Donald Trump er tilbake i presidentembetet som den 47. presidenten i USA. Trumps forrige presidentperiode var preget av flere kontroverser og mye tyder på at den kommende perioden vil by på mye av det samme.
Som nær alliert og handelspartner av USA, vil Europa også preges av hvordan den nye amerikanske administrasjonen velger å håndtere ulike problemstillinger. Både økonomisk og sikkerhetspolitisk står utfordringene i kø, men den største utfordringen for de europeiske statslederne er uforutsigbarheten.
Ukraina-krigen og NATO
Hvordan Trump håndterer Ukraina-krigen er nok flere europeiske ledere bekymret for. Han er allerede i gang med å avtale et møte med Putin om Ukraina-krigen og Trump er negativ ovenfor fortsatt amerikansk militær og økonomisk støtte til Kyiv. USA er den største militære bidragsyteren til Ukraina og dersom Trump skulle redusere eller fjerne støtten helt vil både Ukraina og resten av Europa gå en mer usikker tid i møte. Europa vil da måtte ta et valg mellom å øke sin støtte til Ukraina, eller risikere å gi Russland en strategisk seier.
Det har allerede kommet uttalelser om at Trump kommer til å kreve at NATOs medlemsland bruker 5% av BNP på forsvar. Det er mye høyere enn noe NATO-land bruker på forsvar i dag. Selv bruker USA 3,4% på forsvar. Det NATO-landet som kommer nærmest er Polen, som bruker 4,12%. En endring av 2% kravet fra 2014 kreve enstemmighet fra NATO-landene. Flere land har allerede indikert at de er åpne for å heve kravet, men en økning til 5% vil for mange bli en umulig oppgave. Det gjenstår å se om Trump igjen uttrykker at USA ikke kommer til å forsvare medlemsland som han mener ikke bruker nok penger på forsvar.
Oppkjøp av Grønland?
De siste ukene har Trumps uttalelser om å kjøpe Grønland skapt store overskrifter. Grønland og Danmark har en lang og problematisk historie seg imellom. Øyen har en stor grad av selvstyre og bestemmer over det meste av sin indre politikk. Mens København har kontrollen over forsvars- og utenrikspolitikken. I tillegg har Grønland to representanter i Folketinget. Samtidig mener mange grønlendere at Danmark har oppført seg som en kolonimakt ovenfor Grønland. Både spiralsaken og tvangsflytting av grønlandske barn er eksempler på dette. Disse sakene er medvirkende årsaker til at et flertall av grønlendere støtter uavhengighet. Allikevel er dette en vanskelig problemstilling da Grønland er helt avhengig av subsidier fra Danmark.
Etter at Trump ikke ville utelukke bruk av militær eller økonomisk makt for å overta øya har de tyske forbundskansleren Olaf Scholz og den franske utenriksministeren Jean-Noël Barrot advart Trump at EU ikke kommer til å la andre land endre unionens grenser eller angripe sitt territorium.
Handelskrig med Europa
Trump har truet med å innføre tollsatser på 10-20% på varer fra Europa dersom Europa ikke kjøper olje og gass fra USA. Dette kan føre til en reprise av handelskrigen som startet i 2018. Da innførte Trump-administrasjonen 25% toll på stål og 10% toll på aluminium fra Europa. Dette førte til gjengjeldelse fra EU som innførte toll på amerikanske varer verdt 6 milliarder dollar.
Handelen mellom EU og USA er det mest omfattende i verden, verdsatt til rundt én billion euro årlig. Ifølge Goldman Sachs vil en tollsats på 10% senke eurosonens BNP med 1%. Det fremstår kanskje ikke som så mye, men når handelen har en verdi på én billion euro blir beløpet svært høyt.
Musk og støtte til høyreradikale i Europa
Siden Elon Musk kom ut med sin støtte til Trump har han hatt en fremtredende rolle i Trumps team. I kraft av dette har Musk uttrykt støtte til høyreradikale partier i Europa. Nylig intervjuet Musk lederen for Alternative für Deutschland (AfD) og oppfordret tyskerne til å stemme på partiet i det kommende valget. Det er verdt å merke seg at den tyske sikkerhetstjenester har klassifisert AfD som en mistenkt ekstremistisk organisasjon.
Musk har også uttrykt støtte til det populistiske partiet Reform UK, ledet av Nigel Farage. Uttalelsene til Musk har utløst en rekke motreaksjoner fra flere europeiske statsledere, blant annet Frankrikes Emmanuel Macron og statsminister Jonas Gahr Støre. De uttrykker tydelig misnøye med det de anser som uønsket innblanding fra verdens rikeste mann.
Det gjenstår å se hvordan disse sakene vil utvikle seg etter at Trump blir president. Så langt virker det som vi må belage oss på nok en turbulent presidentperiode.