Allerede fra starten av var den brede sammensetningen av medlemsorganisasjoner, og ikke minst samarbeidet mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, kjernen i Folk og Forsvar.
I etterkant av Den andre verdenskrig var det mye som skulle bygges opp på nytt i Norge, ikke minst innen forsvars- og sikkerhetspolitikken. Det var nødvendig å styrke motstandskraft og beredskap i befolkningen, for å stå imot eventuelle angrep på demokratiet. Organisasjonen Folk og Forsvar ble en av løsningene.
Forsvarskommisjonen av 1946 satte saken på agendaen, og statsminister Einar Gerhardsen startet det forberedende arbeidet. Flere varianter og organisasjonsformer ble vurdert for å løse oppgaven med å drive opplysningsarbeid og styrke forsvarsviljen. Valget falt imidlertid på å bruke et nettverk av organisasjoner. Man ønsket ikke at partipolitikk skulle komme i veien for en nøktern og faktabasert informasjonsflyt ut til folket.
Organisasjonene i Norge var med på arbeidet allerede fra starten. I den innledende arbeidsgruppen satt representanter fra blant annet Norsk Arbeidsgiverforening, LO, Norges Lærerlag, Norges Idrettsforbund, Norges Husmorsforbund, Norges Bondelag og Norges Fiskarlag. Når man kom så langt som til stiftelsesdagen, var nærmere 100 ulike organisasjoner til stede.
Hvorfor en paraplyorganisasjon?
Det var ikke tilfeldig at det ble nettopp organisasjonene som skulle være kjernen i Folk og Forsvar. Dette var på en tid der utvalget av informasjonskanaler var begrenset. Aviser og radio hadde man, men hverken mobiltelefoner, internett eller en gang TV-en hadde sett dagens lys.
Personlige nettverk var imidlertid viktige. Mange organisasjoner hadde opprettholdt sin virksomhet og sitt kontaktnett også gjennom krigsårene, og hadde god informasjonsflyt mellom styrende organer og medlemmene. Forsvarsviljen var generelt stor. En god del aktive motstandsfolk hadde gått inn i organisasjonslivet, og tatt på seg styreverv eller andre ledende roller.
Arbeidslivsorganisasjonene
«På vegne av LO vil jeg gratulere Folk og Forsvar med sine første 70 år. Som tidligere nestleder i styret i Folk og Forsvar kjenner jeg organisasjonen godt, og vet hvor viktig den er for å formidle informasjon og interesse for norsk sikkerhet og beredskap. LO og flere av våre forbund er medlemmer i Folk og Forsvar og vi vil oppfordre også andre som ikke allerede er medlemmer til å bli det. Vi ser fram til å fortsette det gode samarbeidet – og ønsker jubilanten lykke til videre.»
Hans Christian Gabrielsen, daværende leder i LO
Å involvere de store arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene ble ansett som særlig viktig. I mellomkrigstiden var det mye spenning mellom ulike klasser i samfunnet, og skepsisen mot Forsvaret var stor i deler av arbeiderbevegelsen. Krigen hadde imidlertid vist at det å ha et sterkt forsvar var en viktig buffer mot totalitære krefter. Derfor var også mange ledende politikere, inkludert statsminister Gerhardsen, opptatt av å skape et folkeforsvar med bred støtte i befolkningen. For å få til dette, var det viktig at store organisasjoner, som representerte ulike grupper, støttet opp om arbeidet.
På starten av 1900-tallet vokste det fram sentrale partsorganisasjoner over store deler av Europa. Norge var intet unntak, der LO (Landsorganisasjonen) så dagens lys i 1899 og NAF (Norsk Arbeidsgiverforening, forløperen til NHO) i 1900. Organisasjonene skulle forsvare ulike interesser, men så raskt at forhandlinger med motparten måtte til for å oppnå resultater. I mellomkrigstiden startet man det såkalte trepartssamarbeidet for å utvikle noen «spilleregler» for det norske arbeidslivet. Samarbeidet mellom Staten, LO og NAF videreutviklet seg etter krigen, og trepartssamarbeidet ble et svært viktig organ for å fastsette inntektspolitikk og diskutere andre arbeidsrelaterte saker. En lignende utvikling i de øvrige nordiske land, gjorde at systemet etter hvert ble kjent som «den nordiske modellen».
