Totalberedskapsmeldingen – beredskap for en ny tid

Norge befinner seg i en farligere og mer uforutsigbar verden. Det er nødvendig å forbedre beredskapen i Norge. Den 10. januar la statsminister Jonas Gahr Støre og justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl frem totalberedskapsmeldingen. Meldingen staker ut en ny kurs for Norges beredskap og følger opp totalberedskapskommisjonens arbeid.

En gruppe mennesker fra ulike beredskapsinstanser står i en halvsirkel, men en person fra Forsvaret står i midten. I bakgrunnen ser man kjøretøyene til de ulike enhetene, og et stort hus. Rundt er det skog.
Totalforsvaret samlet på Dombås før Trident Juncture 2018. Foto: Frederik Ringnes / Forsvaret.

Formålet med totalberedskapsmeldingen er å gjøre landet bedre rustet til å forebygge og håndtere kriser og krig. Samtidig skal sivilsamfunnets evne til å understøtte militær innsats og stå imot hybride trusler styrkes. Men hvordan skal dette gjennomføres?

For å oppnå disse målene har regjeringen pekt ut syv strategiske prioriteringer med konkrete tiltak.

1. Trygge lokalsamfunn og robust grunnberedskap

Det er avgjørende for Norge å opprettholde bosetting i hele landet og sikre god grunnberedskap i lokalsamfunnene for rask krisehåndtering. Kommunene vil spille en sentral rolle, og nødetatenes tilstedeværelse skal styrkes. Næringslivet, som eier og drifter kritisk infrastruktur, og har nyttige personell- og materiellressurser, vil være en viktig samarbeidspartner i beredskapsarbeidet.

Frivillige redningsorganisasjoner er en essensiell del av grunnberedskapen. Derfor vil regjeringen bevilge over 100 millioner kroner til disse organisasjonene over de neste åtte årene. I tillegg planlegges bygging av flere tilfluktsrom, inspirert av erfaringene fra krigen i Ukraina.

Nasjonal helseøvelse på Tynset Under Trident Juncture 2018. Foto Tore Ellingsen/ Forsvaret.

2. Styrket samspill for bedre beredskap

Regjeringen skal forbedre koordineringen og samvirket mellom beredskapsaktørene ved å etablere beredskapsråd på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. En langtidsplan for sivil beredskap skal utvikles, tilsvarende den vi har for Forsvaret.

Videre skal Nasjonalt etterretnings- og sikkerhetssenter (NESS) videreutvikles for å gi myndighetene et helhetlig situasjonsbilde og bedre evne til å oppdage og motvirke hybride trusler.

I motsetning til mange av Norges allierte har ikke Norge hatt en overordnet nasjonal sikkerhetsstrategi. Dette skal nå endres. Regjeringen skal utarbeide en ny nasjonal sikkerhetsstrategi som skal bidra til en mer helhetlig og langsiktig ivaretakelse av vår sikkerhet. En sikkerhetsstrategi vil bidra til å samordne arbeidet med å ivareta Norges sikkerhet på tvers av sektorer.

3. Digital motstandskraft og eierskapskontroll

For å øke vår digitale motstandskraft vil regjeringen øke Norges digitale sikkerhetskompetanse og utrede en cyberberedskapsordning som skal dra nytte av næringslivets kapasiteter og kompetanse innenfor digital sikkerhet.  

Regjeringen vil styrke kontrollen over utenlandske investeringer i strategiske sektorer. Det skal også etableres et system for oversikt over eierskap av eiendommer i nærheten av kritisk infrastruktur, som militærbaser, for å forhindre uønskede oppkjøp. Dette er en ordning som Finland allerede har etablert. Loven krever at alle borgere og selskaper fra land utenfor EU/EØS må få godkjenning fra forsvarsdepartementet i Finland for eiendomskjøp. Norges justis- og beredskapsminister, Emilie Enger Mehl, ønsker en lignende ordning, men tilpasset Norge.

