Haiti: et land i krise

Landets historie er preget av fattigdom, politisk uro, militærkupp og svært brutale regimer, i tillegg til ødeleggende naturkatastrofer. Nok en gang er Haiti i krise, men er det en løsning i sikte?

Hovedstaden Port-au-Prince etter jordskjelvet i 2010. Foto: Marco Dormino / FNs utviklingsprogram (CC BY 2.0).

I Karibia ligger øyen Hispaniola som er delt mellom Den dominikanske republikk i øst og republikken Haiti i vest. Haiti strekker seg over et kupert terreng med mye fjell – faktisk er det det mest fjellrike landet i regionen. Tidligere var hele området dekket av frodige skoger, men på grunn av avskoging er bare om lag 30 prosent igjen. Dette har ført til store miljø-ødeleggelser. I tillegg er Haiti geografisk plassert i en jordskjelv- og orkanutsatt region, noe som har ført til enorme humanitære- og fysiske ødeleggelser de siste årene. 

Kolonitiden

Fakta

  • Hovedstad: Port-au-Prince
  • Styreform: Republikk
  • Innbyggertall: 11 402 528 (2020)
  • Etniske grupper: Afrikansk opprinnelse (95%), europeisk opprinnelse/blandet (5%)
  • Språk: Fransk (offisielt) og kreolsk (offisielt)

Før Hispaniola ble kolonisert av Kristoffer Columbus i 1492, bodde om lag en halv million taino-arawakere på øya. Men gjennom krigføring, tvangsarbeid og import av europeiske sykdommer, ble urbefolkningen utryddet. I 1697 tok Frankrike over den vestlige delen av øya fra spanjolene, og tvangsflyttet omkring tre millioner slaver fra Afrika for å arbeide på kaffe- og sukkerplantasjene. 

De store plantasjene gjorde Haiti til én av Frankrikes rikeste kolonier, men rikdommen kom ikke lokalbefolkningen til gode. I kjølvannet av Den franske revolusjonen så de afrikanske slavene sitt snitt til å gjøre opprør. Etter lange og harde kamper ble Haiti selvstendig i 1804, som verdens første «svarte» republikk». Den nye staten ble imidlertid aldri slik lokalbefolkningen drømte om. 

Kampen mot kolonimakten førte til store ødeleggelser, blant annet av kaffe- og sukkerplantasjene. For å få sin selvstendighet anerkjent av Frankrike, måtte Haiti betale enorme erstatningssummer – noe som ødela økonomien fullstendig. Siden har landet vært preget av fattigdom, politisk uro, militærkupp og svært brutale regimer, i tillegg til ødeleggende naturkatastrofer. 

Arven fra Papa Doc

Styresettet i Haiti har siden selvstendigheten vært svært ustabilitet og en rekke autoritære presidenter. Ikke minst var det slik under far og sønn Duvalier, som styrte landet med jernhånd fra 1957 til 1986. 

Francois «Papa Doc» Duvalier i 1968. Foto: falt i det fri.

Da legen Francois «Papa Doc» Duvalier kom til makten i 1957, sverget han troskap til kampen for at alle haitiere skulle få leve i frihet, og at hans regjering ville garantere for denne friheten. Haiti skulle bli en nasjon med stolthet over sine afrikanske røtter. Men tiden under Papa Doc skulle vise seg å bli en svært voldelig periode i Haitis historie, med følger som gjør seg gjeldende den dag i dag.

I 1964 utropte Papa Doc seg selv til president på livstid. Han makt baserte seg i stor grad på hans private sikkerhetsstyrke, kjent som Tonton Macoute. Disse ble raskt fryktet for drap, voldtekter, forsvinninger og tortur av opposisjonelle og andre som sto i veien for det autoritære regimet. Et stort antall av befolkningen flyktet fra Haiti, som nå hadde utviklet seg til å bli det desidert fattigste landet i Latin-Amerika. 

