TikTok er i hardt vær i USA for tiden. Myndighetene truer med å gjøre TikTok forbudt med mindre det kinesiske moderselskapet ByteDance selger seg ut. I Norge har også debatten rast om personvernet i TikTok. Kan den populære SOME appen være en sikkerhetsrisiko?
I midten av mars vedtok Representantenes hus i USA et lovforslag som krever at ByteDance selger seg ut av TikTok. Hvis ikke, vil appen bli forbudt på det amerikanske markedet. Lovforslaget er et forsøk på å fjerne det amerikanske politikere mener er kinesisk innflytelse over firmaet.
Forslaget fikk overveldende flertall. Det ble et sjeldent tilfelle av enighet mellom republikanere og demokratene i det ellers polariserte politiske landskapet i USA. Lovforslaget er imidlertid ikke endelig vedtatt. Det må fortsatt vedtas av senatet, og det er ikke sikkert hva utfallet blir. Likevel legger dette et stort press på TikTok.
Kinesisk-eide selskaper
Hvorfor er så en slik kommersiell app en kilde til bekymring for for amerikanske myndigheter? Årsaken er hvordan det kinesiske systemet ikke har et skarpt skille mellom privat og offentlig eierskap. Hvis kinesiske myndigheter krever informasjon utlevert fra private selskaper, har de en plikt til å gi myndighetene den informasjonen. Personvernregler, slik vi kjenner det, eksisterer ikke i Kina. Dette skaper en usikkerhet om brukerinformasjonen er beskyttet. TikToks CEO Shou Chew forsikrer at kinesiske myndigheter aldri har spurt om informasjon, og at TikTok uansett ikke ville delt det. Dette overbeviser imidlertid ikke amerikanske lovgivere.
Den kinesiske staten eier 1% av av ByteDance, og har kontroll på en av tre styremedlemmer i selskapet. Det er tilsynelatende ikke en stor andel det er snakk om, men likevel er den reelle innflytelsen fra kinesiske myndigheter høyst sannsynlig større.
Et spørsmål om sikkerhet?
TikTok har et stort marked i USA med 150 millioner brukere. Det er utvilsomt at den mulige innflytelsen til appen er stor. Noe av bekymringen går også på hvordan kinesiske myndigheter kan bruke plattformen til å prøve å påvirke brukerne, for eksempel ved et valg. Russland utførte påvirkningsoperasjoner i forkant av det amerikanske presidentvalget i 2016, ved bruk at sosiale medier. De lagde blant annet tusenvis av falske brukere på Facebook og Twitter (nå kalt X). Disse ble brukt til å spre desinformasjon om demokratene og for å få folk til å støtte Trump. Russiske myndigheter lyktes med å misbruke plattformen, selv uten eierskap i de aktuelle plattformene.
Det kan være enda lettere å misbruke TikTok for kinesiske myndigheter. Ved å kontrollere algoritmene og hvilke typer innhold som blir spredd blant deres amerikanske brukere kan man lett tenke seg muligheten for å påvirke meninger og holdninger til folk. Kinesiske myndigheter kan ha en interesse av hvilken informasjon som spres blant amerikanerne, og hvilken presidentkandidat de stemmer på ved et valg.
TikTok problematikk i Norge
Her hjemme har verken stortingsrepresentanter, statsråder, statssekretærer eller politiske rådgivere lov til å installere TikTok på tjenestetelefonene sine. NSM gjennomførte en vurdering av sikkerheten og konkludert med at appen ikke burde være på mobiler som kobles til interne systemer i statsapparatet. Selv om Norge ikke er en like mektig rival som USA er det mulig at kinesiske myndigheter kan ville misbruke informasjon om norske brukere. Unge Høyre leder Ola Svenneby uttalte i mars 2024 at TikTok bør forbys, også i Norge. Han mener at appen kan utgjøre en trussel mot nasjonal sikkerhet.
Legitim frykt eller redsel for konkurranse?
Da lovforslaget skulle stemmes over i Representantenes hus sendte TikTok ut varsel til sine amerikanske brukere og oppfordret de til å protestere til sine folkevalgte. Det er ikke tvil om at påvirkningspotensialet til en plattform som TikTok er stort. Og at selskapet ikke er redd for å bruke det. Med andre ord, påvirke lovgivningsprosessene i USA. Men det er også flere sider ved saken. TikTok anses som en sterk konkurrent i et SoMe markedet dominert av amerikanske selskaper som Meta, eieren av blant annet Facebook og Instagram. Det kan derfor tenkes at amerikanske myndigheter ønsker å beskytte og opprettholde sine selskapers dominerende posisjon innenfor dette markedet.
Forholdet mellom Kina og USA er stadig mer anspent. Kinesiske myndigheter har allerede blokkert en lang rekke vestlig apper og nettsider fra sitt hjemmemarked. Informasjonskontrollen er generelt streng. Kinesiske myndigheter ser det også som en trussel at utenlandske plattformer skal påvirke deres innbyggere. Dermed er det kanskje ikke så rart at amerikanske myndigheter er bekymret for det samme. Likevel har det til nå ikke vært framlagt bevis for at personlige opplysninger om amerikanske TikTok-brukere har havnet hos kinesiske myndigheter, eller at kinesiske myndigheter bruker TikTok til å påvirke den amerikansk opinion.