I 2014 ble de norske spesialstyrkene tatt ut av sine respektive forsvarsgrener og satt under felles ledelse av Forsvarets spesialstyrker (FS). Denne relativt nye avdelingen bærer imidlertid med seg lange tradisjoner.
Etter hvert som norsk forsvars- og utenrikspolitikk har endret seg, har også spesialstyrkene fått nye oppgaver. Kontraterror, etterretning, sabotasje og gisselredning er bare noen av områdene de norske spesialstyrkene har hatt og fremdeles har i sin portefølje. Dagens spesialsoldater kan også spore sin historie langt tilbake i tid.
Dagens spesialstyrker har røtter tilbake til Den annen verdenskrig og gruppene av norske soldater som inngikk i de britiske kommandostyrkene, kjent som SOE (Special Operations Executive). Den mest kjente av disse gruppene er nok Norwegian Independent Company No. 1. Kommandoavdelingen, bedre kjent som Kompani Linge, utførte etterretnings- og sabotasjeoperasjoner i Norge under okkupasjonstiden.
Det er mye som har forandret seg både med tanke på Forsvarets oppdrag og mål generelt, og dermed også spesialsoldatenes innretning spesielt. Siden dagens miljøer startet å bli bygget opp igjen på 1960-tallet har spesialstyrkene gått igjennom omfattende endringer i trening, organisasjon og oppdrag.
Historien til norske spesialstyrker
Etter krigen ble de militære avdelingene som hadde blitt trent opp i Storbritannia besluttet nedlagt. Den eldste av de nåværende spesialstyrkemiljøene kan spore sin historie tilbake til 1953. Det som senere skulle bli kjent som Marinejegerkommandoen (MJK) ble opprettet som en liten spesialisert gruppe som skulle kunne drive med rekognosering og sabotasje både på og under vann. Som en del av Sjøforsvaret ble MJK etter hvert det fremste miljøet for små maritime operasjoner.
I 1962 ble Hærens fallskjermskole opprettet, og det ble bygd opp en spesialstyrke med klare bånd tilbake til Kompani Linge. Det som senere skulle bli kjent som Hærens Jegerkommando (HJK), hadde som oppdrag å drive med rekognosering og spesialoperasjoner på land. Avdelingen inngikk i Norges invasjonsforsvar under Den kalde krigen og skulle ved et angrep kunne operere bak fiendens linjer.
Forsvarets spesialkommando (FSK) ble besluttet opprettet på slutten av 1970-tallet som et resultat av økt oppmerksomhet rundt terrortrusselen.
Det var særlig behovet for å kunne reagere raskt ved et eventuelt terrorangrep mot norske oljerigger som ga grunnlaget for den nye avdelingen. HJK, som noen år tidligere hadde vært med i opprettelsen av politiets beredskapstropp (også kjent som Delta-troppen), fikk i oppdrag å trene opp den nye avdelingen. FSK og HJK ble senere slått sammen, og er i dag bare kjent som FSK.
Nasjonalt og internasjonalt oppdrag
Avdelingene har beholdt mye av sine opprinnelige oppdrag og kompetanse. I tråd med retningslinjene fastsatt i bistandsintruksen utgjør spesialstyrkene et viktig tilskudd til politiets kontraterrorarbeid. FSK øver fremdeles jevnlig på å håndtere et eventuelt terrorangrep, og inngår i den nasjonale beredskapen. Etter Den kalde krigens slutt har imidlertid oppdragsporteføljen til spesialstyrkene vokst. I dag er en viktig del av virksomheten bidrag til internasjonale operasjoner.
Da soldater fra HJK ble sendt på oppdrag blant annet til Balkan på 1990-tallet, var det første gang norske spesialstyrker opererte i utlandet siden slutten av Den annen verdenskrig. Krigene på Balkan markerte starten på en ny periode, for norske spesialstyrker og mer generelt for det norske forsvaret generelt.
Fra å ha fokus på forsvaret av Norge mot en eventuell invasjon, førte Den kalde krigens slutt til et større militært engasjement internasjonalt. Etter den gang har Norge bidratt med spesialsoldater i en lang rekke internasjonale operasjoner.
Ved den amerikanskledete invasjonen av Afghanistan i 2001 startet en lengre periode med militære bidrag til operasjoner i Midtøsten. Både FSK og MJK har i flere omganger vært deployert som en del av NATOs tilstedeværelse i Afghanistan, både som stridende element, men også som instruktører i opplæring av nasjonale styrker.
FSK inngikk fra 2014 som del av koalisjonsoperasjonen «Operation Inherent Resolve» i kampene mot terrorgruppen Den islamske stat (IS). Norske spesialstyrker bidro også til kampen mot terrororganisasjonen ved trene opp irakiske sikkerhetsstyrker.
