12. april skal Ungarn velge sitt neste parlament. Resultatet av valget kan få store innvirkninger på EU, Ukraina og for resten av Europa.
Valget står mellom Viktor Orbán og partiet hans Fidesz, og Péter Magyar og partiet Tisza. Magyar representerer den største utfordreren til Orbán på 16 år. Tisza leder på meningsmålingene med 45% mens Fidesz har 41%. Det ligger an til et svært jevnt valg.
Hva står Orbán og Fidesz for?
Orbán og Fidesz har styrt Ungarn siden 2010. Fidesz er et nasjonal-konservativt parti som avviser liberale verdier til fordel for nasjonale interesser og tradisjonelle verdier. Partiet er sterkt imot innvandring og det er et av partiets viktigste saker. Fidesz mener at overnasjonal styring fra EU truer ungarsk identitet og kultur og stiller seg ofte imot pålegg fra EU, spesielt i saker som omhandler migrasjon.
Hva står Magyar og Tisza for?
Tisza profilerer seg som et reformparti med fokus på å styrke rettsstaten, bekjempe korrupsjon og forbedre forholdet til EU, men han deler flere av Orbáns synspunkter, spesielt innen migrasjon. Partiet forsøker å samle både moderate konservative og mer liberale velgere rundt kravet om politisk endring.
Commons (Public domain).
Peter Magyar er partiets leder, og har tidligere jobbet i det ungarske utenriksdepartementet og den ungarske utviklingsbanken under Fidesz ledelse. Han brøt med Fidesz i 2024 da det ble kjent at Ungarns president, Katalin Novák, hadde benådet en mann dømt i en alvorlig overgrepssak mot barn. Skandalen førte til at Novák trakk seg, men den ble et symbol på en korrupt elite som styrte landet.
Etter bruddet presenterte Magyar seg som en «insider» og varsler. Hans kritikk av regjeringen fremstår troverdig fordi han har førstehåndskunnskap fra statsapparatet. Dette har bidratt til hans popularitet.
I stadig konflikt med EU
Ungarn er kjent som Europas sorte får. Under ledelsen av Viktor Orbán har Ungarn beveget seg i en mer autoritær retning. EU anser ikke lenger landet for å være et fullverdig demokrati og Orbán selv kaller landet for et illiberalt demokrati.
EU er spesielt bekymret for rettsstaten i Ungarn. Unionen anklager Viktor Orbáns regjering for systematisk å svekke domstolenes uavhengighet, pressefriheten og kampen mot korrupsjon. Som følge av dette har EU frosset milliarder av euro i overføringer til Ungarn. Fra ungarsk side avvises kritikken som politisk motivert innblanding i internt anliggende, og har svart med å bruke sin vetorett i EU-rådet som brekkstang i forhandlinger.
I konflikt med Ukraina
Ungarn er også i konflikt med Ukraina og forholdet er nå på et historisk lavpunkt. Landet blokkerer et kritisk EU-lån på 90 milliarder euro til Ukraina, med krav om at Ukraina må gjenopprette oljetilførselen gjennom Druzhba-rørledningen som ble stanset etter russiske angrep i januar. Rørledningen frakter råolje fra Russland, gjennom Ukraina og til Ungarn, og er landets viktigste kilde til olje.
Orbán har erklært at han ikke vil støtte noen beslutninger i Ukrainas interesse så lenge landet «truer og presser» Ungarn. Han har nylig beordret militær beskyttelse av ungarsk energiinfrastruktur etter påstander om ukrainske sabotasjeplaner.
Denne konflikten har blitt et sentralt element i den ungarske valgkampen.
Regjeringspartiet Fidesz fremstiller valget som et skjebnevalg mellom «fred eller krig», der de hevder at opposisjonsleder Péter Magyar er en marionett for en «krigsallianse» mellom EU og president Zelenskyj. Samtidig anklager Kyiv og EU-ledere den ungarske regjeringen for å spre russisk desinformasjon for å skremme velgere.
Tette bånd til Russland
Siden Viktor Orbán kom til makten i 2010, har Ungarn ført en politikk som har knyttet landet tett til Russland. Fundamentet i forholdet er en dyp energiavhengighet. Landene har langsiktige gassavtaler og det ungarske kjernekraftprosjektet Paks II er byget og finansiert av russiske statlige selskaper. Orbán har samtidig funnet en ideologisk alliert i Vladimir Putin. Begge ledere fremmer nasjonal suverenitet og «illiberale» verdier som en motvekt til EUs liberale prinsipper.
Ungarn er det eneste landet i EU og NATO som fortsatt har tette bånd til Russland etter fullskalainvasjonen av Ukraina. Ungarn har brukt sitt medlemskap i begge organisasjonene til å bremse våpenleveranser og forsinke sanksjonspakker.
Dette forholdet spiller en tydelig rolle i valgkampen.
Nylig kom det amerikanske nyhetsstedet The Washington Post ut med en oppsiktsvekkende artikkel. Der står det at den russiske etterretningstjenesten SVR skal ha vurdert å iscenesette et attentatforsøk mot Viktor Orbán. Formålet skal ha vært å hjelpe han med å vinne valget i april. Orbáns fall på meningsmålingene skal ha utløst alarm i Moskva da de risikerer å miste en strategisk alliert i EU og NATO. I samme artikkel står det at Ungarn skal ha delt informasjon om sensitive debatter i EU med Russland. Dette har Polens statsminister Donald Tusk reagert kraftig på.
Pragmatisk forhold til Kina
Det er ikke bare Russland Ungarn har et problematisk forhold til, sett med europeiske øyne. Siden 2010 har Ungarn utviklet et tett partnerskap med Kina. Orbán har prioritert kinesiske investeringer fremfor EUs kritiske linje. Den kinesiske bilgiganten BYD og batteriprodusenten CATL etablerer enorme fabrikker i Ungarn. Dette sikrer kinesisk markedsadgang til det europeiske markedet.
Dette samarbeidet har også politiske implikasjoner som skaper hodebry. Ungarn var det første EU-landet som sluttet seg til Kinas «Belt and Road» prosjekt. Derfor finansierte Kina oppgraderingen av jernbanen mellom Budapest og Beograd i Serbia.
Ungarn har gjentatte ganger brukt sitt EU-medlemskap til å blokkere kritikk av Kinas menneskerettighetsbrudd. Ungarn har tillat at det kinesiske teknologiselskapet Huawei kan bygge ut 5G nettet i landet. Stikk motsatt av det mange vestlige land har gjort av sikkerhetshensyn.
Hva står på spill?
For Ungarn handler valget om landets demokratiske fremtid og plassering i det vestlige sikkerhetsfellesskapet.
Enten så velger Ungarn å fortsette Viktor Orbáns «illiberale» kurs preget av økt statlig kontroll over medier og domstoler, samt tette økonomiske bånd til Russland og Kina. Eller så vender Ungarn tilbake til et mer demokratisk og rettsstatlig styre, og reintegrering i EU og NATO.
Svaret får vi i april.