Papa Docs død i 1971 gjorde heller ikke slutt på det autoritære regimet. I stedet ble hans 20 år gamle sønn, Jean-Claude «Baby Doc» Duvalier, utropt til president på livstid. Mens Baby Doc forsøkte å lokke utenlandske investorer til landet, holdt den fryktede sikkerhetsstyrken seg i bakgrunnen. Det meste av de utenlandske midlene gikk imidlertid rett til Duvalier-familien, og fra 1977 ble Tonton Macoute igjen aktiv. 

Mot slutten av 1985 oppstod en omfattende protestbevegelse i byen Gonaïves. Protestene ble møtt med voldelig undertrykkelse fra regimet, men opprøret tiltok og i februar 1986 ble Baby Doc avsatt i et militærkupp. I 1987 ble landets første demokratiske grunnlov godkjent gjennom folkeavstemning. 

Frie valg, militærkupp og FN-invasjon

Ifølge grunnloven av 1987 er Haiti en demokratisk republikk, men den svake demokratiske tradisjonen i landet har ført til at dette ikke har fungert i praksis. Etter en periode med militære presidenter, opptøyer og voldelige valg, ble riktignok det første frie valget i Haitis historie avholdt i desember 1990.

Det var presten Jean-Bertrand Aristide som vant det historiske valget, men han møtte utfordringer allerede ved innsettelsen da hans motstander forsøkte seg på et militærkupp. Aristide beholdt makten i 1990, men kun ett år senere ble han avsatt i et nytt militærkupp ledet av general Raoul Cédras. Aristide flyktet til USA og FN advarte general Cédras om at landet ville bli invadert dersom han ikke ville gi fra seg makten. 

I september 1994 gikk en FN-styrke på 20 000 soldater under USAs kommando inn i landet. Den haitiske hæren kapitulerte etter kort tid, og ble avvæpnet og erstattet med en midlertidig FN-politistyrke. General Cédras flyktet til Panama, og få dager senere kunne Aristide returnere til hovedstaden Port-au-Prince. 

Haiti opplevde nå økonomisk vekst, og i 1995 kunne FN trekke tilbake 60 prosent av sine styrker. Formelt sett var imidlertid Aristides presidentperiode på fem år snart utløpt, og grunnloven tillot ikke gjenvalg. I 1996 var det derfor René Préval som ble president. For første gang i Haitis historie hadde en sittende president overlatt embetet til en valgt etterfølger. Våren 2000 ble de siste FN-soldatene trukket ut av landet, men den politiske situasjonen var alt annet enn stabil. 

Ny FN-styrke

FNs stabiliseringsstyrke (MINUSTAH) deler ut materiell i forbindelse med presidentvalget i 2017. Foto: Logan Abassi / FN (CC BY 2.0).

Presidentvalget i 2000 ble utsatt flere ganger, boikottet av opposisjonen og sterkt kritisert av internasjonale valgobservatører, men Aristide fikk likevel makten for tredje gang. Uroen ble dempet da regjeringen og opposisjonen kom til enighet om et råd som skulle forberede og overvåke neste valg, som var planlagt i 2004. Men i 2004 valgte imidlertid president Aristide å avlyse hele presidentvalget. 

Det haitiske samfunnet sto på randen av kollaps. Situasjonen snudde først da Aristide gikk av i mars 2004 og FN på ny utplasserte en stabiliseringsstyrke i landet. Da det neste presidentvalget til slutt ble avholdt i 2006, var det Préval som vant. Han satt med makten frem til 2011, og var derfor Haitis president da jordskjelvkatastrofen inntraff i 2010. FNs stabiliseringsstyrke MINUSTAH forble på Haiti til 2017.

Naturens utfordringer

I tillegg til store demokratiske utfordringer, er Haiti også geografisk plassert i et område som jevnlig rammes av store jordskjelv og orkaner. Den 12. januar 2010 rammet den verste jordskjelvkatastrofen i landets historie – et skjelv som målte hele 7.3 på Richters skala. Det er anslått at opp mot 300 000 mennesker mistet livet, 250 000 ble skadet og over 1.5 millioner mistet sine hjem som følge av skjelvet. I tillegg førte katastrofen til at rundt tre millioner mennesker ble avhengig av nødhjelp. 

