Afghanistans fremtid

Det er to måneder siden Taliban tok tilbake makten i Afghanistan og landet står nå på randen av kollaps. Onsdag forrige uke møttes Afghanistans naboland, samt Russland og Kina for å diskutere landets fremtid i Irans hovedstad Teheran.  

Utenriksministrene fra nabolandene, samt Russland og Kina, deltok på konferansen om Afghanistans fremtid i Teheran, Iran onsdag den 27. oktober.

Slutten på krigen

Nesten 20 år etter at krigen i Afghanistan begynte, møttes USA og Taliban ved forhandlingsbordet. Den 29. februar 2020 signerte partene en fredsavtale.I forkant av forhandlingene med USA hadde Taliban allerede vunnet mye.

Taliban møtte til forhandlingene på lik linje med andre statsrepresentante. I tillegg hadde Taliban siden 2017 tatt kontroll over stadig større områder. Nesten halvparten av den afghanske befolkningen bodde i Taliban-kontrollerte områder. I disse områdene hadde gruppen sin egen administrasjon og sitt eget rettsvesen, ofte parallelt med afghanske myndigheter. 

Amerikanske soldater på vei inn i et Chinook-helikopter på Bagram-basen i Afghanistan. Soldatene er med i den Nato-ledede operasjonen Resolute Support Mission. Foto: US Army (falt i det fri).

Fredsavtalen resulterte i at USA forpliktet seg til at alle internasjonale militære styrker skulle være ute av Afghanistan innen den 1. mai 2021. Taliban forpliktet seg til å forhindre at terrororganisasjoner fikk operere i landet eller organisere angrep på USA og dets allierte derifra. De forpliktet seg også til å starte fredssamtaler med afghanske myndigheter. I tillegg innebar fredsavtalen en kontroversiell byttehandel: 5.000 Taliban-tilknyttede fanger i afghanske fengsler skulle byttes mot 1.000 politiske fanger fra Talibans varetekt. 

I takt med at USA og NATO trakk sine soldater ut og overlot sikkerhetssituasjonen i landet til afghanske myndigheter, rykket Taliban frem og la press på de afghanske regjeringsstyrkene. Allerede den 15. august inntok Taliban regjeringskontorene i Kabul. En hel verden ble stående lamslått mens de observerte Taliban ta tilbake makten i Afghanistan etter 20 år med krig.  

Talibans maktovertagelse medførte kaos, evakuering av internasjonalt personell og fortvilte afghanere som forsøkte å flykte i frykt for sine liv. Den siste amerikanske soldaten forlot afghansk territorium minutter før tidsfristen som Taliban hadde satt ved midnatt den 30. august. Med det var Krigen i Afghanistan over. 

Talibans Afghanistan

Siden maktovertakelsen har det vært knyttet stor spenning til hvordan Taliban vil definere sitt styresett. Har de lært av sine feil eller vil de gjeninnføre skrekkregimet? Da Taliban hadde makten i Afghanistan fra 1996 til 2001, ble regimet kun anerkjent av tre andre stater og baserte sitt styre på en bokstavtro tolkning av sharia-lovene. Denne gangen virker imidlertid Taliban å være mer opptatt av politikk og anerkjennelse fra det internasjonale samfunnet

En gruppe Taliban-krigere
Taliban-krigere anholdt av afghanske sikkerhetsstyrker. Foto: ISAF Public Affairs (CC BY 2.0).

Taliban vet at verken den afghanske befolkningen eller det internasjonale samfunnet vil akseptere en gjeninnførelse av skrekkregimet fra slutten av 90-tallet. Talibans ledelse uttalte derfor tidlig at deres styresett ville være inkluderende, både med hensyn til deres tidligere motstandere og kvinners rettigheter. Den nye fungerende regjeringen består imidlertid kun av middelaldrende menn som har vært sentrale i den 20 år lange striden mot den USA-ledede koalisjonen og deres afghanske allierte. 

Etter to måneder ved makten har Talibans regime vært preget av tortur av journalister, vold mot kvinnelige demonstranter, stenging av jenteskoler og offentlige henrettelser, for å nevne noe. Talibans Afghanistan står på randen av kollaps, både økonomisk og humanitært. Siden maktovertakelsen har millioner av mennesker mistet jobb og inntekt. FN frykter at 14 millioner afghanere, en tredjedel av befolkning, kan sulte i hjelp. 

Afghanistan er nærmest konkurs. Landets banker har valutareserver på nesten 80 milliarder kroner i utenlandske banker, men Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) frøs midlene etter at Taliban tok makten. I tillegg har vestlig bistand, som landet er avhengig av, stanset helt opp. Hva er så Afghanistans fremtid?

Konferanse om Afghanistans fremtid

Den 27. oktober ble det avholdt en konferanse i Irans hovedstad Teheran for å diskutere Afghanistans fremtid. Deltakerne på konferansen var utenriksministerne til Afghanistans naboland Iran, Pakistan, Tadsjikistan, Usbekistan og Turkmenistan. I tillegg deltok Russland og Kinas utenriksministere via videolink. 

I en felles uttalelse understreker deltakerne på konferansen behovet for samarbeid for å forhindre at Afghanistan kollapser eller at det bryter ut borgerkrig i landet. Et viktig poeng i den sammenheng er behovet for en inkluderende regjering – noe Taliban selv har uttalt at er den eneste løsningen til landets problemer. Kinas utenriksminister Wang Yi uttalte at hans inntrykk er at Taliban er ivrige etter å ha dialog og samarbeid med andre land. 

Sammen med Afghanistans naboland forsøker nå Russland og Kina å fylle maktvakuumet som NATO-styrkene etterlot seg. De ser for seg en dialog og et samarbeid med Taliban. Dette til tross for at Afghanistans demokratisk valgte statssjef fortsatt er Ashraf Ghani, som etter Talibans maktovertakelse flyktet til De forente Arabiske Emirater. Ingen land har heller formelt anerkjent Taliban som landets myndigheter. 

Talibans Afghanistan står på randen av kollaps, økonomisk og humanitært. Afghanistans fremtid ser ut til å være avhengig av en internasjonal anerkjennelse av Talibans-regimet. Både Kina og Iran har uttalt at USA må løfte sine økonomiske sanksjoner mot Afghanistan. Fortsatt har verken Taliban-regimet blitt anerkjent internasjonalt, USA har ikke løftet sanksjonene og Afghanistans fremtid er enda usikker.

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.