Maritim sikkerhet skal styrkes, spesielt rundt havner som er viktige for sivil beredskap og militære operasjoner. Sabotasje av undersjøisk infrastruktur har fått økt oppmerksomhet, og tiltak settes inn for å redusere skadepotensialet. NATO etablerte allerede i 2024 et senter for beskyttelse av undersjøisk infrastruktur, på initiativ fra statsminister Jonas Gahr Støre og Tysklands forbundskansler Olaf Scholz. Meldingen legger opp til at senterets arbeid skal videreutvikles.

Samvirke øvelse 2024; Sivilforsvaret leter etter farlig stoff inne
i et bygg. Foto: Ella Hagen / Forsvaret.

4. Økt motstandskraft og bevaring av høy tillit i samfunnet

NATO utvikler et konsept for det kognitive domenet som et eget krigføringsdomene. Kognitiv krigføring tar sikte på å svekke staten gjennom å manipulere befolkningen. Derfor er det nødvendig å øke vår kognitive motstandskraft. I denne sammenhengen har egenberedskapsrådene blitt utvidet til å inkludere råd om hvordan å oppdage feil- og desinformasjon. I tillegg vil regjeringen samarbeide med mediebransjen for å styrke befolkningens kildekritikk. Dette er svært viktige tiltak som regjeringen legger opp til i totalberedskapsmeldingen.

Sivilforsvarets mannskap skal utvides fra 8000 til 12 000 for å forbedre støtten til nødetatene og beskytte befolkningen ved krigshandlinger. I tillegg ble det innført en lov som kriminaliserer påvirkningsoperasjoner som truer samfunnsinteresser i 2024. Dette er for å forebygge og straffe aktører som utfører påvirkningsoperasjoner med særlig stort skadepotensial. Samtidig kan dette bli utfordrende å gjennomføre i praksis ettersom mange av påvirkningsoperasjonene har sitt opphav i utlandet.

5. Sikrere forsyningslinjene og matsikkerhet

Koronapandemien og Ukraina-krigen har tydeliggjort sårbarheter i globale forsyningslinjer. Svikt i vare- og tjenestetilgangen vil svekke samfunnets motstandskraft og evne til å støtte militære operasjoner. Derfor skal forsyningssikkerheten forbedres. Her peker totalberedskapsmeldingen spesielt på at matsikkerheten må styrkes, gjennom økt selvforsyning, beredskapslagring av korn og et sterkt jordvern.

6. Sterkere bånd mellom sivilsamfunnet og Forsvaret

God samhandling mellom sivil sektor og Forsvaret er avgjørende i alvorlige kriser og i krig. Regjeringen vil derfor fremme et forslag som sikrer arbeidskraft til blant annet vei-, jernbane-, sjø- og lufttransport for å understøtte Forsvarets behov.

Før dette kan iverksettes vil det være flere problemstillinger som må utredes da dette vil ha store konsekvenser for arbeidstakere i transportsektoren. Det diskuteres allerede hvilke konsekvenser dette vil ha og det blir spennende å se hva løsningen blir.

De Nordiske forsvarssjefene under NATO Military Committee Conference 2023 i Oslo. Fra venstre: General Per Michael Bydén (Sverige), General Flemming Lentfer (Danmark), General Eirik Kristoffersen (Norge), General Timo Kivinen (Finland) og Jónas G. Allansson (Island). Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret.

7. Norge som en sterk og beredt alliert

Sverige og Finlands NATO-medlemskap har endret Norges rolle fra mottakerland til også å være et transittland for allierte styrker. Dette medfører et økt behov for vertslandsstøtte, som må øves på og ha tilstrekkelig infrastruktur.

NATO utvikler et nytt konsept for vertslandsstøtte, og regjeringen vil følge opp dette med en nasjonal plan. Samarbeidet med Sverige og Finland skal styrkes, blant annet gjennom en militær korridor gjennom Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland for å forbedre mobiliteten på tvers av landegrensene. Norges forsvarssjef, Eirik Kristoffersen, har allerede pekt på Narvik havn og Ofotbanen som en helt sentral havn for alliert mottak og vil mest sannsynlig være en del av denne militære korridoren.

Med denne totalberedskapsmeldingen tar Norge viktige skritt for å styrke beredskapen i en tid preget av økte sikkerhetstrusler.

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.