fattigdom
er et samlebegrep for mangel på ressurser, gjerne mangel på penger og materielle behov, for å leve et fullverdig og tilfredsstillende liv. Vi kan skille mellom absolutt fattigdom og relativ fattigdom.
Absolutt fattigdom er mangel på helt grunnleggende behov et menneske har for å overleve, også kalt livsviktige behov eller primærbehov. Disse er eksempelvis vann, mat, husly og sanitærforhold. Den globale fattigdomsgrensen settes av Verdensbanken. For absolutt fattigdom er den per 2024 at et menneske lever på 2.15 dollar eller mindre om dagen.
Relativ fattigdom befinner et menneske seg i når det ikke har ressurser nok til å delta fullverdig i samfunnet hun eller han lever i. Dette brukes gjerne for å illustrere hvordan mulighetene til å delta i samfunnet begrenses på grunn av hvor lite man tjener eller eier, sammenlignet med andre medlemmer av samfunnet.
Den relative fattigdomsgrensen settes nasjonalt, da den gjerne regnes som en andel av det som anses som normalinntekten til innbyggerne i landet. Det vanligste er å sette fattigdomsgrensen til 50-60 prosent av medianinntekten. Medianinntekten er det inntektsnivået der nøyaktig 50 prosent av befolkningen tjener enten mer eller mindre enn denne.
Les mer i leksikonet:
- Brundtland-kommisjonen
- WHO
- ressursforbannelsen
- mislykkede stater
- Direktoratet for utviklingssamarbeid