Undervisningsopplegg: Terrorisme og ekstremisme

Terrorisme er ikke et nytt fenomen, og man finner beretninger om terrorisme i noen av menneskehetens eldste tekster. Ordet i seg selv ble for første gang brukt under Den franske revolusjonen, men terrorisme har preget vår historie lenge før det.

Zealot-Sicarii’ene, en ekstremistisk utbrytergruppe fra de jødiske selotere fra rundt 70 år etter vår tidsregning, anses av mange som verdens første terrorgruppe. Siden da har terrorisme vært til stede under frigjøringskriger, motstandsbevegelser, revolusjoner, borgerkriger og mellomstatlige kriger. For grupperinger og opprørere uten tilsvarende militær styrke som staters hærer har terrorisme vært et mye brukt virkemiddel i krig.

Motivasjonen for terrorangrep har endret seg med tiden. Ser man til Europa, var det 19. århundre preget av venstreekstreme og ulike nasjonalistiske separatistgrupperinger.

Etter angrepet mot USA i 2001, ofte omtalt som 9/11, har imidlertid internasjonale islamistiske terrorisme blitt ansett som en av de største truslene. 2977 mennesker mistet livet. Dette illustrerte det potensielle skadeomfanget som finnes i slike angrep. Masseskytingen i Oslo 25, juni 2022 er et eksempel på et annet angrep motivert av radikal islamisme.

Også høyreekstrem terrorisme har rammet Europa og Vesten utover 2000-tallet. Angrepet mot Utøya og regjeringskvartalet i 2011, hvor totalt 77 mennesker mistet livet, var motivert av høyreekstremisme. Det samme var angrepet mot al-Noor moskeen i Bærum i 2019.

Terrorisme

Terrorisme kjennetegnes ved å være et politisk virkemiddel, altså vil et terrorangrep alltid vært motivert av et politisk mål. En separatistgruppe som utfører et terrorangrep har for eksempel et politisk mål om løsrivelses fra staten, mens en islamistisk terrorgruppe for eksempel vil ha et politisk motiv om at staten styres etter deres ekstreme tolkning av islam. Videre kjennetegnes terrorisme ved at den tar i bruk makt eller vold. Terrorisme brukes gjerne for å skape frykt og vil dermed ofte rammer en større andel av befolkningen enn de direkte ofrene.

Radikaliseringer

Radikaliseringer et begrep som brukes for å forstå hvorfor mennesker kan bli tilbøyelige til å utføre terrorangrep eller ta del i en terrororganisasjon. Radikaliseringen sees ofte på som en prosess hvor man utvikler et ensidig verdensbilde. En person som ikke har gjennomgått en radikaliseringsprosess vil for eksempel godta at det er mange ulike måter å tolke verden på, mens en radikalisert person ikke vil godta noen alternative perspektiver. I en radikaliseringsprosess vil personen på sikt kunne støtte eller oppfordre til vold, og videre se på terror som et nødvendig virkemiddel for å oppnå sitt ensidige verdensbilde. En radikaliseringsprosess er ulik fra menneske til menneske, og den blir påvirket av konteksten personen lever i. Den kan være både kort og lang, og selv om en radikalisert person måtte oppfordre til vold/terror så betyr ikke det at personen faktisk vil gjennomføre en terrorhandling.

Ekstremisme

Skille mellom radikalisert og ekstremist går ofte på om gruppen eller personen kan ansees som anti-demokratisk. En radikalisert person kan for eksempel ha svært ytterliggående meninger, men fremdeles støtte om opp demokratiet. En ekstremist vil derimot ikke støtte opp om et demokratisk styre, og et tydelig anti-demokratisk tegn er bruk av vold.

Ekstremisme eller ekstrem, er dermed et begrep som brukes om personer som tilslutter seg en anti-demokratisk ideologi, gruppe eller nettverk som er villig til å bruke vold for å oppnå politiske mål. Hva det politiske målet er kommer an på hvilken gruppe/ideologi ekstremisten støtter. I Norge er det særlig to former for ekstremisme som utgjør en sikkerhetstrussel: islamistisk ekstremisme og høyreekstremisme.

Terrortrusselen er en global sikkerhetsutfordring. Gjennom vestlig media kan man få inntrykk av at europeiske land i særlig grad er utsatt for terrorangrep. Faktum er at alle de 10 landene som ifølge Global Terrorism Index ble mest berørt av terrorisme i 2022 enten er afrikanske eller asiatiske land. Øverst på listen liger Afghanistan, Burkina Faso, Somalia, Mali og Syria.

I 2022 døde 6 701 mennesker i terrorangrep på verdensbasis. Selv om tallet fremstår høyt, var dette 38 prosent lavere enn i 2015. Bare 27 av dødsfallene fant sted i Europa, hvorav 17 av dem i Tyrkia. Totalt ble det gjennomført 79 terrorangrep på det europeiske kontinentet i 2022.

Felles for landene hvor terrortrusselen er størst, er at de preges av krig og konflikt. I 2022 skjedde 98 prosent av dødsfallene fra terrorangrep i krigsherjede land. Graden av terrorisme følger dermed nivået av politisk ustabilitet. Årsaken til dette er at terrorister får større spillerom under en pågående konflikt, og ofte fyller et maktvakuum eller bruker terrorisme som virkemiddel i asymmetrisk krigføring.