Operasjonene i Midtøsten representerte også en endring spesialstyrkenes innretning. Fra og være mer eller mindre nasjonale innsatstyrker ble blant annet FSK trent til å være spesialsoldater i moderne forståelse av begrepet.
Såkalte «special operations forces» (SOF) er kjent som spesielt selekterte og høyt trente militære styrker som tar i bruk mer ukonvensjonelle taktikker enn de regulære styrkene. Spesialstyrkene gjennomfører ofte sabotasje- og rekognoseringsoppdrag, gjerne i vanskelig tilgjengelige områder.
Strenge opptakskrav og krevende trening
Det stilles høye krav, både fysisk og intellektuelt, for å komme igjennom nåløyet og bli en del av spesialstyrkene. Ser man på de potensielle arbeidsoppgavene er det ikke overraskende. Spesialstyrkene løser de oppdragene som konvensjonelle styrker ikke kan løse. De kan sendes raskt inn i kritiske situasjoner, og kan brukes til alle oppdrag, uavhengig av miljø. Oppgavene er komplekse og varierte, og dekker alt fra å rykke inn ved et pågående terrorangrep til å innhente sensitiv informasjon.
Målet med styrkene er at de skal være så profesjonelle og allsidige at de skal kunne brukes som et sikkerhetspolitisk virkemiddel for norske myndigheter. Som Forsvaret selv sier, er de «Norges ess i ermet». I tillegg er spesialstyrkene en uunnværlig kapasitet for ivaretagelsen av norsk sikkerhet og beredskap. Eksempelvis trener spesialstyrkene jevnlig på terrorangrep mot norske oljeinstallasjoner og en potensiell kapringssituasjon på Hurtigruten. De spesialoperatørene som reiser til Afghanistan, har trent på mange ulike terrorrelaterte scenarioer i minst to år før de reiser.
Organisasjon
I 2014 ble MJK og FSK lagt under felles ledelse. Sammen med helikopterstyrken 339 Special Operations Aviation Squadron (SOAS), utgjør avdelingene de operative delene av FS. Ledelsen er stasjonert på Akershus festning i Oslo, mens MJK og FSK har sine respektive hovedkvarter på henholdsvis Håkonsvern i Bergen og Rena i Østerdalen. MJK operer også utfra Ramsund orlogsstasjon i Nordland.
I tillegg til de vervede spesialstyrkene er det hvert år noen som gjør sin førstegangstjeneste i avdelingen. Fallskjermjegerkommandoen er en tropp bestående av 1-10 førstegangstjenestegjørende soldater som gjennomgår et år med utdanning i FS, hvorpå man har anledning til å søke seg videre.
Jegertroppen har lignende utdanningsopplegg, men består utelukkende av kvinnelige soldater. Opprettelsen av troppen hadde blant annet grunnlag i erfaringene fra operasjoner i kjønnssegregerte områder Midtøsten hvor det ble særlig viktig å ha begge kjønn representert. Begge troppene holder til på Rena leir.
Som følge av avdelingenes oppdrag og operasjonsmåte, er naturlig nok mye av informasjonen knyttet til spesialstyrkene hemmeligholdt. Informasjon om antallet som til enhver tid tjenestegjør i spesialstyrkene er gradert, og det samme er informasjon som navn på de operative soldatene (såkalte spesialoperatører).
Et miljø i stadig endring
Innretningen av og oppdraget til de norske spesialstyrkene har endret seg i tråd med den sikkerhetspolitiske konteksten og Forsvarets behov. Det faktum at det er snakk om små spesialiserte miljøer gjør spesialstyrkene særlig tilpasningsdyktig. Hva som vil utgjøre fremtidens spesialsoldat er dermed vanskelig å si, men dagens miljøer har lange tradisjoner å bygge på.
Spesialsoldatenes rolle i nasjonal kontraterrorisme kan begynne å minke etter hvert som politiet får stadig mer spesialisert kompetanse på området. Håndteringen av beredskapssituasjoner innenriks har vært og forblir politiets ansvar i Norge. Spesialstyrkene vil imidlertid forbli en viktig støttespiller for politiet så lenge førstnevnte sitter inne med spesialkompetanse innenfor blant annet kontraterror.
Samtidig har Norge, sammen med NATO, de siste årene i større grad vendt oppmerksomheten vekk fra internasjonale operasjoner og hjemover. I de senere årene har mer fokus blitt flyttet over til nye typer trusler. Særlig i møte med nye trusler fra blant annet hybrid krigføring kan det tenkes at Forsvarets spesialstyrker vil få et større ansvar i nasjonal beredskap.