Den 7. og 8. juli er det NATO toppmøte i Tyrkias hovedstad Ankara. Der vil statusen på Europas forsvarsinvesteringer stå på agendaen. Men hvordan går det egentlig med Europas tre stores forsvarsinvesteringer?
Under toppmøtet i juli i fjor ble NATO enige om å bruke 3,5% av BNP på forsvarsinvesteringer, mens ytterligere 1,5% skulle brukes på sikkerhetsrelaterte investeringer. Målet skal nås innen 2035. Dette kom på plass etter udiplomatisk press av Trump-administrasjonen. USA har lenge ønsket at Europa skal ta mer ansvar for egen sikkerhet, samtidig som de har nytt godt av den innflytelsen det har vært å være den største bidragsyteren til europeisk sikkerhet.
Flere land har allerede kommet godt i gang med investeringene, blant annet Norge og Polen. Andre henger etter og er ikke helt innstilt på å imøtekomme kravet, blant annet Spania. Vi skal se nærmere på hvordan situasjonen ser ut i de tre ledende europeiske landene, nemlig Storbritannia, Tyskland og Frankrike.
Storbritannias forsvarsinvesteringer
Storbritannias Defence Investment Plan (DIP) skisserer en omfattende modernisering med en investeringsramme på 298 milliarder pund over fire år. Målet er å nå 2,7 % av BNP innen 2029, og 3,5 % innen 2035. Investeringsplanen flytter fokus delvis bort fra tradisjonelle plattformer og over mot integrering og utvikling av ny teknologi. Britene skal investere 600 millioner pund i kunstig intelligens, automatisering og innovasjon. I tillegg skal de investere i langtrekkende presisjonsvåpen.
Disse investeringene gjøres for å realisere britenes «recce-strike» konsept, og for å kompensere for liten eller ingen økning i antall soldater. Konseptet går ut på at en sensor (soldat, radar og drone) oppdager et fiendtlig mål, sender lokasjonen til en enhet med et langtrekkende presisjonsvåpen (artilleri, missil) for å angripe målet. Droner, automatisering, og kunstig intelligens skal samvirke for å korte ned prosessen til minutter. Dette konseptet er direkte hentet fra frontlinjen i Ukraina.
Planen legger også opp til å investere 63 milliarder pund for å styrke sin kjernefysiske avskrekkingsevne. Pengene skal gå til den nye Dreadnought-klass ubåten. Den er bevæpnet med det kjernefysiske Trident missilet. Det er dette som er kjernen i britenes avskrekkingsevne. Pengene skal også brukes på å kjøpe 12 F-35 jagerfly som kan bære atommissiler.
Til slutt fokuserer planen på nasjonal forsyningssikkerhet. 11 milliarder pund skal investeres i ammunisjons- og dronefabrikker samt avansert luft- og missilforsvar. Regjeringen ønsker at investeringene skal komme britiske arbeidere og bedrifter til gode. De anslår at investeringene kommer til å skape 60 000 direkte og indirekte jobber i Storbritannia.
Investeringsplanen skal hovedsakelig finansiert gjennom kutt i bistand, innstramning av ikke-militære budsjetter, salg av statlige eiendeler og utsettelse av samferdselsprosjekter.
Utfordringer for Storbritannia
Samtidig har planen møtt på flere utfordringer. Tidligere forsvarsminister John Healey sa opp på grunn av hans misnøye med statsminister Keir Starmer og at planen ikke gir tilstrekkelig med midler for å imøtekomme de behovene som Storbritannias forsvar har. Innstramning i andre budsjetter, salg av eiendeler og utsettelse av samferdselsprosjekter er upopulære beslutninger som by på utfordringer for regjeringen.
Tysklands forsvarsinvesteringer
Tysklands Responsibility for Europe forsvarsplan innebærer en historisk opprustning. Målet er at Tyskland skal ha det sterkeste konvensjonelle militæret i Europa. Planen har et budsjett på over 83 milliarder euro for 2026. Intensjonen er at forsvarsutgifter skal kontinuerlig utgjøre en andel på 2,0 % til 2,5 % av BNP. Det årlige budsjettet skal potensielt vokse til 105 millioner euro i 2027.
Tyskland satser på en enorm oppskalering av hæren. Den tyske hæren skal være den største med mål om 260 000 aktive soldater og 200 000 reservister. Dette inkluderer penger til å anskaffe flere stridsvogner og annet tungt pansret materiell. I tillegg skal det investeres for å rigge Tyskland for å fungere som NATOs logistiske ryggrad med investeringer i jernbane og veier.
Ubåtsamarbeidet med Norge er også et område som Tyskland investerer tungt i.