Jordskjelvet i 2010 hadde enorme konsekvenser, spesielt for den allerede svært fattige befolkningen på Haiti. Her er et sammenrast, fattig nabolag i hovedstaden Port-au-Prince. Foto: UNDP (CC BY NC ND 2.0).

Mange flyktet fra hovedstaden, der hele nabolag hadde kollapset. I tillegg til boliger, kollapset også infrastruktur, skoler, forretningsbygg og regjeringsbygg. Det ble anslått at Haiti trengte 80 milliarder kroner i bistand for å gjenoppbygge landet. Det internasjonale samfunnets vilje til å bistå var stor, men utfordringene var mange. Det skulle heller ikke vise seg å gå mange år før Moder jord på nytt skapte store ødeleggelser i landet. 

Den 4. oktober 2016 ble Haiti truffet av orkanen Matthew og over 1.4 millioner mennesker fikk behov for umiddelbar nødhjelp. Den 9. oktober skulle det egentlig avholdes presidentvalg, men dette ble utsatt som følge av ødeleggelsene orkanen hadde medført. Etter press ble likevel valget gjennomført allerede i november samme år, men valgdeltakelse var lav (kun 21 prosent) og valgresultatet ble ikke klart før i januar 2017. 

Det var forretningsmannen Jovenel Moïse som vant valget i 2017. Hans presidentperiode endte imidlertid på tragisk vis da han ble skutt og drept i sitt eget hjem den 7. juli 2021. Et nytt jordskjelv med styrke på 7.2 rammet Haiti kun én måned senere, hvor 2 200 mennesker mistet livet og over 50 000 fikk sine hjem ødelagt. Som om ikke dette var nok, feide den tropiske stormen Grace over landet kun tre dager etter jordskjelvet. 

På randen av kollaps

Naturkatastrofene som har rammet Haiti har ført til store ødeleggelser, men det er menneskene ved makten som er ansvarlige for at landet er mer sårbart og mangler essensiell beredskap under slike katastrofer enn nesten alle andre land i verden. 

Forholdet til nabolandet Den dominikanske republikk har historisk sett vært anstrengt. De to presidentene Medina (til venstre) og Moïse (til høyre) møttes i 2017. Foto: Luis Ruiz Tito / Presidencia Republica Dominicana (CC BY NC ND 2.0).

I tillegg til den manglende beredskapen, er den økonomiske situasjonen i landet svært alvorlig. Hele 60 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Haiti omtales ikke bare som det fattigste landet i Latin-Amerika, men også det fattigste landet på den vestlige halvkule. De økonomiske utfordringer handler imidlertid ikke bare om lite ressurser, men også om fordelingen av de økonomiske ressursene som finnes. Forskjellene mellom fattig og rik innad i landet er enorme, og landets ressurser blir ikke forvaltet på en rettferdig og bærekraftig måte. 

Mordet på president Moïse i 2021, det voldsomme jordskjelvet og orkanen som feide over landet tre dager senere føyer seg inn i rekken av utfordringer landet står overfor. Den 21. august lovet statsminister Ariel Henry at det skulle holdes valg «så snart som mulig». Det skal nemlig også velges ny nasjonalforsamling og det skal være en folkeavstemning om endringer i grunnloven. Nå er imidlertid statsminister Henry siktet for medvirkning til drapet på president Moïse. Landet står med andre ord i en omfattende politisk krise. 

Samtidig er det ikke slik at den humanitære situasjonen på mirakuløst vis forbedrer seg. FN har varslet at de vil be om 187 millioner dollar i bistand for å hjelpe med gjenoppbygningen av landet. Norge har lenge engasjert seg i humanitært arbeid på Haiti, og et norsk medisinsk team er blant den internasjonale hjelpen som nylig ble sendt. Fortsatt venter likevel tusenvis av mennesker på hjelp. Det gjenstår å se om det finnes en løsning på landets utfordringer eller om Haiti vil forbli et land i krise. 

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.