Operasjon Gungne har fått navnet sitt etter spydet til Odin, den øverste guden i norrøn mytologi. Ifølge norrøn mytologi var spydet perfekt balansert, og det traff alltid målet sitt. I moderne tid er spydet blitt et symbol for presisjon og styrke. To egenskaper de ukrainske soldatene tar med seg hjem etter å ha gjennomgått intensiv fagutdanning i Norge.
Fra april 2023 har Operasjon Gungne, ledet av Trøndelag heimevernsdistrikt, vært et av flere norske bidrag til Ukrainas forsvarskamp. Dette initiativet handler om mer enn bare militær trening, det handler om bygge broer, dele erfaringer og vise solidaritet i en tid med stor usikkerhet og menneskelige lidelser.
Trening og tilbakemelding i aktivt samspill
Flertallet av de ukrainske soldatene som deltar på opplæringen i Norge har stridserfaring, og gjennom trening i Norge får de ytterligere spisset ferdighetene sine. På forespørsel fra Ukraina står Norge for opplæring innen lagfører, skarpskytter og sanitet. Formålet er gjøre dem enda mer effektive på slagmarken og samtidig redde flere liv.
– De er dyktige skarpskyttere, sier en av instruktørene. Det vi gjør her er å gi dem enda bedre verktøy for å operere med ytterligere presisjon og effektivitet.
Tilbakemeldinger fra fronten spiller en sentral rolle i å videreutvikle opplæringen. Innen sanitet har ukrainerne gjort betydelige fremskritt og rapporter fra Ukraina forteller at turnikéer redder liv. Derfor reiser soldatene nå hjem med flere turnikéer enn tidligere. En annen tilbakemeldingen er viktigheten av droner.
– Vi gjør ingenting uten droner. Vi beveger oss ikke uten at vi først har sendt ut droner for å sikre at området er trygt, forteller en ukrainsk soldat. Droneoperasjoner vil derfor bli en del av utdanningen i Norge på sikt.
Selv mindre detaljer, som fargen på feltstøvlene, vil bli endret etter tilbakemeldinger. Fremover vil de ukrainske soldatene bli utrustet med brune feltstøvler for bedre kamuflasje, da svarte feltstøvler synes for godt.
Denne tilpasningsdyktigheten, og samspillet, viser hvordan Operasjon Gungne ikke bare handler om å gi opplæring, men også om å lytte og forbedre programmet i takt med behovene fra frontlinjen.
Trygge Norge, vanskelige følelser
For mange soldater er det to sider ved å befinne seg i Norge. På den ene siden er det en sårt tiltrengt pause fra krigens brutalitet. Mange har vært ved fronten lenge og det har vært få muligheter for hvile. Derfor forsøker instruktørene å gi soldatene så mye hvile som mulig, slik at de har energi til å lære. Det er en vanskelig balansegang når tiden er knapp.
På den andre siden er det vanskelig å være langt borte fra familie og venner, som fortsatt befinner seg i fare. For noen blir ens største frykt virkelig.
– Det var en ukrainsk lagfører her som mistet hele troppen sin mens han var i Norge. Det var hjerteskjærende å se han forsøke å håndtere sorgen mens han var langt unna. Han måtte ta en pause fra kurset for å ringe pårørende, forteller en instruktør.
Det var en uhyggelig påminnelse om de store lidelsene som utspiller seg i Ukraina. Det krever empati og forståelse fra de norske instruktørene, som hele tiden må justere tempoet for å tilpasse seg soldatenes behov.
Tolkenes uvurderlige rolle
En av de mest undervurderte delene av Operasjon Gungne er tolkene, som spiller en kritisk rolle i å skape forståelse mellom de norske instruktører og ukrainske soldater. De fleste soldatene snakker ikke engelsk, så tolkene må oversette alt – fra tekniske instruksjoner til mer personlige meldinger. Dette krever ikke bare språklig kompetanse, men også en evne til å forstå både kulturelle nyanser og følelsesmessige undertoner.
Tolker har ofte like lange dager som instruktører og soldater, og de må være skjerpet hele tiden. Deres rolle går utover å oversette ord; de fungerer også som mellommenn som sikrer at kommunikasjonen flyter sømløst. En instruktør bemerket:
– Tolken er like viktig som noen annen på laget. De skaper broen som gjør treningen mulig.
Historiske bånd – Fra vikingtid til moderne samarbeid
Ukrainerne er svært bevisste på de historiske forbindelsene mellom Skandinavia og Ukraina. Under vikingtiden gikk en av Europas viktigste handels- og kommunikasjonsruter mellom Skandinavia og Konstantinopel, gjennom Ukraina. Vikinger besøkte Kyiv på vei til Konstantinopel for å drive handel og tjene som leiesoldater. Norske adelsmenn som Olav Haraldsson og Harald Hardråde fant politiske allierte der, og Kyivan Rus ble også hjemmet for mange skandinavere.
Den siste norske vikingkongen, Harald Hardråde, dro til Kyiv i ung alder for å tjene prins Yaroslav av Kyiv. Han fikk etter hvert en så høy status at han fikk gifte seg med prinsdatteren Jelisaveta, eller Ellisiv på skandinavisk, og skapte dermed en viktig allianse.
Dette er grunnen til at Forsvarets samlede støtte til Ukraina går under navnet operasjon Ellisiv. Disse historiske røttene gir både instruktører og de ukrainske soldatene en følelse av felles kultur og historie.
Overgangen til NATO-standarder
En av hovedutfordringen ukrainske soldater står ovenfor er overgangen fra en sovjetisk militærtradisjon til NATO-standarder. Dette innebærer i hovedsak om å innføre oppdragsbasert ledelse og større selvstendighet på lavere nivåer. En ukrainsk soldat forklarte:
– Det er en utfordring, men vi ser verdien av det. Oppdragsbasert ledelse gir oss fleksibiliteten vi trenger på slagmarken.
Soldatene kommer fra alle forsvarsgrener og de hentes fra forskjellige enheter. Hovedsakelig kjenner ingen hverandre fra før. Derfor spiller treningen i Norge en nøkkelrolle i å jevne ut forskjellene i ferdighetsnivå mellom de ukrainske soldatene, slik at de kan operere sømløst på tvers av enheter.
Det er også verdt å nevne at flere høytstående offiserer, har deltatt i Operasjon Gungne. En norsk instruktør beskrev hvordan en ukrainsk oberst, som tidligere var skolesjef i Ukraina, implementerte det han lærte i Norge for å forbedre utdanningen hjemme.
– Ønsket å gjøre en forskjell
Heimevernet står bak det meste av opplæringen, og deres instruktører bringer med seg en unik kombinasjon av sivil og militær erfaring. Dette har vist seg å være en verdifull ressurs i møte med ukrainske soldater, hvorav mange var sivile før fullskala invasjonen. Instruktørene vi snakket med, uttrykte et genuint ønske om å gjøre en forskjell, og mange søkte seg til Operasjon Gungne av nettopp denne grunnen.
Heimevernet fokuserer på å behandle soldatene som mennesker, ikke bare soldater. Dette bygger tillit og skaper en læringsatmosfære hvor soldatene føler seg verdsatt. Røyke- og matpauser blir ofte brukt som tid for refleksjon og deling av erfaringer, noe som styrker fellesskapet ytterligere.
Gjennom denne operasjonen bidrar Norge til å redde liv, styrke Ukrainas forsvarsevne og bygge broer mellom kulturer og nasjoner. Denne innsatsen er noe hele Norge kan være stolt av – en påminnelse om at selv små nasjoner kan spille en viktig rolle i kampen for frihet og demokrati.