Undervisningsopplegg: Menneskerettigheter

På denne siden finner du undervisningsmateriale knyttet til menneskerettighetene og det internasjonale menneskerettighetssystemet. Det er lenker til relevante bakgrunnsartikler, quiz, samt forslag til drøftingsoppgaver.

Eleanor Roosevelt holder opp FNs menneskerettighetserklæring.
Eleanor Roosevelt var sentral i utarbeidelsen av FNs menneskerettighetserklæring. Foto: FDR Presidential Library & Museum/Wikimedia Commons (CC BY 2.0).

Introduksjon til tema

Tanken om at mennesket er født med noen iboende rettigheter kan spores langt tilbake i tid. Vi kan finne spor av menneskerettighetenes opprinnelse i ulike religioner, filosofier og revolusjonsbevegelser. Det var likevel først med opprettelsen av FN i 1945, at det internasjonale systemet for ivaretakelsen av menneskerettighetene slik vi kjenner det i dag så dagens lys.

Mer enn 75 år senere har vi på mange måter kommet langt i å sikre menneskers fundamentale rettigheter. Likevel står beskyttelsen av menneskerettighetene overfor mange utfordringer i dag.

Hva er menneskerettigheter?

Menneskerettigheter er de grunnleggende rettighetene som ethvert menneske har i kraft av å være menneske. Menneskerettighetene er universelle – det vil si at de gjelder for alle, uavhengig av faktorer som kjønn, etnisitet, eller religiøs tilhørighet.

Det finnes mange ulike menneskerettigheter, og det er vanlig å dele dem inn i to kategorier. Sivile og politiske rettigheter (SP) er rettigheter som ytringsfrihet, religionsfrihet, retten til å ikke bli frarøvet friheten uten dom, osv.. Økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) retter seg mer mot retten til et minimumsnivå på levekår, tilgang på utdanning, mm..

Menneskerettighetene handler i bunn og grunn om forholdet mellom enkeltindividet og staten de lever i. Opp gjennom historien har stater bevist at de kan være i stand til å begå grusomme overgrep mot egen befolkning. Ideen om menneskerettighetene kan derfor spores tilbake til mange ulike religioner, filosofier, og politiske strømninger.

Det er likevel først med opprettelsen av FN i 1945 at man fikk et internasjonalt system for ivaretakelse og styrking av menneskerettighetene. Da FN ble opprettet var det særlig de forferdelige overgrepene begått under Den andre verdenskrig som hadde gjort spørsmålet om menneskerettighetene aktuelle. FN valgte derfor å sette i gang arbeidet med å lage et internasjonalt regelverk som skulle verne befolkninger mot overtramp fra staten, og definere hvilke forpliktelser en stat har overfor befolkningen.

Eksempler på sivile og politiske rettigheter

  • Retten til liv
  • Retten til ikke å bli torturert
  • Retten til privatliv
  • Religionsfrihet

Eksempler på sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter

  • Retten til arbeid
  • Retten til utdanning
  • Retten til en tilfredsstillende levestandard

Det internasjonale menneskerettighetssystemet

Når vi snakker om menneskerettigheter i dag, er det gjerne internasjonale avtaler vedtatt av organisasjoner som FN vi referer til. Grunnlaget for dette menneskerettighetssystemet ligger i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter. Denne ble vedtatt allerede i 1948, kun få år etter at FN ble opprettet.

Siden Verdenserklæringen ble vedtatt, har FN vedtatt ni ulike konvensjoner som utdyper det som står i erklæringen. Disse er folkerettslig bindende for de statene som har underskrevet avtalene. Andre organisasjoner, slik som Europarådet, har vedtatt ulike regionale menneskerettighetskonvensjoner. Det er altså først og fremst stater som er ansvarlige og forpliktet til å følge menneskerettighetene, og det er også disse som kan holdes ansvarlige for brudd på menneskerettighetene.

En sal med mennesker med et karakteristisk blått takk med mønster i ulike farger
FNs menneskerettighetsråd i Geneve. Foto: UN Photo/Jean-Marc Ferre (CC BY-NC-ND 2.0).

