Mineralavtalen: kan Norge være neste?

På onsdag 30. april signerte USA og Ukraina den omdiskuterte mineralavtalen. Signeringen av avtalen ble utsatt etter fadesen i Det hvite hus under møtet mellom Ukrainas president Volodymyr Zelensky og USAs president Donald Trump. Hva betyr avtalen for Ukraina? Og kan en mineralavtale være på trappene for Norge også?

Ukrainas første visestatsminister Yulia Svyrydenko og USAs finansminister Scott Bessent ved signeringen av mineralavtalen mellom Ukraina og USA i Washington, D.C. 30. april 2025. Foto: Yulia Svyrydenko / Wikimedia Commons (CC BY 4.0).
Ukrainas første visestatsminister Yulia Svyrydenko og USAs finansminister Scott Bessent ved signeringen av mineralavtalen mellom Ukraina og USA i Washington, D.C. 30. april 2025. Foto: Yulia Svyrydenko / Wikimedia Commons (CC BY 4.0).

Den 8. mai ble avtalen enstemmig ratifisert av det ukrainske parlamentet. Mineralavtalen etablerer et felles investeringsfond som skal bidra til gjenoppbygging av Ukraina. Ukraina skal bidra med 50% av fremtidige inntekter fra statseide naturressurser, som mineraler. Landene skal forvalte fondet som likeverdige partnere, og Ukraina beholder eierskapet over sine naturressurser og infrastruktur. Ukraina bestemmer også hvilke områder som kan åpnes for utvinning.

Avtalen gir ikke USA rett til milliarder av dollar i ukrainske mineraler, slik Trump opprinnelig ba om. Istedenfor får amerikanerne førsteretten til utvinning av ukrainske naturressurser. Det er spesielt mineraler og metaller som er viktige for USA, men olje og gass er også inkludert i avtalen.

Mineralavtalen og dens betydning for Ukraina

Møtet mellom Trump og Zelensky på siden av den avdøde pave Frans' begravelse. Foto: The White House / Wikimedia Commons (Public domain).
Møtet mellom Trump og Zelensky på siden av den avdøde pave Frans’ begravelse. Foto: The White House / Wikimedia Commons (Public domain).

Inngåelse av avtalen er et steg i riktig retning for forholdet mellom USA og Ukraina. Siden møtet i Washington i februar har forholdet mellom landene vært svært dårlig. På siden av pavens begravelse i Vatikanet hadde Trump og Zelensky en kort samtale som skal ha bedret forholdet dem imellom, og banet veien for sluttføring av avtalen.

En av Ukrainas store seire med avtalen er at Trumps krav om tilbakebetaling av 350 milliarder dollar for tidligere militære bidrag er borte. Hadde dette kravet bestått ville Ukraina stått i gjeld til USA i svært lang tid, og det ville ha vært et stort hinder for gjenoppbyggingen av landet.

En del av USAs bidrag til fondet kan være militær bistand. Enten i form av ammunisjon, våpensystemer eller trening. Dette betyr at Trump åpner for å fortsette å gi Ukraina militær hjelp, men ikke som donasjoner. Det hvite hus godkjente 50 millioner dollar i våpensalg til Ukraina samme dag som avtalen ble signert.

Mineralavtalen legger ingen hindringer i veien for at Ukraina kan bli med i EU. Ukraina kan reforhandle betingelsene i avtalen med USA, dersom eventuelle nye forpliktelser i forholdet til EU skulle gjøre det nødvendig.

Men, avtalen gir ingen konkrete sikkerhetsgarantier fra USA. Sikkerhetsgarantier er det Ukraina og Europa som har forsøkt å overtale Trump til å gå med på da det anses som det eneste som kan forhindre et nytt russisk angrep i fremtiden. Samtidig kan avtalen tolkes som en indirekte sikkerhetsgaranti på grunn av USAs behov for å sikre tilgangen til mineralene. Det er ikke det samme som en fullverdig sikkerhetsgaranti, men det indikerer at USA har en sterk interesse i Ukrainas sikkerhet.

