Flyktninger og internt fordrevne

Ikke siden Den andre verdenskrig har så mange mennesker vært på flukt som nå. Hvorfor er så mange i verden på flukt? Og hva er egentlig forskjellen på en migrant, en flyktning, og en internt fordrevet?

Kvinner bærer det de klarer med seg på en øde landevei.
Tusenvis flykter årlig fra konflikt og naturkatastrofer slik som disse somaliske kvinnene. Foto: UN Photo/Tobin Jones (CC BY-NC-ND 2.0).

Introduksjon til tema

Gjennom alle tider har folk vært på flukt. Mennesker har blitt tvunget fra sine hjem som følge av forfølgelse grunnet blant annet etnisitet, tro eller politisk overbevisning. Andre har måttet flykte på grunn av sult, krig og sykdomsepidemier. Ved inngangen til 2020 var det ifølge Flyktninghjelpen 79,5 millioner mennesker på flukt. Dette utgjør en massiv humanitær utfordring, og en stor påkjenning for sårbare vertskapsland.

Historisk bakgrunn

Folk har vært på flukt gjennom hele menneskets historie. En av de eldste historiene om masseflukt finner vi i det gamle testamentet, nemlig jødenes flukt fra slaveriet i Egypt. Det var likevel først i forbindelse med Den første verdenskrig at det internasjonale arbeidet med å hjelpe flyktninger kom i gang.

FNs forløper, Folkeforbundet, utnevnte i 1920 nordmannen Fridtjof Nansen som den aller første Høykommissær for flyktninger. Han bisto blant annet i arbeidet med å hjelpe hjem over 450 000 krigsfanger fra 26 land. En av de største flyktningkrisene verden har stått overfor, kom imidlertid som følge av Den andre verdenskrig.

Nazi-regimets forfølgelse av jøder, opposisjonelle, sigøynere og andre grupper som ikke «passet inn» i deres idealsamfunn førte mange på flukt. Det samme gjorde krigens voldsomme herjinger og ødeleggelser. Til sammen antar man at rundt 60 millioner mennesker ble drevet på flukt under verdenskrigen.

FNs høykommissær for flyktninger

  • Koordinerer internasjonalt arbeid med å beskytte og hjelpe flyktninger
  • Jobber også med internt fordrevne, statsløse og personer med omstridt nasjonalitet
  • Hovedkontor i Genève
  • Filippo Grandi er nåværende høykommissær
Kvinner og barn med sine eiendeler bært på hodet går langs en øde vei.
Palestinere på flukt under krigen i 1948. Foto: Eldan David/Government Press Office/Flickr (CC BY-NC-SA 2.0).

Etter Den andre verdenskrig ble flyktningbegrepet konkretisert og arbeidet med å bistå flyktninger ble utvidet med opprettelsen av FN. En egen organisasjon ble opprettet med formål om å håndtere flyktninger, nemlig UNHCR – FNs Høykommissær for flyktninger. Utfordringer med flyktningstrømmer har fortsatt å være aktuelt siden verdenskrigens slutt.

En av de mest omtalte og problematiserte flyktningstrømmene oppstod som følge av at staten Israel ble opprettet i 1948. Krigene som fant sted i 1948 og 1967, drev hundretusenvis av palestinere på flukt – de fleste av disse har aldri kunnet returnere hjem. I dag utgjør de palestinske flyktningene nærmere fem millioner mennesker, om man inkluderer etterkommerne til de opprinnelige flyktningene.

Nye flyktningstrømmer i Europa oppstod blant annet da kommunistiske regimer overtok styringen i ulike øst-europeiske stater i første tiårene etter andre verdenskrig. Krig og undertrykking, samt tørke og avlingssvikt, har siden 1970-tallet ført til omfattende flyktningstrømmer fra Afrika, blant annet fra Etiopia og Sahel-regionen. Også i Asia har det i nyere tid vært mange millioner flyktninger og internt fordrevne som følge av flere store kriger, blant annet i Afghanistan, Sri Lanka og i Kaukasus. Oppløsningen av Jugoslavia på 1990-tallet, førte til nye, store flyktningstrømmer i Europa.

Begrepsavklaring

Migrant

En migrant er en person som har flyttet fra et land til en annen. Begrepet er vidt, og omfatter både de som flykter fra krig og konflikt, men også de som flytter for arbeid, utdanning eller av andre årsaker. Flyttingen kan være både lovlig og ulovlig. En migrant er både en utvandrer (emigrant) fra landet de forlater og innvandrer (immigrant) i landet de ankommer.

Flyktning

En flyktning er en person som har krysset en landegrense for å komme seg bort fra krig, vold, konflikt eller forfølgelse. I henhold til FNs flyktningkonvensjon av 1951, defineres en flyktning som en person som har flyktet fra et land på grunn av en «velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk overbevisning eller medlemskap i en bestemt sosial gruppe».

Asyl

Å søke asyl vil si å søke beskyttelse. Å få asyl vil i praksis bety at en person blir innvilget status som flyktning. Fram til man får innvilget asyl, omtales man som en «asylsøker».

Internt fordrevne

En internt fordreven (IDP) er en person som har blitt tvunget på flukt fra sitt hjem på grunn av for eksempel væpnet konflikt, naturkatastrofer eller menneskerettighetsbrudd, men som ikke har krysset en internasjonal landegrense. Internt fordrevne er altså på flukt i eget land, og har ikke krav på beskyttelse i henhold til FNs flyktningkonvensjonen av 1951.