Et av de viktigste organene vi har for å styrke og beskytte menneskerettighetene internasjonalt er FNs Menneskerettighetsråd. Dette rådet ble opprettet i 2006, og møtes i Genève i Sveits. En av de viktigste funksjonene til Rådet er gjennomføringen av Universal Periodic Review (UPR). Denne innebærer at alle FNs medlemsland blir vurdert av Menneskerettighetsrådet basert på deres menneskerettighetssituasjon hvert fjerde år.

I Europa er Den europeiske menneskerettighetsdomstolen et av de viktigste regionale organene vi har for beskyttelse av menneskerettighetene. Dette er en domstol som behandler klager mot stater om brudd på rettighetene som i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Karakteristisk former bygning bestående av tre runde bygg.
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Foto: CherryX/Wikimedia Commons (CC BY-SA 3.0).

Menneskerettighetsutfordringer i dag

Til tross for at det internasjonale samfunnet i over 70 år har arbeidet aktivt og målrettet med å bedre menneskerettighetssituasjonen i verden, ser vi at menneskerettighetene er under press i mange deler av verden. De siste årene har vi blant annet sett at nasjonalistiske og autoritære politiske krefter har vokst fram, både i Europa og andre deler av verden. Disse truer flere elementære menneskerettigheter.

I for eksempel Polen jobber myndighetene aktivt med å begrense makten til domstolene og dermed innbyggernes rettsvern. I Tyrkia ser vi at ytringsfriheten har blitt sterkt begrenset de siste årene.

I 2015 førte den såkalte flyktningkrisen til økt press på menneskerettighetene. På dette tidspunktet opplevde Europa usedvanlige høye antall asylsøkere. For å håndtere denne situasjonen iverksatte flere land innstramming i utlendingsloven, og satte opp provisoriske grensegjerder for å hindre strømmen av migranter og asylsøkere på vei mot Europa.

Dette har blitt sterkt kritisert for å ha brutt med retten til å søke asyl av blant annet FNs Høykommissær for flyktninger. I land som Hellas har mange tusen flyktninger blitt fanget i flyktningleirer som mangler selv de mest elementære fasiliteter, som sanitæranlegg, matprovisjon og skole.

Båt overfylt med mennesker med redningsvester. Båten ligger inntil et større skip.
Flyktninger på vei over Middelhavet til Italia. Foto: Irish Defence Forces/Wikimedia Commons (CC BY 2.0).

Oppsvinget i terroranslag de siste årene har også satt menneskerettighetene under press. Mange land har sett seg nødt til å veie befolkningens rettigheter opp mot sikkerhetsbehov. Denne avveiningen kommer på spissen i diskusjoner om blant annet overvåking, samt grensene for ytringsfriheten når det kommer til publisering av rasistiske eller hatefulle ytringer.

Menneskerettigheter

Test dine kunnskaper om menneskerettigheter!

Relevante artikler:

Relevante temaer:

Drøftningsoppgaver

  1. Brudd på menneskerettighetene blir ofte pekt på som en sentral årsak til krig og konflikt. Blant de mest typiske menneskerettighetsbruddene som forårsaker krig og konflikt er brudd på retten til vann, ytringsfriheten, religionsfriheten og retten til en tilfredsstillende levestandard. Velg en av disse rettighetene, og diskuter hvordan de kan forårsake konflikt og krig.
  2. Diskuter hvordan den såkalte flyktningkrisen i 2015 førte til at menneskerettighetene ble satt under press i ett eller flere europeiske land.
  3. Av og til kommer ulike menneskerettigheter i konflikt med hverandre, for eksempel religionsfrihet og ytringsfrihet. Dette ble blant annet aktualisert i 2005 da den danske avisen Jyllands-Posten publiserte karikaturtegninger av profeten Muhammed. Dette førte til store diskusjoner i Norge og andre land om grensene for ytringsfriheten. Diskuter utfordringen med å ivareta begge både ytringsfrihet og religionsfrihet på en tilfredsstillende måte i Norge i dag.
  4. En av årsakene til Den arabiske våren var systematiske brudd på menneskerettighetene i flere arabiske land. Med utgangspunkt i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter (se hele erklæringen på FN-sambandets sider) diskuter årsakene til dette folkeopprøret i den arabiske verden.

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.