria vedtok FNs sikkerhetsråd en resolusjon som påla destruksjon av syriske kjemiske våpen. Norge tilbydde støtte til FN, og deltok på ulike plan. Blant annet deltok fregatten KNM Helge Ingstad som eskortefartøy, og sørget for transporten av de kjemiske våpnene. Til sammen deltok 523 personer fra Forsvaret.

Fremtidens Marine

Med det omfattende oppdraget til Marinen, er det essensielt at Marinen til enhver tid er rustet til å utføre sine oppgaver. Dette innebærer å kunne møte et trusselbilde i endring, herunder også ny teknologi og verktøy.

Sjøforsvaret nå i en periode med innfasing av nye fartøy og materiell. Flere av dagens overflatekampfartøy når sin estimerte levetid mot slutten av 2030. I regjeringens langtidsplan for Forsvaret, skal dagens overflatekampfartøy oppgraderes slik at levetiden kan forlenges. I tillegg skal Marines bemanning økes. Dette er et viktig grep i å opprettholde den operative styrken.

Men endring i det sikkerhetspolitiske situasjonen kan påvirke dagens planer. Allerede i dag har havområdet i nord fått en økt strategisk betydning, og i tillegg går den teknologiske utvikling i rasende fart. I møte med disse utfordringene har forsvarsminister Bakke-Jensen blant annet luftet ideen om å gjennomføre nye anskaffelser i samarbeid med allierte. Dette vil imidlertid først bli tatt stilling til i 2022.

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.