Sosiale medier, ekkokamre og harde merkelapper gjør samfunnet mer polarisert. For Norge, som står midt i en tid med krig i Europa og en ny stormaktsrivalisering, kan manglende samhold bli en av våre største svakheter.
Polarisering betyr at mennesker trekkes lenger fra hverandre i synspunkter og holdninger. Uenighet er i seg selv sunt i et demokrati, men når vi begynner å se på hverandre som motstandere og ikke en del av samme fellesskap, mister vi evnen til å finne løsninger. Det svekker ikke bare debatten, men også vår evne til å håndtere kriser.
Når stempling stopper debatten
Polarisering kommer tydelig frem i samtaler om ømfintlige temaer. Sier du nei til å kalle Israels handlinger for ‘folkemord’, kan du fort bli plassert på samme side som overgriperen. Tar du til orde for kjønnsnøytrale pronomen, er det lett å bli gjort narr av og kalt ‘woke’. Viser du forståelse for demonstrasjoner i Storbritannia mot vold og kriminalitet i forbindelse med illegal innvandring, kan du bli stemplet som islamofob eller nazist. De som engasjerer seg for klima, blir ofte hånet som naive eller hysteriske. Når slike merkelapper dominerer, tør færre å delta, og viktige spørsmål forblir udiskutert.
Felles for begge sider er at stemplene gjør frontene hardere. Ingen ønsker å bli kalt nazist og «woke» har blitt et meget negativt ladet ord. Dermed mister vi rommet for en reell utveksling av argumenter, og polariseringen øker.
Når alvorlige hendelser blir spydigheter
Et ferskt eksempel er attentatet mot den amerikanske debattanten Charlie Kirk. I stedet for at hendelsen ble møtt med en samlet fordømmelse av politisk vold, ble den brukt til å bekrefte gamle skillelinjer. I Norge brukte til og med lederen av Rød Ungdom sosiale medier til å latterliggjøre attentatet. Dette ble ikke akseptert av ledelsen i Rødt og hun ble derfor bedt om å forlate sitt verv. Når voldshandlinger reduseres til spydigheter, mister vi evnen til å stå samlet mot trusler som burde forene oss.
Sosiale medier som drivkraft
Sosiale medier forsterker polariseringen. Algoritmene er designet for å vise oss innhold som skaper reaksjoner, og sinne gir mest engasjement. Dermed trekkes vi inn i ekkokamre der vi bare ser meninger vi allerede er enige i. Motforestillingene forsvinner, og avstanden til «de andre» vokser.
Dette er også en arena der fremmede stater opererer. Etterretningstjenesten advarer i Fokus 2025 om at norske debatter om forsvars- og sikkerhetspolitikk er særlig utsatt for russisk påvirkning. PST slår fast at Russland og Kina systematisk driver påvirkningskampanjer i Norge, ofte gjennom stedfortredere og falske kontoer. Målet er å svekke tillit mellom borgere og myndigheter og å gjøre oss mer splittet og dermed mer sårbare.
Polarisering som sikkerhetsproblem
Et polarisert samfunn mister evnen til å ta raske beslutninger i kriser. Under pandemien skapte vaksinedebatten dype skillelinjer. Tenk hva som kan skje dersom samme mistillit rammer oss under et større cyberangrep eller et forsøk på sabotasje mot kritisk infrastruktur.
Ifølge Etterretningstjenestens åpne rapport Fokus 2025 lever Norge i «en farligere sikkerhetspolitisk situasjon enn for bare ett år siden». Russland omtaler Norge som et «uvennlig land» og kombinerer krigen i Ukraina med økt avskrekking mot Vesten. Samtidig intensiverer Kina sin aktivitet i Norge gjennom næringsliv, teknologi og etterretning, og søker kontroll over kritisk infrastruktur. PSTs Nasjonale trusselvurdering 2025 beskriver hvordan både Russland og Kina benytter seg av stedfortredere for å drive spionasje, sabotasje og påvirkning. Når truslene blir mer komplekse, blir samhold i befolkningen en avgjørende ressurs.
I Risiko 2025 advarer Nasjonal sikkerhetsmyndighet om at norske samfunnsfunksjoner er sårbare for spionasje, sabotasje og digitale angrep. Hvis tilliten er borte, og vi står splittet, blir konsekvensene langt mer alvorlige.
Samfunnets styrke i møte med uenighet
Polarisering rammer oss alle. Vi lever i en tid der informasjon og desinformasjon blandes, og der ekkokamre gjør det lett å trekke seg tilbake til grupper som tenker likt som oss. Nettopp derfor må vi som samfunn øve på å tåle at andre mener noe annet. Å lytte, stille spørsmål og møte meningsmotstandere med bedre argumenter er en del av demokratiets grunnmur – og dermed også en del av vår sikkerhet.
Robusthet
Polarisering er ikke bare en skarp tone i samfunnsdebatten. Det er en svakhet som Russland, Kina og andre aktører bevisst prøver å utnytte. PST skriver i sin trusselvurdering for 2025 at truslene mot Norge nå er «mer omfattende og mer krevende enn på mange tiår». Da er samhold i befolkningen mer enn et ideal – det er et sikkerhetspolitisk verktøy.
Vi trenger ikke være enige om alt. Men vi må tåle å være uenige, og vi må klare å se på hverandre som en del av det samme fellesskapet. Samfunnets styrke ligger ikke i å fjerne uenighet, men i å håndtere den. Når vi lytter til hverandre og møter argumenter med bedre argumenter, bygger vi et Norge som er mer robust. For et samfunn som står samlet i uenighet, er sterkt. Et samfunn som lar seg splitte, er sårbart.