FN

Med sine 193 medlemsland er De forente nasjoner (FN) verdens største internasjonale organisasjon. Hovedformålet er å skape en fredelig verden.

FN emblemet viser et verdenskart som symbol på jordas befolkning. Kartet er omkranset av to olivengreiner, et gammelt tegn på fred og samarbeid.
Foto: ukjent (offentlig eie).

Introduksjon til tema

FN er utvilsomt det mest omfattende forsøket på å regulere forholdet mellom statene det internasjonale systemet. I 75 år har organisasjonen kjempet for å sikre fred mellom stater, sosial og økonomisk utvikling, samt like rettigheter for alle mennesker. Med så å si alle verdens land som medlemmer, er FN den største mellomstatlige organisasjonen som finnes.

At FN er mellomstatlig, og ikke overnasjonal, betyr at organisasjonen ikke har mer makt enn hva medlemsstatene ønsker at den skal ha. FN er dermed verken en verdensregjering eller et verdenspoliti. Det er en arena statene kan møtes for å diskutere felles problemer og utfordringer som kan true verdensfreden.

Historisk bakgrunn

Den første verdenskrig (1914-1918) skapte vilje blant stater til å organisere seg for å sikre freden. Det førte til opprettelsen av Folkeforbundet i 1919. Folkeforbundet spilte en sentral rolle i å løse flere mindre konflikter på 1920-tallet, men var ikke i stand til å forhindre Den andre verdenskrig (1939 – 1945). Likevel ønsket verdensledere å videreføre Folkeforbundet etter krigen, men under navnet De forente nasjoner (FN).

50 nasjoner, inkludert Norge, underskrev FN-pakten den 26. juni 1945, og FN regnes som grunnlagt den 24. oktober samme år. Første setning av FN-pakten lyder som følger: «Vi De Forente Nasjoners folk som er bestemt på; å redde kommende slektsledd fra krigens svøpe som to ganger i vår livstid har brakt usigelig sorg over menneskeheten».

Norges utenriksminister, Trygve Lie (venstre), sammen med Jan Masaryk, utenriksminister fra Tsjekkoslovakia, mottar nyhetene om at Den andre verdenskrig er vunnet den 8. mai 1945, under San Fransisco konferansen. Trygve Lie ble FN første generalsekretær, fra 1946 til 1952. Foto: United Nation Photo (CC BY-NC-ND 2.0).

FN

  • Verdensomspennende mellomstatlig organisasjon
  • Stiftet: 1945
  • Hovedkontor: New York
  • Medlemmer: 193 stater
  • Generalsekretær: Antonio Guterres
  • Nettside: www.un.org

Det var stort håp om at FN kunne bli en avgjørende bidragsyter til fred og sikkerhet. For å fullføre visjonen, var det helt avgjørende at stormaktene deltok aktivt i organisasjonen. Dette ble sikret gjennom opprettelse av FNs sikkerhetsråd, hvor stormaktene ble gitt større utøvende makt enn de resterende medlemslandene, samt vetorett til å blokkere forslag de var uenig i.

Den kalde krigen førte imidlertid raskt til splittelse i den nyetablerte organisasjonen, og særlig mellom supermaktene USA og Sovjetunionen. Dette skapte utfordringer for FN helt fram til Sovjetunionens oppløsning i 1991.

Den kalde krigens slutt har i stor grad påvirket FNs virke. For det første økte antall fredsbevarende operasjoner. Dette hang sammen med at Sikkerhetsrådet ikke lenger var låst av stormaktsrivalisering. I tillegg fikk FN mange nye medlemsland på 90-tallet som følge av Sovjetunionens oppløsning.

Begrepsavklaring

Suverenitet

Folkerettslig begrep som hjemler en stats uinnskrenkede rett til selv å forvalte eget territorium uten innblanding fra andre. Hviler på ikke-innblandingsprinsippet.

Folkeretten

Internasjonale lover som omhandler rettsforholdet mellom selvstendige stater. Det er i hovedsak i FN at folkeretten blir håndhevet og videreutviklet. Består grovt sett av to ulike deler; internasjonale avtaler og sedvanerett.

FN-pakten

Den grunnleggende traktaten i folkeretten. Pakten beskriver reglene og prinsippene for styringen av FN, hvilke saker FN skal jobbe for, og retningslinjer som forklarer hvilke rettigheter og plikter hvert medlemsland har.

