«The Norwegian Model»

En viktig del av Forsvarets deltagelse i internasjonale operasjoner er kampen mot internasjonal terrorisme. Siden 2007 har norske spesialstyrker trent og veiledet afghansk spesialpoliti – og det med gode resultater.

Afghanske spesialpoliti fra CRU222 under trening og mentorering av Forsvarets spesialstyrker i Kabul. Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret.

Siden 2001 har Norge bidratt med styrker i den kompliserte og langvarige krigen i Afghanistan. Med bakgrunn i terrorangrepene mot USA i 2001, gikk USA sammen med koalisjonsstyrker inn i Afghanistan for å bekjempe Taliban-regimet og terrorgruppen al-Qaida. 20 år senere er konflikten fremdeles blodig, med den vestligstøttede afghanske regjeringen på den ene siden, og verdens dødeligste terrororganisasjon, Taliban, på den andre.  

I dag er rundt 70 personer fra Forsvaret utsendt, med både sanitetsbidrag og bidrag fra Forsvarets spesialstyrker (FS). Ettersom Afghanistan er det landet i verden som er mest berørt av terrorisme, medfører bidraget farlige og krevende kontraterror-operasjoner.

Unik kompetanse

FS har to spesialavdelinger: Marinejegerkommandoen (MJK) og Forsvarets spesialkommando (FSK). Det stilles høye krav, både fysisk og intellektuelt, for å komme igjennom nåløyet og bli en del av spesialstyrkene. Ser man på de potensielle arbeidsoppgavene er det ikke overraskende. Spesialstyrkene løser de oppdragene som konvensjonelle styrker ikke kan løse. De kan sendes raskt inn i kritiske situasjoner, og kan brukes til alle oppdrag, uavhengig av miljø. Oppgavene er komplekse og varierte, og dekker alt fra å rykke inn ved et pågående terrorangrep til å innhente sensitiv informasjon.

Marinejegerkommandoen i Kabul, Afghanistan. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

Målet med styrkene er at de skal være så profesjonelle og allsidige at de skal kunne brukes som et sikkerhetspolitisk virkemiddel for norske myndigheter. Som Forsvaret selv sier, er de «Norges ess i ermet». I tillegg er spesialstyrkene en uunnværlig kapasitet for ivaretagelsen av norsk sikkerhet og beredskap. Eksempelvis trener spesialstyrkene jevnlig på terrorangrep mot norske oljeinstallasjoner og en potensiell kapringssituasjon på Hurtigruten. De spesialoperatørene som reiser til Afghanistan, har trent på mange ulike terrorrelaterte scenarioer i minst to år før de reiser.

Internasjonalt nyter de norske spesialstyrkene stor annerkjennelse, og trener og samarbeider med både amerikanske og britiske spesialstyrker. Forsvarets spesialstyrker har særlig høstet ros for sitt mentorarbeid med det afghanske spesialpolitiet.

Crisis Respons Unit

Siden 2007 har hovedoppgaven til de norske spesialstyrkene i Kabul vært å veilede en afghansk politienhet, kjent som «Crisis Respons Unit» eller «CRU222». Enhetens kjerneområde er å bekjempe terrorisme i hovedstaden, og består av lokale afghanere som har valgt å kjempe mot IS, Taliban og al-Qaida – tre av verdens dødeligste terrorgrupper. Og terrorgruppenes tilstedeværelse går ikke ubemerket hen. Ifølge de norske styrkenes egen statistikk, blir den afghanske hovedstaden i snitt rammet av et stort terrorangrep hver eneste måned. Angrepene varer ofte i opptil 12 timer.

Afghansk spesial politi Crisis Response Unit 222 (CRU222) blir trent og monitorert av Marinejegerkommandoen i Kabul, Afghanistan. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

Det er derfor høyst nødvendig at CRU-styrkene lærer hvordan de skal håndtere slike situasjoner, og betydningen av det norske mentorbidraget er åpenbar. De to avdelingene til Forsvarets spesialstyrker rullerer på mentoreringsoppdraget, og de siste seks årene har MJK stått for veiledningen. Opplæringen, særlig under et pågående terrorangrep, er imidlertid krevende og byr tidvis på vanskelige avveininger for de norske spesialstyrkene. Under et pågående terrorangrep må FS blant annet vurdere om CRU skal løse operasjonen uten bistand fra de norske styrkene, eller om angrepet er så krevende at FS bør ta over operasjonen. Alle må gjøre feil for å lære. Når læringsprosessen potensielt kan inkludere selvmordsbombere, er det imidlertid en hårfin balanse mellom feil man lærer av, og feil man blir drept av.

