Sjøforsvaret

Det aller første norske sjøforsvaret kan spores tilbake til Håkon den gode i ca. år 950. Under kong Hans i 1510 ble imidlertid den første permanente orlogsmarine etablert, med base i København som en felles dansk-norsk flåte. Flere av skipene ble produsert i Norge, og i under den dansk-norske kong Christian IV ble flåten utvidet kraftig og var en av de sterkeste i Europa. Selv etter det ble opprettet en egen norsk hær på 1600-tallet, ble fellesflåten beholdt gjennom hele dansketiden.

I 1814 fikk imidlertid Norge en egen marine. I årene før unionsoppløsningen med Sverige, ble den norske flåten utvidet med både panserskip og torpedobåter. Da unionen ble brutt i 1905 sto Norge igjen med et moderne sjøforsvar.

I 1909 fikk Norge sin første undervannsbåt, og i 1912 fikk marinen sitt første fly. I perioden 1914 – 1918, som en del av nøytralitetsvernet, ble marinen opprustet for å kunne ivareta vakthold langs Norges lange kyst.

Da andre verdenskrig brøt ut i 1939 besto den norske flåten av 63 skip. Men svært mange av skipene var utradert, og kunne ikke måle seg med det tyske krigsmateriellet. I alt ble tretten skip reddet over til Storbritannia. Disse ble en sentral del av krigsmarinen, og fra 1940 – 1945 seilte 118 krigsskip med norsk flagg. 20 av disse gikk tapt.

Sjef Sjøforsvaret er sjøforsvarets leder, mens operativ kommando ligger hos Forsvarets operative hovedkvarter.

I 2019 var 3591 personer ansatt i Sjøforsvaret: 1642 militært ansatte, 180 sivilt ansatte og 1769 soldater i førstegangstjeneste. Disse er fordelt på Sjøforsvarets to våpengrener: Marinen og Kystvakten. I tillegg har Sjøforsvaret en framskutt flåtebase i Ramsund og Kystjegerkommandoen har base på Trondenes ved Harstad.

Marinen

Norge har et omfattende havområde, og råder over nesten 1 979 179 km2. Til sammenligning utgjør Norges landareal 364 285 km2, og havområde utgjør dermed fem ganger landområdet.

Som om det ikke var nok, har Norges verdens nest lengste kystlinje, på hele 100 915 km. Det er Marinens oppgave å forsvare Norges enorme havområde og langstrakte kystlinje.

Suverenitetshevdelses til sjøs er en kompleks og komplisert oppgave. For det første handler det om å hevde norsk havterritoriet, ved å for eksempel være rustet til å stå imot ubåtangrep, oppdage og bekjempe sabotasje eller enn sjømilitær invasjon.

Dette innebærer både å ha kapasitet og kompetanse til å kunne forsvare nasjonen, men også ny teknologi. Marinen må derfor til en hver tid være rustet mot nye teknologiske trusler som kan true norsk suverenitet til havs. Dette kan for eksempel være avansert ubåtteknologi og dronekrigføring.

Med Norges enorme havområde og kystlinjer, er dette ingen enkel oppgave. Som en liten stat har også det norske Sjøforsvaret begrensede kapasiteter når det kommer til fartøy. Det er viktig å huske at fartøy ikke bare skal være tilgjengelig – de skal også vedlikeholder og driftes av nordmenn med tilstrekkelig kompetanse. I tillegg er ikke arbeidsområde til Marinen av de letteste. Havet byr på ekstreme værforhold, og derav svært krevende arbeidsforhold.

Kystvakten

Kystvakten utfører Sjøforsvarets hovedoppdrag sammen med Marinen, og er dermed en del av det militære forsvaret av Norge. Men avdelingen har i hovedsak ansvar for å løse Forsvarets fredsoperative oppdrag til sjøs. Kystvaktens hovedbase SKYS ligger i Sortland.

