Terrorisme og ekstremisme

Terrorisme er en av vår tids største sikkerhetsutfordringer. Men hva er egentlig terrorisme, og hva er forskjellen på ekstremisme og radikalisering?

Brann i tvillingtårnene etter at Flight 175 treffer bygningen.
Etter terrorangrepene mot USA i 2001 kom internasjonal islamistisk ekstremisme for alvor på dagorden. Angrepene førte også til den såkalte "Krigen mot terror". herunder Vestlige lands invasjon av Irak og Afghanistan. Foto: Robert/ Flickr (CC BY-SA 2.0)

Introduksjon til tema

Terrorisme er en global sikkerhetsutfordring. Det kan derimot ofte være vanskelig å forstå hva terrorisme faktisk er, og ikke minst hva som skiller terrorisme fra andre voldsformer. Når du hører om et terrorangrep har du kanskje også lagt merke til at det ofte snakkes om både «ekstremisme» og «radikalisering»? I denne artikkelen skal vi forenkle og bryte ned noen av de mest brukte begrepene knyttet til terrorisme.

Historisk bakgrunn

Selv om terrorisme kan virke som et moderne begrep, har terrorisme en lang og kompleks historie. Ulike ideologier og religioner har blitt brukt som belegg og inspirasjon på ulike tidspunkt. Ordet i seg selv ble for første gang brukt under Den franske revolusjonen, men terrorisme har preget vår historie lenge før det.

Zealot-Sicarii’ene, en ekstremistisk utbrytergruppe fra de jødiske selotere fra rundt 70 år etter vår tidsregning, anses av mange som verdens første terrorgruppe. Siden da har terrorisme vært til stede under frigjøringskriger, motstandsbevegelser, revolusjoner, borgerkriger og mellomstatlige kriger. For grupperinger og opprørere uten tilsvarende militær styrke som staters hærer har terrorisme vært et mye brukt virkemiddel i krig.

Men motivasjonen for terrorangrep har endret seg med tiden. Ser man til Europa, var det 19. århundre preget av venstreekstreme og ulike nasjonalistiske separatist grupperinger. De siste 20 årene har imidlertid internasjonale islamistiske terrorisme utgjort den største trusselen, og de siste årene har Europa og Vesten opplevd flere høyreekstreme terrorangrep.

Begrepsavklaring

Terrorisme

I akademiske miljø florerer det av ulike definisjoner på terrorisme, men en mye brukt definisjon er Bruce Hoffmans definisjon fra 1998 som forenklet beskriver terrorisme som:

Terrorisme skaper og utnytter bevisst frykt gjennom vold eller trusler om vold, med mål om politisk endring. Terrorisme er designet for å ha vidtrekkende psykologiske konsekvenser utover de direkte ofrene eller målet for terrorhandlingen. Terrorisme gjennomføres av organisasjoner, enkeltindivider eller grupper av individer som enten er motivert av en ideologi eller en terrororganisasjon. Disse aktørene er enten ikke-statlige eller subnasjonale.

At terrorisme alltid er politisk motivert med et ønske om politisk endring skiller det fra andre typer voldshandlinger. En terrorhandling kan eksempelvis være motivert av ønsket om at kun mennesker av en viss religion, hudfarge eller etnisk opprinnelse skal få være en del av staten. Eksempelvis er skoleskytinger gjerne motivert av personlige hendelser eller livssituasjon, heller en politisk overbevisning. Drap motivert av hevn kan heller ikke sies å være terrorisme.

Terrorisme

  • Skaper og utnytter bevist frykt gjennom vold eller trusler om vold
  • Mål om politisk endring
  • Designet for å ha vidtrekkende psykologiske konsekvenser utover de direkte ofrene eller målet for terrorhandlingen
  • Gjennomføres av organisasjoner, enkelt individer eller grupper av individer
  • Aktørene er enten ikke-statlige eller subnasjonale
  • Motivert av en ideologi eller en terrororganisasjon
  • Beslektede begreper: politisk motivert vold, ekstremistisk vold

Ekstremisme

Et begrep som er nært beslektet til terrorisme, er ekstremisme. Ekstremisme viser til ideologier eller tankesett som ansees som ikke-demokratiske. Et typisk kjennetegn er oppfordring eller gjennomføring av vold, eller ønsket om voldelig revolusjon hvor demokratiske institusjoner skal erstattes med autoritære styrer. Om det er snakk om ekstremister er det altså personer som fremmer et anti-demokratisk og voldelig syn på verden.

Grunnen til at dette begrepet ofte brukes i sammenheng med terrorisme, er at det ofte er ekstremister som utøver terrorhandlinger. Tenker vi tilbake på definisjonen av terrorisme, må personen som utfører en terrorhandling gjerne være politisk motivert av en ideologi – da gjerne en ekstrem ideologi.