Det er også satt av penger til en omfattende sivil forsvarspakke på 10 milliarder euro til offentlige tilfluktsrom og medisinsk infrastruktur. Finansieringen er sikret gjennom historiske grunnlovsendringer som unntar de enorme militære investeringene fra landets ellers strenge nasjonale gjeldsbrems.
Utfordringer for Tyskland
Men Tyskland møter på utfordringer med å gjennomføre planen. Den tyske befolkningen er svært varsom for militarisering på grunn av sin historie, selv om det er litt større aksept for dette nå. Men det skaper problemer for å nå målet om antall soldater.
Byråkratiet er ekstremt regulert, og det gjør anskaffelser svært tregt. Myndighetene har iverksatt tiltak for å redusere reguleringene, men å endre kulturen disse reglene har skapt vil ta mye lengre tid. I tillegg er det bekymringene om hvordan finansieringen av planen vil påvirke andre velferdsgoder.
Frankrikes forsvarsinvesteringer
Frankrikes forsvarsplan, LPM 2024–2030, legger opp til en samlet investering på 436 milliarder euro over en sjuårsperiode. Målet er å nå 2,5 % av BNP innen 2030. Planen skal finansieres direkte over statsbudsjettet gjennom økt nasjonal industriell aktivitet, og målrettede kutt i ikke-militære offentlige sektorer.
Frankrike prioriterer både strategisk autonomi og samvirke med allierte. Med strategisk autonomi mener Frankrike at de kan gjennomføre militære operasjoner på egenhånd, utenfor rammen av NATO. Derfor har de øremerket 13 % av hele forsvarsbudsjettet til sin kjernefysiske avskrekking.
Det aktive personellet skal holdes stabil på 275 000, men den operative reserven utvides til 50 000 for å styrke den nasjonale robustheten. Materiellsatsingen er rettet mot høyteknologiske, franskutviklede våpenprogrammer. Det franske luftforsvaret skal fase ut de eldre Mirage-jagerflyene raskere. Målet er å kun ha moderne jagerfly av typen Rafale. Neste generasjon av jagerflyet, Rafale F5, skal fremskyndes.
Det skal investeres i langtrekkende luftvern, spesielt systemet SAMP/T NG. Rundt 2 milliarder euro øremerkes ubemannede systemer, sverm-droner og anti-drone-teknologi. 8,5 milliarder euro settes av til å kjøpe inn artilleriammunisjon, missiler og granater for å bygge opp et stort lager.
Utfordringer for Frankrike
Som Storbritannia og Tyskland møter Frankrike også på utfordringer om forsvarsinvesteringer. En av utfordringene er at planen legger opp til å bruke mindre penger enn Tyskland. Dette forstyrrer en arbeidsfordeling som Tyskland og Frankrike har hatt mellom seg. Tyskland har vært den økonomiske motoren mens Frankrike har hatt de militære musklene. Med Tysklands satsning er franskmennene bekymret for å falle bakpå og at Tyskland får mer makt enn dem.
Det er også usikkerhet rundt den politiske situasjonen i Frankrike. Nasjonalforsamlingen har ingen klar majoritet og det har ført til at beslutninger rundt statsbudsjettet har vært låst. I tillegg er det presidentvalg i 2027. Det ytterliggående høyrepartiet Rassemblement national (Nasjonal samling) har stor oppslutning og det er en reell mulighet for deres kandidat, Marine Le Pen, vinner valget. Hva som vil skje da er svært vanskelig å vite.
Hvordan vil dette mottas på toppmøtet?
Satsningen til de tre europeiske stormaktene er tydelige tegn på at Europa gjør mer for egen sikkerhet. Planene er ambisiøse, med store summer dedikert til å fylle gapene som eksisterer. Hvis planene gjennomføres som tiltenkt vil den byrdefordelingen som USA har ønsket seg i lang tid være innen rekkevidde. Samtidig som det vil gjøre at Europa kan i mye større grad stå på egne ben og motstå press fra Trump.
Men det er helt klart utfordringer. Politiske i Frankrike, økonomiske i Storbritannia, og kulturelle i Tyskland, men det er en tydelig intensjon fra regjeringene om at de tar trusselen fra Russland på alvor.
Disse satsningene vil uten tvil bli godt mottatt i resten av Europa. Spørsmålet er hvordan Trump vil motta disse planene. Motstanden mot Trumps Grønlandkrav og krigen mot Iran ble ikke godt mottatt av Trump. Han har for vane å ta igjen når han opplever at han ikke får gjennomslag. Møtet i Ankara vil bli svært interessant.