DR Kongo, Rwanda, og nye mineralavtaler

USAs utenriksminister Marco Rubio er vertskap for signeringen av en intensjonserklæring mellom Den demokratiske republikken Kongos utenriksminister Thérèse Kayikwamba Wagner og Rwandas utenriksminister Olivier Nduhungirehe i Washington, D.C., 25. april 2025. Foto: U.S. Department of State / Wikimedia Commons (Public domain).
USAs utenriksminister Marco Rubio var vertskap for signeringen av en intensjonserklæring mellom Den demokratiske republikken Kongos utenriksminister Thérèse Kayikwamba Wagner og Rwandas utenriksminister Olivier Nduhungirehe i Washington, D.C., 25. april 2025. Foto: U.S. Department of State / Wikimedia Commons (Public domain).

Mineralavtalen med Ukraina er sannsynligvis den første av flere.

Helt siden januar har Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo) vært i en ny konflikt med opprørsgruppen M23. Gruppen er støttet av Rwanda, men Rwanda benekter dette. I slutten av februar sendte DR Kongo et brev til USA hvor de tilbydde tilgang til landets omfattende mineralressurser i bytte mot hjelp til å styrke regional sikkerhet.

I mars møtte DR Kongos president Félix Tshisekedi den amerikanske kongressrepresentanten Ronny Jackson. Under møtet diskuterte de konflikten i Øst-Kongo og mulighetene for amerikanske investeringer. Møtet fant sted en uke etter at Washington uttrykte interesse for å utforske et partnerskap om kritiske mineraler med DR Kongo.

USA har allerede gjort framskritt for å avslutte konflikten. Den 26. april var USAs utenriksminister Marco Rubio vertskap for signeringen av en intensjonsavtale for fredssamtaler mellom DR Kongo og Rwanda. Den 5. mai leverte begge landene separate fredsavtaleforslag til USA som et ledd i prosessen.

Målet til USA er at Øst-Kongo skal være et trygt sted for amerikanske og vestlige selskaper å drive med utvinning av mineraler. Selv om det fortsatt gjenstår inngåelse av en fredsavtale og en konkret plan for amerikanske investeringer i regionen, virker målet å være innen rekkevidde.

Mineralavtale med Norge?

Kampen om verdens mineraler har for alvor skutt fart. Kina har et enormt forsprang, men USA har begynt jobben med å ta dem igjen. Med avtalen med Ukraina, og en avtale med DR Kongo på trappene, kan en avtale med Norge stå for tur.

Norge har store forventede forekomster av havbunnsmineraler. NATO har utpekt tolv mineraler og andre råmaterialer som kritiske for forsvarsindustrien. Syv av dem finnes på norsk sokkel. Norge kan derfor bli et enda viktigere land i NATO og enda viktigere alliert for USA, dersom Norge begynner med utvinning.

I januar 2024 åpnet Stortinget for at selskaper kan kartlegge og lete etter mineraler i et begrenset område, men det er ikke gitt tillatelse til utvinning enda. En forutsetting for fremtidig utvinning er lønnsomhet, og at det kan gjøres på en bærekraftig og miljømessig forsvarlig måte. Disse mineralene er ikke kun viktige for forsvarsindustrien, de er også svært viktige for det grønne skiftet. Norge kan dermed også få en sentral rolle i verdens omstilling til grønn teknologi.

Flere er kritiske til utvinning av havbunnsmineraler på grunn av de potensielle miljøødeleggelsene det kan skape. Derfor har Stortinget kun åpnet opp for kartlegging og leting etter mineraler. Det gjenstår en del kunnskap før utvinning for alvor kan diskuteres og eventuelt igangsettes. Men fordelene for Norges del, både økonomisk og i alliansesammenheng, kan ikke overvurderes.  

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.