I Norge er det særlig islamistisk ekstremisme og høyreekstremsime som utgjør den største trusselen i dag. Globalt finnes det mange andre former for ekstremisme. Eksempelvis har man hinduekstremister i India, og i andre deler av verden finner man kristenekstremsiter. Men former for ekstremisme trenger ikke å være basert på en ekstrem tolkning av en religion. Eksempelvis finnes det både venstreekstremister og miljøekstremister.

Ekstremisme

  • Ikke-demokratiske ideologier eller tankesett
  • Oppfordring eller gjennomføring av vold
  • Ofte ønske om en voldelig revolusjon hvor demokratiske institusjoner skal erstattes med et autoritært regime

Radikalisering

Et annet begrep som ofte knyttes til terrorisme er radikalisering. Enkelt forklart er radikalisering en prosess hvor en person tilegner seg mer og mer ekstreme holdninger. Om radikaliseringsprosessen går langt, kan personen bli ekstremist. Altså har de tilegnet seg et anti-demokratisk tankesett som oppfordrer til vold. Radikalisering kan dermed sier å være en «ekstremiseringsprosess».

Dette kan virke abstrakt. Det kan derfor være lettere å forstå begrepet dersom man ser for seg at mennesker som er i en radikaliseringsprosess går igjennom ulike steg. For hvert steg personen tar i prosessen, blir personens meninger mer ekstreme. Verden blir delt inn i «de gode» og «de onde», og i slutten av en radikaliseringsprosess vil man derfor kun godta én forståelse av verden. Alle andre synspunkter dyttes vekk, og man synes ikke bare at et motargument er feil, men mener gjerne at meningsmotstandere er fiender. Om man kommer dit hen, kan man for eksempel oppfordre til vold eller selv velge å gjennomføre terrorhandlinger for å oppnå sitt politiske mål.

Men som med alle prosesser kan man når som helst velge å stoppe. Det er derfor radikalisering ofte er et begrep som brukes når man snakker om å forbygge terrorangrep. Om man hindrer en person i å bli radikalisert, kan man potensielt hindre ekstreme voldshandlinger som terrorisme.

Det er heller ikke slik alle personer som er langt ute i en radikaliseringsprosess vil gjennomføre voldshandlinger. I noen tilfelles kan synspunktene til en person anses som ekstreme, uten at personen noen gang ville gjennomført en terrorhandling.

Radikalisering

  • En prosess hvor en person tilegner seg mer og mer ekstreme holdninger
  • Kan føre til at personen blir ekstrem og oppfordrer/utøver vold
  • En radikaliseringsprosess kan stoppes
  • Ikke alle som tilegner ekstreme holdninger begår voldshandlinger

Radikal?

Men hva betyr så radikal? Er det da en person som er i en radikaliseringsprosess? Det kan være forvirrende å ha to begreper som høres så like ut.

Enkelt forklart kan man si at radikalisering er en «ekstremiseringsprosess»: man blir mer og mer ekstrem og får et mer og mer anti-demokratisk tankesett. En person som omtales som radikal er derimot ikke anti-demokratisk, men støtter opp om demokratiske institusjoner og oppfordrer ikke til vold. Med andre ord vil en radikal person holde seg innenfor rammene til demokratiet, mens en ekstremist ikke vil følge demokratiske kjøreregler.

Grunnen til at «radikal» ofte, og noen ganger feilaktig, trekkes frem i lys av terrorisme, er at en radikal person gjerne befinner seg i ytterkanten av det politiske landskapet. En person med radikale politiske meninger er gjerne helt til venstre eller høyre om man bruker den klassiske venstre-høyre-aksen i politikken.

Hovedkvarteret til det amerikanske forsvarsdepartementet (Pentagon) etter terrorangrepene mot USA den 11. september 2001. Foto: Wikilmages/Pixabey (Offentlig

Dagens situasjon

Om man ser på trusselen fra terrorisme i dag, så er det åpenbart at dette er en global sikkerhetsutfordring. De fleste land i verden blir påvirket av terrorisme, men noen mer enn andre.

I 2020 var de fem mest berørte landene Afghanistan, Irak, Nigeria, Syria og Somalia. Ifølge Global Terrorisme Index (GTI) sto ti land for over 80 % av alle terrorrelaterte dødsfall, og Afghanistan alene for om lag 41 %.

Felles for landene hvor terrortrusselen er størst, er at de preges av krig og konflikt. Hele 95 % av alle terrorrelaterte dødsfall mellom 2002 og 2019 skjedde i krigsherjede land. Graden av terrorisme følger dermed nivået av politisk ustabilitet. Årsaken til dette er at terrorister får større spillerom under en pågående konflikt, og ofte fyller et maktvakuum eller bruker terrorisme som virkemiddel i asymmetrisk krigføring.

Relevante artikler:

Relevante temaer:

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.