Ukraina – fra mottaker til sikkerhetsleverandør 

I løpet av over fire år med krig har Ukraina gått fra å være en ren mottaker av militært materiell og støtte, til å nå bli en leverandør, blant annet til Gulf-landene. 

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj møtte Saudi Arabias utenriksminister i februar 2023. I 2026 har landene signert forsvarsavtaler. Foto: President of Ukraine (Public domain).

Droner er det mest omtalte aspektet, og de har utviklet seg mye siden fullskala invasjonen. Det finnes et utall varianter. Flyvende, landbaserte, eller sjøbaserte, og de brukes til et mylder av ulike oppgaver. Evnen til å videreutvikle både hardware og software har vært helt sentralt for Ukrainas forsvarskamp. Men det har også ferdigheten som trengs for å bruke dronene effektivt.  

Ukraina flytter mer av opplæringen til eget territorium 

Etter flere år med omfattende treningsprogrammer i utlandet har Ukraina valgt å flytte mer og mer av grunntreningen av sine soldater tilbake til eget territorium. Hovedårsaken er behovet for en mer virkelighetsnær opplæring. Ukrainske myndigheter har påpekt at vestlig trening ofte mangler direkte erfaring med den typen massiv dronekrigføring og skyttergravstaktikk som preger frontlinjen i Ukraina i dag. Ved å trene soldatene nasjonalt kan treningen oppdateres raskere med nye erfaringer fra slagmarken. I tillegg er det ment å forhindre at soldater stikker av mens de er i utlandet. 

Flyttingen av treningsaktiviteter til ukrainsk jord skjer imidlertid ikke uten betydelig risiko. Treningssentre utgjør prioriterte mål for russiske angrep. Angrep på baser som Javoriv og Poltava har vært smertelige eksempler på dette. Derfor har Ukraina spredt opplæringen over hele landet og den gjennomføres nå i mindre enheter som er lettere å skjule.  

23. februar 2026 besøkte Norges statsminister Jonas Gahr Støre og Polens statsminister Donald Tusk Camp Jomsborg (Operasjon Legio) i Polen. Avbildet er begge to, hvor Støre er i grønn jakke og Tusk i svart. Foto:
Arun Rethnam Haug / Forsvaret.

På grunn av trusselen fra russiske angrep vil opplæring av ukrainske soldater også fortsatt foregå i utlandet, men her er det også et skifte til opplæring nærmere Ukraina. Den norskledede Operasjon Legio i Polen er et eksempel på dette.  

Operasjonen fungerer som et viktig bindeledd mellom vestlig militær opplæring og ukrainsk kamperfaring. Ved å beholde denne typen storskalatrening i trygge omgivelser nær grensen, sikrer man en kontinuerlig tilførsel av kampklare avdelinger, mens man samtidig minimerer risikoen for målrettede russiske luftangrep under selve utdanningsfasen. 

Fra elev til lærer 

Over fire år med krig har gjort Ukraina til det ledende europeiske landet innen moderne krigføring.  

Dette ble tydeliggjort under NATO-øvelsen Hedgehog i Estland i 2025. Her klarte en liten gruppe på kun ti ukrainske droneoperatører å sette to hele NATO-bataljoner ut av spill i løpet av en halv dag. Ved å kombinere erfaring fra frontlinjen med avanserte kampsystemer, demonstrerte ukrainerne en taktisk overlegenhet som overrumplet de vestlige styrkene. Hendelsen står nå som et sterkt argument for hvorfor vestlige hærstyrker i økende grad må lære av Ukrainas metoder, fremfor bare å lære dem bort. 

Derfor sendes ukrainske instruktører til utlandet for å lære opp europeiske soldater i moderne krigføring. De har reist til Norge for å trene den norske hæren og dele erfaringer fra krigen.  

Den tyske hæren har integrert ukrainske veteraner som instruktører ved sine skoler for ubemannede systemer. Her jobber de sammen med tyske instruktører for å lære bort ferdigheter innen FPV-droner og elektronisk krigføring. 

Gjennom Operasjon Interflex i Storbritannia har ukrainske operatører de siste månedene undervist britiske styrker i dronetaktikk.  