Oversikt over tema

Hva driver en person på flukt?

Det er mange ulike grunner til at en person blir drevet på flukt, men felles for de fleste, er at det har blitt vanskelig eller direkte farlig å bli værende på deres hjemsted eller i deres hjemland. Gjennom historien har vi sett at forfølgelse på bakgrunn av etnisitet og religion har drevet millioner på flukt. Blant nylige eksempler finner vi blant annet rohingyaene i Myanmar og uigurene i Kina.

Også politisk overbevisning har ført mennesker på flukt, særlig i forbindelse med revolusjoner. Dette så vi blant annet da Folkerepublikken Kina ble opprettet i 1949 og etter revolusjonen i Iran i 1979. Etableringen av nye landegrenser har også ført til store flyktningstrømmer. For eksempel da kolonien Britisk India ble til to selvstendige stater i 1947, nemlig India og Pakistan, eller da staten Israel ble opprettet i 1948.

Væpnet konflikt og krig er også en viktig årsak til at mennesker blir tvunget til å forlate sine hjem. Noen flykter som en direkte konsekvens av at volden gjør at deres hjemsted ikke lenger er trygt, andre fordi konflikten fører til at elementære tjenester som mat, vann og utdanning ikke lenger er tilgjengelig.

I tillegg legger mange mennesker på flukt på grunn av naturkatastrofer, slik som storm, flom og tørke. Særlig blant internt fordrevne, var naturkatastrofer den viktigste årsaken til flukt i 2019.

En kvinne sitter på en liten topp, i bakgrunnen ser man en rekke blikkhus nedover en skråning.
Rohingyaene betegnes ofte som verdens mest forfulgte folk. Foto: UN Women/Allison Joyce (CC BY-NC-ND 2.0).

Hvor flykter de?

De aller fleste som har blitt drevet på flukt befinner seg fremdeles i eget hjemland og betegnes derfor som internt fordrevne. Av de 70,9 millionene som er på flukt, er 45,7 millioner internt fordrevne ifølge FNs høykommissær for flyktninger. Av de som krysser en landegrense, og dermed betegnes som flyktninger, befinner de aller fleste seg i naboland. Tyrkia huser det største antallet flyktninger, de aller fleste av disse har flyktet fra borgerkrigen i Syria.

Ofte er nabolandene som tar imot flyktninger selv sårbare stater med utbredt fattigdom og manglende tilbud av offentlige tjenester. Flyktningene utgjør derfor en stor byrde på allerede hardt pressede systemer. Dette er for eksempel tilfellet i Libanon, som er det landet i verden med flest flyktninger per innbygger. Her befinner det seg rundt 1,5 millioner syriske flyktninger, i tillegg til flere hundre tusen palestinske flyktninger.

En flyktningleir med telt delvis plassert i en myr.
De fleste på flukt i dag er internt fordrevne. Her fra en leir i Sør-Sudan for internt fordrevne. Foto: UN Photo/JC McIlwaine (CC BY-NC-ND 2.0).

FNs flyktningkonvensjon

FNs flyktningkonvensjon av 1951 definerer hvem som kan regnes som flyktninger og hvilke rettigheter de har. Landene som har underskrevet konvensjonen (149 stater per 1. mars 2021), er juridisk pliktet til å følge disse bestemmelsene. Konvensjonen sier at alle mennesker har rett til å søke beskyttelse i et annet land, og at flyktninger ikke kan returneres til et land der de risikerer forfølgelse. Konvensjonen definerer også rettighetene til flyktninger, som blant annet innebærer retten til arbeid, utdanning, og tilgang til rettssystemet.

Flyktningkonvensjonen er ment å hjelpe stater å definere hvilke asylsøkere som kan defineres som flyktninger, og dermed har krav på beskyttelse. Stater tolker dette regelverket ulikt. Det er med andre ord ingen automatikk i at en stat må ta imot en flyktning fordi staten har underskrevet Flyktningkonvensjonen.

Dagens situasjon

Ifølge Flyktninghjelpen, økte antall mennesker på flukt for åttende år på rad i 2020. Ved inngangen av året var hele 79,5 millioner mennesker på flukt. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger, står fem land for 67 % av verdens flyktninger. Disse landene er Syria, Venezuela, Afghanistan, Sør-Sudan og Myanmar. Den langvarige og brutale borgerkrigen i Syria har ført flest mennesker på flukt ut av landet. Hele 6.6 millioner syrere har flyktet. I tillegg er 6,2 millioner mennesker internt fordrevet i Syria. De landene som i dag har de største befolkningen av internt fordrevne er Syria, Colombia, DR Kongo og Jemen.

Årsakene til de store flyktningstrømmene er særlig langvarige og brutale væpnede konflikter og borgerkriger. Det er ikke bare volden som har ført mennesker på flukt, men også akutte humanitære behov. Gapet mellom humanitære behov og tilgjengelige midler blir stadig større, som følge av manglende internasjonal finansiering. I tillegg ser vi at forfølgelse og menneskerettighetsbrudd driver mange på flukt.

En kvinne står i døråpning til et telt fra FN.
En leir for internt fordrevne i Goma, DR Kongo UN Photo/Sylvain Liechti (CC BY-NC-ND 2.0).

Relevante artikler:

Relevante temaer:

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.