Kystvakten er alltid til stede i norsk farvann – hver dag, hele året. Avdelingens oppgaver er å hevde norsk suverenitet, føre oppsyn med fiskeri og fangst, samt ha ansvar for ressursforvaltning i territorialfarvannet og tilstøtende havområder under norsk jurisdiksjon. Som en del av det sistnevnte ansvarsområdet, har Kystvakten ansvar for tolloppsyn og miljøvern.

Kystvakten er en sentral aktør for at vi til enhver tid skal føle oss trygge til sjøs. Avdelingen utgjør en viktig beredskapsressurs med søk- og redningsarbeid. Fra den 1. januar 2020 fikk Kystvakten også ansvaret for den statlige slepebåtberedskapen utenfor Norskekysten. Som følge av dette fikk avdelingen to nye fartøy: KV «Jarl» og KV «Bison».

Marinen deltar med jevne mellomrom som en del av NATOs reaksjonsstyrker (NRF) – både med fartøy og avdelinger. I tillegg deltar mineryddere og fregatter i NATOs stående styrker, SNMG1 og SNMCG1. I første halvdel av 2020 hadde Norge faktisk kommandoen over halvparten av NATOs stående marinestyrker.

I nyere tid har marinen blant annet deltatt i NATO-operasjonen Sea Guardian i Middelhavet (Gibraltarstredet). Den norske deltagelsen i 2017 var med å styrke operasjonens formål, som var å etablere samarbeid mellom landene i Middelhavet for å opprettholde frie og sikre handelsruter og trygg sjøfart. Et annet eksempel er marinens deltagelse i FN-operasjonen OPCW-UN Operation Recsyr i Syria fra 2013 til 2014. På bakgrunn av den brutale borgerkrigen i Syria vedtok FNs sikkerhetsråd en resolusjon som påla destruksjon av syriske kjemiske våpen. Norge tilbudte støtte til FN, og deltok på ulike plan. Blant annet deltok fregatten KNM Helge Ingstad som eskortefartøy, og sørget for transporten av de kjemiske våpnene. Til sammen deltok 523 personer fra Forsvaret.

Kystvakten skal som nevnt utføre sine oppgaver i fredstid, men må som alle deler av Forsvaret også øve på sine oppgaver i krig. I den forbindelse deltar også Kystvakten i internasjonale operasjoner. Blant annet avløste kystvaktfartøyet KV Andenes for KNM Helge Instads rolle i FN-oppdraget i Syria i 2014. Samme fartøy er også blitt brukt i 1990-91 i Operation Desert Shield under den første Golfkrigen. Personell fra Kystvakten deltok i tillegg under EU-operasjonen Triton fra 2015 – 2018. Dette oppdraget var i Middelhavet i forbindelse med flyktningkrisen.

Mye har blitt sagt, og mye gjenstår å si om hvordan fremtidens Sjøforsvar skal og bør se ut. Som andre deler av Norges forsvar, er også Sjøforsvaret nå i en periode med innfasing av nye fartøy og materiell. Flere av dagens overflatekampfartøy når sin estimerte levetid mot slutten av 2030. I regjeringens langtidsplan for Forsvaret, skal dagens overflatekampfartøy oppgraderes slik at levetiden kan forlenges. I tillegg skal Sjøforsvarets bemanning økes. Dette gjør Sjøforsvaret beredt på fremtidens utfordringer, og et viktig grep i å opprettholde den operative styrken til Sjøforsvaret.

Men endring i det sikkerhetspolitiske situasjonen kan påvirke dagens planer. Allerede i dag har havområde i nord fått en økt strategisk betydning, og i tillegg går den teknologiske utvikling i rasende fart. I møte med disse utfordringene har forsvarsminister Bakke-Jensen blant annet luftet ideen om å gjennomføre nye anskaffelser i samarbeid med allierte. Dette vil imidlertid først bli tatt stilling til i 2022, i forbindelse med den fremtidige innretningen av overflatestrukturen.

Selv om de lærde strides, er en ting sikkert: som sjøfartsnasjon vil Sjøforsvaret alltid være en av bærebjelkene i å hevde norsk suverenitet, sikre frie handels- og kommunikasjonsruter og bevare tryggheten til den norske befolkning.