Verdifull eksportartikkel for Ukraina  

Denne unike krigserfaringen har forvandlet Ukraina fra en ren mottaker av militærstøtte til en strategisk sikkerhetsleverandør, ikke bare for Europa, men nå også til Gulf-landene. 

Ukrainske instruktører har vært svært overrasket over måten landene har tatt ut iranske droner på. Gulf-landene har i hovedsak brukt dyre missiler til å nøytralisere svært billige droner. Dette er en metode Ukraina raskt skjønte at ikke var bærekraftig. Etter hvert har også Gulf-landene skjønt dette. Derfor har Saudi-Arabia, Qatar og De forente arabiske emirater nylig inngått avtaler med Ukraina om overføring av antidrone-teknologi og ekspertise på elektronisk krigføring. 

Ved å eksportere løsninger som er spesielt utviklet for å nøytralisere iransk-produserte droner, tilbyr Ukraina nå Gulf-statene en mer kostnadseffektiv og «battle proven» måte å beskytte seg på.   

For Ukraina bidrar denne eksporten til å finansiere landets egen våpenindustri. 

Voksende våpenindustri 

I forbindelse med markeringen av den ukrainske forsvarsindustriens dag den 14. april viste Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj frem 56 forskjellige ukrainskproduserte våpen. Blant de presenterte våpensystemene var langdistanse- og overvåkningsdroner, FPV-droner, bombeflydroner, avskjæringsdroner, bakkebaserte og maritime droner, og det nye cruisemissilet Flamingo, som har en rekkevidde på opptil 3000 kilometer. 

Den ukrainske forsvarsindustrien er nå rigget for å produsere våpen til en verdi av 60 milliarder dollar i året. Eneste problemet er at finansieringen foreløpig begrenser volumet til det halve. 

Zelenskyj uttalte at over 40 prosent av alle våpen som brukes ved fronten nå er produsert i Ukraina. 

Fremvisningen av våpentypene understreker landets enorme transformasjon. Fra våpenimportør til en teknologisk avansert produsent. Dette er en av årsakene til at Kongsberg Gruppen etablerer seg i Ukraina med et permanent kontor i Kyiv. Formålet er å styrke samarbeidet med ukrainske aktører, og for å utvikle og produsere luftvernmissiler og ubemannede maritime droner. 

Implikasjoner for NATO 

Ukrainas utvikling fra mottaker til leverandør er et enormt fortrinn for både Ukraina og NATO. Men Russland tar også lærdommer av krigen, dog tregere og med mindre innovative teft enn Ukraina.  

Russlands president Vladimir Putin, sammen med forsvarsminister Sergej Sjojgu (til venstre) og sjefen for generalstaben i de russiske væpnede styrkene og viseforsvarsminister Valerij Gerasimov (til høyre) observerer øvelsen Vostok-2022 i 2022. Foto: Presidential Executive Office of Russia / Wikimedia Commons (CC BY 4.0)

Dette betyr at Russland vil se annerledes ut i en fremtidig krig med NATO. Russerne har også lært hvordan å bruke droner effektivt, og styrket evnen sin til å drive med elektronisk krigføring. De har også fått bekreftet verdien av enorm industriell kapasitet og volum i en langvarig utmattelseskrig. De legger mindre vekt på toppmoderne systemer og prioriterer «godt nok». Som å ta gamle stridsvogner ut av lager og modernisere dem akkurat nok til at de er stridsdyktige. Annet eksempel er å montere glidefarkoster på «dumme» bomber. Fordelen med mindre enheter er også en viktig lærdom.

For NATOs del betyr det at innfasingen av droner i enhver operasjon er avgjørende. Den industrielle kapasiteten og lagrenes volum må økes drastisk. Dette må til for å styrke vår avskrekking av Russland, og eventuelt bekjempe Russland i en fremtidig krig.   

Et kjent militært ordtak sier at «generalene alltid forbereder seg på forrige krig». Dette kan selvfølgelig være tilfellet ved lærdommene fra Ukraina-krigen. Derfor er den viktigste lærdommen at vi må utvikle vår evne til å innovere, og omsette dette til storproduksjon på kort tid.  

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.