Traktat

Avtale mellom to eller flere stater som gjelder for bestemte forhold. Traktater er utrykk for hva stater har forpliktet seg til folkerettslig. Staten må signere og ratifisere traktaten før de er juridisk forpliktet av den.

Veto

(fra latin «jeg forbyr») en aktørs rett til å hindre et vedtak eller en lov. I FNs sikkerhetsrådet har de fem faste medlemmene vetorett. Dersom et av disse landene stemmer mot et forslag, kan ikke dette forslaget vedtas.

Oversikt over tema

FN har 193 medlemsland. I tillegg har Vatikanstaten og Palestina observatørstatus. For å bli tatt opp som medlem av FN, må minst 2/3 av alle landene i organisasjonen gi sin støtte. I tillegg kan ingen av de fem permanente medlemmene av Sikkerhetsrådet legge ned veto mot medlemskapet. Dette har skapt utfordringer for blant andre Taiwan, som ikke er anerkjent som stat av Kina. Heller ikke Kosovo kan bli medlem, ettersom staten ikke er anerkjent av Russland.

FNs hovedoppgave er å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet. For å utføre denne oppgaven, har organisasjonen en rekke ulike virkemidler.

Ikke-militære virkemidler

Dersom det bryter ut en konflikt, vil FNs sikkerhetsråd – som har hovedansvaret for å bevare fred og sikkerhet – vanligvis kreve at partene møtes for å finne en fredelig løsning gjennom forhandlinger. I første omgang ønsker FN å løse konflikter med ikke-militære virkemidler. Her har FN er stor verktøykasse.

I akutte tilfeller vil FN kunne iverksette fredssamtaler, gi humanitær bistand og på andre måte bistå til å løse uenigheter ved diplomati. Samtidig jobber FN også aktivt for å løse de underliggende årsakene til dagens konflikter. Dette gjøres gjennom langsiktig arbeid for å utjevne forskjeller, FNs bærekraftsmål og styrking av menneskerettighetene.

Hvis forsøk på fredelig løsning på konflikten ikke hjelper, kan Sikkerhetsrådet vedta økonomiske sanksjoner mot en eller flere parter. Rådet kan også vedta et internasjonalt reiseforbud for bestemte personer, eller fryse midler som statsledere har i utenlandske banker. På denne måten kan Sikkerhetsrådet legge press på partene, uten at det er nødvendig med direkte militær inngripen.

Militære virkemidler

Ifølge FN-pakten er det forbudt å bruke væpnet makt mot en annen stat. Det finnes imidlertid to unntak til denne regelen. Stater har lov til å forsvare seg selv dersom de blir angrepet, enten alene eller ved hjelp av allierte. I tillegg kan bruk av militærmakt godkjennes av FNs sikkerhetsråd.

I tillegg kan bruk av militærmakt godkjennes av FNs sikkerhetsråd. Det er to ulike tilfelles hvor militærmakt kan godkjennes. Enten fordi sikkerhetsrådet mener at freden er krenket eller truet, eller fordi det er snakk om omfattende humanitære krenkelser, som for eksempel folkemord.

Dersom Sikkerhetsrådet vedtar at militære virkemidler kan tas i bruk i en konflikt, kan FN opprette en fredsoperasjon bestående av medlemslandenes soldater under FNs flagg. Også andre organisasjoner som NATO, EU og Den afrikanske union, eller enkeltland kan intervenere i en konflikt med bakgrunn i en FN-resolusjon. Det er i dag en sentral internasjonal norm at militærmakt kun anvendes dersom det foreligger en eller flere resolusjoner fra Sikkerhetsrådet.

 

To soldater sitter på et militært kjøretøy og kjører gjennom en landsby
FNs fredsbevarende styrker har et spekter av oppgaver i dagens konfliktområder. Foto: Eskinder Debebe/UN Photo (CC BY-NC-ND 2.0).

FN-operasjoner

Allerede i 1948 var FN klar til å gjennomføre sine første fredsbevarende operasjoner. FNs første observatørkorps ble sendt til Palestina for å overvåke situasjonen der. Siden da har FN igangsatt 71 fredsbevarende operasjoner hvor rundt 120 land har bidratt.

