12. november gikk Jensen Huang av som toppsjef i Nvidia, selskapet som lager de mest avanserte brikkene for kunstig intelligens i verden. Huang hadde ledet selskapet siden han var med å grunnlegge det i 1993.

Creative Commons Attribution 4.0
Bakgrunnen er en sak som har gått fra å være tabloidoverskrifter til å ha viktige sikkerhetspolitiske konsekvenser. Saken ble kjent 29. oktober da New York Times meldte at amerikansk etterretning mente at Alice Huang, en kinesisk forretningskvinne, samlet informasjon til Beijing og at hun hadde et nært forhold til Jensen Huang. Mye i saken er fortsatt uklart. Amerikanske myndigheter har ikke konkludert og kinesiske myndigheter avviser anklagene. Likevel viser den et viktig poeng som også gjelder Norge. I 2026 finnes de mest verdifulle tilgangene og informasjonen ofte i private selskaper. Disse er også ofte utenfor de statlige systemene som er bygget for å beskytte nasjonale hemmeligheter.
Målet er tilgangen
Etterretningstjenester er sjelden interessert i en person for personens egen skyld, men de er interessert i det personen har tilgang til. PST skriver i trusselvurderingen for 2026 at kinesiske tjenester har økt evne til å drive etterretning i Norge, både digitalt og gjennom menneskelige kilder. Personer med tilknytning til Kina gjennom studier, venner eller familie er mer utsatt fordi tilknytningen gir rom for belønning eller press. Mange kan også rekrutteres indirekte. Derfor vet de da ikke hvem de egentlig jobber for.

Også NSM skriver i sin risikovurdering at svakheter i personellsikkerheten i norske virksomheter har ført til økt risiko for innsidere og tap av verdier. Dette gjelder virksomheter som allerede er underlagt sikkerhetsloven.
Teknologien ligger i private selskaper
Land, inkludert Norge, har omfattende systemer for å beskytte statens hemmeligheter. Den som skal ha tilgang til gradert informasjon, må sikkerhetsklareres. Vurderingen omfatter blant annet økonomi, nære relasjoner og tilknytning til andre land. Sikkerhetsloven gjelder også private virksomheter. Imidlertid gjelder dette bare dem som behandler gradert informasjon eller er av vesentlig betydning for grunnleggende nasjonale funksjoner.

Big Tech Big Six 2026.png
Mange norske selskaper som utvikler teknologi innen, kunstig intelligens, cybersikkerhet, havromsteknologi, og romteknologi, faller utenfor. Lederne og nøkkelpersoner i slike selskaper kan ha tilgang på informasjon som er like verdifull, eller mer verdifull for en fremmed stat enn en statlig hemmelighet. PST advarer samtidig om at norske virksomheter med teknologi som har både sivile og militære bruksområder er utsatt for ulovlige anskaffelsesforsøk. Ofte skjer dette via mellomledd i tredjeland.
Datasentre i nord
Samtidig som vi ser en økt etterretningstrussel, er Norge i ferd med å bli et viktig sted for kunstig intelligens i Europa. I Kvandal ved Narvik bygges et av Europas største datasentre for kunstig intelligens. Prosjektet ble lansert som Stargate Norway i 2025. Målet er 100 000 Nvidia-brikker innen utgangen av 2026.
Siden 2025 har datasenteroperatører måttet registrere seg hos Nkom, men det er ingen sikkerhetsgaranti. Samtidig er det ingen grunn til å tro at datasenteret er kompromittert. Likevel bør slike anlegg som samler så mye strategisk teknologi vurderes ut fra hva de betyr for nasjonal sikkerhet, og ikke bare hvor mye strøm de bruker.
Ikke advart
Huang saken viser også et annet problem. Ifølge New York Times fikk Huang aldri en såkalt defensiv orientering, som amerikanske myndigheter kan bruke for å advare personer om at de kan være et mål. NSM beskriver i sin rapport et fiktivt eksempel basert på virkelige saker: en klarert ansatt får en samboer fra et land som utgjør en høy etterretningstrussel og sier ikke fra. Etterhvert blir personen kontaktet av personer som er interessert i arbeidet hans. Dermed oppdager han trusselen for sent fordi ingen har snakket med ham om det.
Den ansatte i NSMs eksempel jobber i en virksomhet underlagt sikkerhetsloven og har derfor også i det minste noen som skal følge ham opp. En leder eller ansatt i et privat teknologiselskap utenfor loven har ofte ingen.
Spørsmålene Norge bør stille
Saken reiser tre spørsmål. Det første er om sikkerhetsloven fanger opp der den viktigste tilgangen faktisk finnes, eller om den er for knyttet til gradert informasjon. Det andre er om myndighetene har gode nok rutiner for å advare private ledere og nøkkelpersoner som kan være mål. Det tredje er om virksomhetene selv tar personellsikkerhet på alvor, også på toppen av organisasjonen.
For den enkelte er rådet enkelt. Vær oppmerksom på hvem som tar kontakt, hva de spør om og hvorfor. Det gjelder særlig for den som har tilgang til noe andre vil ha.