Denne modellen ønsket man også å videreføre innenfor en annen viktig samfunnssektor, nemlig forsvarspolitikken. Modellen ble først tatt i bruk da man etablerte Landsrådet for Heimevernet (LRHV) i 1945. I dette rådet, som skulle være rådgivende i saker som angikk Heimevernet (HV) og ivareta kontakten mellom HV og sivilbefolkningen, fikk LO og NAF henholdsvis leder og nestledervervet. En rekke andre sentrale organisasjoner ble også oppnevnt til styret. Også i Sverige, som hadde opprettet sitt Folk och Försvar i 1940, var arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene sentrale.
Styrende organer
Også i den nyopprettede organisasjonen Folk og Forsvar, var det naturlig å gi de store partsorganisasjonene en sentral rolle. NAF og LO fikk henholdsvis leder- og nestledervervet, og fikk i tillegg oppnevne ytterligere én representant hver til styret. Resten av styret skulle bestå av fem styrerepresentanter fra de øvrige medlemsorganisasjonene, samt fem vararepresentanter. Slik er fortsatt styresammensetningen den dag i dag. Fram til 2016 hadde alltid NHO leder- og LO nestleder-vervet. Nå kan imidlertid fordelingen veksle, etter organisasjonenes eget ønske.
Representantskapet samles på årsmøtet, der alle medlemsorganisasjonene kan stille med en representant. Der vedtas de store linjene for organisasjonen, og styret velges. Styret møtes 4-5 ganger i året, og holdes løpende orientert om økonomi og aktiviteter. Den daglige driften av organisasjonen ledes av en generalsekretær.
For en organisasjon som Folk og Forsvar er det også viktig med god kontakt med de ulike fagmiljøene. Derfor har både Forsvaret og sivil beredskapssektor en observatør i styret, som deltar på møter og diskusjoner på lik linje med de andre representantene. Administrasjonen tiltres også av en forsvarsansatt, som deltar i informasjonsarbeidet og fungerer som liaison mot ulike deler av Forsvaret.
«Trusselbildet kan variere gjennom tidene, men kommunikasjon og samspill mellom folket og forsvaret har alltid vært sentralt. Sikkerhet og stabilitet er sentralt også for næringslivet. Derfor har NHO, sammen med LO og en lang rekke andre landsomfattende organisasjoner, vært medlem av Folk og Forsvar siden starten i 1951.»
Ole Erik Almlid, adm. dir. NHO.
Medlemsmassen i dag
I dag teller Folk og Forsvars medlemsmasse 60 organisasjoner, og noen har vært med helt fra starten av. Enkelte organisasjoner har meldt seg ut eller blitt nedlagt, og nye har kommet til. Kravet for å bli med i Folk og Forsvar er at organisasjonen må være landsomfattende, og at den må ha en positiv grunnholdning til det å ha et militært forsvar. Det betales en liten medlemskontingent, basert på type organisasjon.
Siden organisasjonen skal være partipolitisk nøytral, har man ikke politiske partier som medlemmer. De politiske ungdomsorganisasjonene er derimot velkomne, og mange av disse er på medlemslisten i dag. Det samme er de fleste forsvarsrelaterte organisasjonene, samt et antall organisasjoner som representerer viktige beredskapsaktører. Folk og Forsvar er ikke åpen for individuelle medlemmer, og man har heller ikke egne lokalforeninger.
Organisasjonenes rolle
Når man stiftet Folk og Forsvar var det viktig å få avklart tidlig hva medlemskapet betydde for organisasjonene. Enkelte var bekymret for at det dreide seg om et kollektivt medlemskap for de ulike organisasjonenes medlemmer. Det skulle det ikke være. Det er organisasjonene som sådan som er medlemmer, og Folk og Forsvar har ingen direktekontakt med deres enkeltmedlemmer. Organisasjonens lokalforeninger kan selvfølgelig få invitasjoner og annen informasjon fra Folk og Forsvar, om de selv ønsker det, og bestille foredragsholdere til møter de ønsker å avholde. Som privatpersoner kan alle interesserte abonnere på nyhetsbrev og annen informasjon, og delta på seminarer og andre aktiviteter.
Folk og Forsvar kan heller ikke fatte vedtak som er bindende for medlemsorganisasjonene. Medlemsmassen er bredt sammensatt, og har ulike synspunkt på mange saker innen norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Derfor er det en naturlig konsekvens at Folk og Forsvar er en upolitisk organisasjon, som ikke fremmer egne synspunkt i debattene. Dette er også nedfelt i vedtektene. Å være med i Folk og Forsvar er for mange av medlemsorganisasjonene en del av samfunnsansvaret. Organisasjonen er åpen for nye medlemmer, og det er styret som vurderer søknadene som kommer inn. Vi håper å fortsette å utvikle medlemsmassen også i årene som kommer!