En FN-styrke settes sammen av kontingenter fra land som ikke har noen egeninteresse i konflikten. FNs fredsbevarende styrker lønnes av eget land i henhold til nasjonale lønninger. Landene mottar likevel en kompensasjon fra FN, som har den uheldige bieffekten at det lønner seg for land med lave nasjonale lønninger å bidra med styrker til FN. Det er Bangladesh, Etiopia og Rwanda som bidrar mest til FN-styrkene.

Mens fokus for FN-operasjoner under Den kalde krigen var på fredsbevaring, har operasjonene etter Den kalde krigen har hatt et mye mer variert spekter av oppgaver. Disse har inkludert beskyttelse av territorium, personer og nødhjelp, overvåkning av demobilisering, nedrustning, politiovervåkning av demilitariserte områder, overvåkning og gjennomføring av valg, og bistand til etablering av styresmakter.

Organisering

Generalsekretæren

Den daglige lederen av FN er generalsekretæren, som velges av Generalforsamlingen på oppfordring av Sikkerhetsrådet for en femårsperiode. António Guterres fra Portugal har vært FNs generalsekretær siden den 1. januar 2017. De siste 25 årene har det blitt en norm at stillingen som generalsekretær skal gå på omgang mellom verdensregionene.

António Guterres
FNs generalsekretær António Guterres. Foto: Eric Bridiers/US. Mission offentlig eie).

Generalforsamlingen

Generalforsamlingen er FNs viktigste arena for debatt og alle FNs medlemsstater er representert. Hvert land har én stemme, og hver stemme teller like mye. Medlemslandenes delegasjon ledes vanligvis av en diplomat som har tittelen ambassadør.

Her diskuterer medlemslandene en rekke tema tilknyttet FN-pakten. For eksempel skal de diskutere og vedta anbefalinger om fred og sikkerhet, behandle spørsmål om menneskerettigheter, og ta opp saker som gjelder økonomisk utvikling og levekår for utsatte grupper. Generalforsamlingen følger også opp spørsmål om bærekraftig utvikling og miljø, bestiller utredninger og rapporter fra FN-sekretariatet, setter mål for FNs bistandsarbeid og bestemmer hvilke konferanser som skal avholdes.

I de fleste saker holder det med alminnelig flertall for å fatte vedtak. I særlig viktige saker vil det imidlertid kreves to tredjedels flertall. Generalforsamlingens resolusjoner er egentlig bare oppfordringer til medlemslandene om hva de bør gjøre. Likevel kan de ha stor betydning fordi de representerer synspunktet og holdningen til et flertall av verdens stater.

I Generalforsamlinger der delegasjoner fra alle medlemsland sitter og diskuterer temaer innenfor fred og sikkerhet.
FNs generalforsamling ligger i FNs hovedkvarter i New York. Foto: Basil D. Soufi CC BY-SA 3.0).

Sikkerhetsrådet

Sikkerhetsrådet er det mektigste organet i FN. Det er det eneste organet som har myndighet til å gi mandat til å bruke militærmakt. I tillegg er alle medlemsland i FN pliktige til å følge Sikkerhetsrådets vedtak.

Kun 15 land har plass i Sikkerhetsrådet. USA, Kina, Russland, Frankrike og Storbritannia har hatt fast plass siden FNs opprettelse. Disse statene har også vetorett, som innebærer at dersom ett eller flere av de fem landene sier nei til et vedtak, så kan de stanse forslaget selv om alle de andre sier ja. Dette har skapt flere begrensinger for organisasjonens handlekraft.

FN får også mye kritikk for at de fem faste medlemmene har sittet i Sikkerhetsrådet med vetomakt helt siden opprettelsen. Seierherrene fra den andre verdenskrig representerer ikke lengre verdens fem sterkeste stater. Mange tar til orde for en fornying av sammensetningen i rådet, der flere av statene byttes ut, eller der nye også får et fast sete. Dette er svært vanskelig å praksis, da de faste medlemmene verken vil gi fra seg denne makten eller dele den på flere stater.

De ti andre landene i Sikkerhetsrådet velges av Generalforsamlingen for en periode på to år. Det velges fem land annethvert år, for å sikre at ikke alle ti byttes ut samtidig. Blant de ti ikke-faste medlemmene skal alle verdensdeler være representert, samt både små og store land. Dette er for å sørge for at de 15 landene som sitter i Sikkerhetsrådet til sammen gjenspeiler mangfoldet av interesser i verden.