Dilemmaene kommer med andre ord på løpende bånd for de norske spesialstyrkene, og det er ingen fasit med to streker under svarene. Noen kjøreregler er det imidlertid. Ved et terrorangrep i Kabul rykker både CRU og de norske spesialstyrkene ut, men hovedregelen er at de afghanske CRU-styrkene skal gå i front. Men de norske spesialoperatørene kan gå først, om de mener det er nødvendig.

Den norske metoden

Afghansk spesial politi Crisis Response Unit 222 (CRU222) sammen med Marinejegerkommandoen under øvelse i Kabul, Afghanistan. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

I dag er CRU-enheten bygget opp til å være en av verdens mest erfarne anti-terror styrker. Det var ikke tilfellet da det norske bidraget startet, da besto enheten av nyutdannede politirekrutter. De 14 årene med norsk mentorering har med andre ord gitt imponerende resultater, og målet er at CRU en dag skal kunne stå helt på egne bein.

CRU ble opprettet i 2007 av NATO, afghanske myndigheter og norske spesialstyrker. Stein på stein har de norske styrkene bygget, trent og videreutviklet den afghanske spesialenheten. Spesialstyrkene valgte å innføre en rekrutteringsmodell som ligner den vi bruker i Norge. Her er fokuset grunnleggende soldatferdigheter som enkel stridsteknikk, kart, sanitet og skyting.

Måten Norge valgte å utføre opplæringen av de afghanske spesialstyrkene, da de startet for 14 år siden, fikk flere NATO-land til å heve øyenbrynene. Blant annet insisterte de norske spesialstyrkene på å bo, sove og tilbringe fritid sammen med afghanerne. De ville bli kjent med de personene de skulle jobbe med, og ikke minst skape tillit mellom mennesker som skal bistå hverandre i ekstreme situasjoner. Betydningen av robuste og trygge relasjoner ble sterkt vektlagt av de norske styrkene. De skulle selvsagt jobbe og trene sammen, men også se TV og spille fotball. Dette blir i dag omtalt av NATO som «The Norwegian Model».

Hverdagsliv, operatører fra Marinejegerkommandoen lager lunch sammen med det afghanske spesialpolitiet i Kabul, Afghanistan. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

Å skape en felles enhet, på tvers av språk, kultur og statsborgerskap har vært en suksessoppskrift for de norske spesialstyrkene. Bare de siste seks årene har norske spesialstyrker og CRU rykket ut til 45 terrorangrep og reddet over 1800 sivile liv. De norske spesialoperatørene opplever stadig oftere at CRU-styrkene løser situasjonen uten hjelp fra de norske veilederne. Det rapporteres alt i alt om stor fremgang, både i gjennomføring av operasjoner, planlegging og logistikk.

Endring i hvordan terrorisme må bekjempes

Måten terrorangrep utføres på, har endret seg mye det siste tiåret. Dette har ført til at både NATO og de norske spesialstyrkene har måtte tilpasse sine metoder. Da terrororganisasjonen al-Qaida for alvor kom på banen og krigen i Afghanistan startet, opplevde man en ny form for terrorisme der antall skadde og drepte økte betraktelig.

Afghansk spesial politi Crisis Response Unit 222 (CRU222) under trening. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

Tidligere hadde det vært vanlig at terrorister tok gisler for å fremforhandle avtaler. I slike situasjoner er det strategisk for terroristene å holde gislene i live, noe som gjør at forhandlingene blir langvarige. Dette ga responsstyrker bedre tid til å håndtere situasjonen, eksempelvis ved å øve på en angrepsplan eller selv forhandle med terroristene. Metoden ble kalt «Contain and Negotiate».

I dag prøver terrorister å oppnå maksimal skade i løpet av angrepets første minutter. Årsaken til endringene er blant annet ønsket om at terrorangrepet skal ha global effekt. Terroristen ønsker å fremstå som en martyr, og signaleffekten ved dagens terrorangrep i Kabul, så vel som i andre deler av verden, har med andre ord blitt viktigere. Dette gjør imidlertid situasjonen for førsterespondenter som FS og CRU enda vanskeligere, og det gamle forhandlingskonseptet «Contain and Negotiate» er skrinlagt. Nye metoder måtte raskt på plass for å håndtere terroristenes nye fremgangsmåte.

Soldater med solen i ryggen, konturer av mennesker
Spesialoperatører fra Marinejegerkommandoen i Kabul, Afghanistan. Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret.

I dag er det viktigste at responsstyrkene kommer seg raskest mulig til der angrepet har skjedd, og deretter går direkte til angrep mot terroristene. På denne måten får man flyttet terroristenes fokus fra de sivile til de militære styrkene. Dette, og mye mer, øver de norske spesialstyrkene og CRU på daglig. Og så spiller de kanskje litt fotball sammen, før de igjen rykker ut til nok et alvorlig terrorangrep – på den norske måten.

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.