«Det er nesten som en scene fra Mad Max,» uttalte sjefen for UNICEF i mars i år. Situasjonen har ikke forbedret seg siden den gang. Haiti er ikke et land i krig, men likevel er nesten 600 000 mennesker drevet på flukt, kvinner blir voldtatt på åpen gate, og over 2500 har blitt drept siden nyttår. Landet har kollapsen og står overfor en sultkatastrofe. I Haiti er det gjengene som rår.
Helt siden 1950-tallet har Haiti hatt utfordringer med væpnede grupper. Disse gruppene ble brukt av de forskjellige diktatorene som private styrker for å undertrykke sine motstandere. Etter hvert ble det forsøkt å få bukt med disse grupperingene, men de ble aldri avvæpnet. Etter jordskjelvet i 2010 endret disse gjengene karakter, og de gikk fra å være politisk motiverte til å bli rene kriminelle bander. Menneske- og narkotikasmugling er deres hovedvirksomhet, og de gjør alt for å destabilisere landet.
Menneskelige lidelser
Nesten 600 000 mennesker er internt fordrevne og lever under umenneskelige forhold. Halvparten av dem som bor i de provisoriske leirene, lider av sult. Sikkerheten er fraværende, noe som fører til at særlig barn er utsatt for utnyttelse, misbruk og menneskehandel. De som fortsatt bor i hjemmene sine, er redde for å gå ut på gaten i frykt for å bli voldtatt eller drept. Dette fører også til sult blant denne delen av befolkningen. Forsyninger når ikke frem til de som trenger det mest, enten fordi gjengene blokkerer gatene eller på grunn av plyndring.
Gjenger allierer seg
De over 200 forskjellige gjenger i Haiti har lenge rivalisert om kontroll over ulike områder. Grovt sett deles disse inn i to allianser. G9-alliansen, som ledes av den tidligere politimannen Jimmy «Barbecue» Cherizer. Tilnavnet har han angivelig fått fordi han har brent folk levende inne i husene sine. Og alliansen P-pep, som ledes av Jean Pierre Gabriel. Mens de i flere år var bitre fiender, inngikk de i fjor en pakt om å fjerne president Ariel Henry.
Politisk kaos
Landet har vært preget av politisk kaos siden det ble selvstendig. Styreformen har stort sett vært et diktatur med noen mislykkede forsøk på demokrati. I 2021 ble landets president, Jovenel Moïse, skutt og drept. Og etter vårens gjengangrep på flyplassen og andre offentlige bygninger som politistasjoner, skoler og sykehus, valgte president Ariel Henry å trekke seg i april i år.
En overgangsregjering har kommet på plass, og flyplassen har blitt gjenåpnet. Imidlertid har ikke gjengene roet ned sin aktivitet. De har i stedet økt sin kontroll i flere andre deler av landet og kontrollerer fortsatt store deler av hovedstaden Port-au-Prince.
Støtte fra Kenya
Haiti har en politistyrke på kun 9000 for å beskytte en katastroferammet befolkning på over 11 millioner mennesker. Til sammenligning har Norge en politistyrke på over 11 000 for å beskytte en befolkning på 5,5 millioner. Tallene varierer, men det sies at politistyrken i Haiti har blitt redusert med ca. 3500 de siste tre årene. Noen har fått sparken grunnet korrupsjon, andre har sluttet seg til gjengene. De som er igjen, risikerer daglig livet. Flere land har tatt til orde i FN for å opprette en internasjonal politistyrke for å støtte myndighetene i Haiti. Kenya har tatt på seg oppdraget med å lede denne styrken, som etter planen skal bestå av ca. 2500 politifolk fra Kenya, Jamaica, Bahamas og Antigua og Barbuda. Dette gir håp til en befolkning som lever i frykt.
Tirsdag 25. juni landet de første 400 kenyanske politifolkene i Haiti. Dette skjer samtidig som deres kolleger hjemme i Kenya kjempet mot opprørere i Nairobi, hvor 23 mennesker ble drept.