For å bli valgt til Sikkerhetsrådet kreves to tredjedels flertall i Generalforsamlingen, og det er ikke mulig for et land å bli gjenvalgt for to påfølgende perioder. Fra 2021 til 2022 er Norge valgt inn som ikke-fast medlem av Sikkerhetsrådet.

FNs sikkerhetsråd medlemmer

  • Består av 15 land, fem faste og ti rullerende medlemmer som velges for to års perioder
  • De fem faste: Frankrike, Kina, Russland, Storbritannia og USA
  • Medlemmer 2020-2021: Estland, Niger, Saint Vincent og Grenadinene, Tunisia og Vietnam
  • Medlemmer 2021-2022: Kenya, India, Irland og Mexico og Norge
Avstemning i Sikkerhetsrådet.
Sikkerhetsrådet. Foto: U.S. Departement of State (offentlig eie).

Andre viktige organer

Det finnes en rekke andre organer i FN. Her er noen av de viktigste:

Sekretariatet utgjør FNs administrasjon, ledes av Generalsekretæren og har arbeidssted både ved hovedkontoret i New York og på FNs mange kontorer rundt om i verden. Det økonomiske og sosiale råd (ECOSOC) er FNs forum for behandling av økonomiske og sosiale spørsmål.

Den internasjonale domstolen (ICJ) er FNs øverste juridiske domstol. Dersom en stat aksepterer at en sak den er involvert i føres for ICJ, er staten forpliktet til å følge beslutningen.

Menneskerettighetsrådet skal koordinere og fremme FNs arbeid for menneskerettigheter, og gransker menneskerettighetssituasjonen i medlemslandene.

FN har i tillegg 16 underorganisasjoner, som for eksempel WHO, og 15 fond og program som er underlagt FN-paraplyen.

Dagens situasjon

FN møter i dag flere strukturelle utfordringer. Mange av dagens sikkerhetstrusler kommer fra ikke-statlige aktører, samtidig som kun stater er representert i FN. Rundt av 90 % av FNs fredsbevarende styrker er i Afrika, i land som i økende grad preges av et sviktende statsapparat, og konflikter mellom etniske grupper blusser opp. Da sier det seg selv at det kan være en utfordring – både praktisk og legitimitetsmessig – at det kun er staten som representeres og har stemmerett i FN. Dette ser vi også tydelig i borgerkrigen i Syria, der flere grupper som er med i konflikten ikke har vært representert i fredsforhandlingene.

FN sliter også ofte med å få samlet inn nok penger til sine ulike fond og programmer. Disse driftes av budsjetter som består av frivillige donasjoner fra medlemslandene.

En av de største begrensningene for FNs handlekraft er vetoretten. Å få til enighet er ikke alltid så lett, særlig når det er snakk om sikkerhetspolitikk. Medlemmene har ulik historie, forskjellige geopolitiske utfordringer og sikkerhetsinteresser. Det er også helt tydelig at slett ikke alle stater er enige i at prinsippet om staters absolutte suverenitet kan settes til side i konflikter.

Libya i 2011 godkjente FN for første gang bruk av militærmakt i strid med ønskene til en fungerende stat. Dette ble gjort ved å referere til R2P-prinsippet. Kina og Russland avstod fra å stemme, men hadde nok ikke helt sett for seg konsekvensene av resolusjonen. Operasjonen førte til regimeendring – noe som ikke var en del av oppdraget.

I ettertid har den NATO-ledede operasjonen blitt kritisert for å ha overskredet sitt mandat, og kritikere har stilt spørsmålstegn ved om det humanitære argumentet ble brukt som et skalkeskjul for å få til en regimeendring i landet. Tvilen om motivene for operasjonen har vært medvirkende til den fastlåste situasjon over borgerkrigen i Syria.

Responsibility to Protect (R2P)

  • Folkerettslig prinsipp vedtatt i 2005
  • Sivile skal beskyttes mot folkemord, krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og etnisk rensing
  • Det internasjonale samfunnet har ansvar for å gripe inn om nødvendig

Relevante artikler:

Relevante temaer:

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.