Høyreekstremisme

Høyreekstremisme utgjør en økende terrortrussel i Vesten. De siste 10 årene har Norge blitt rammet av to terrorangrep: begge begått av høyreekstreme terrorister.

Nærbilde av regjeringskvartalet etter terrorangrepet 22. juli 2011.
Oslo etter terrorangrepet i regjeringskvartalet 22. juli 2011. Foto: Henrik Lied, NRK/Flickr: nrkbeta. (CC BY-SA 2.0).

Introduksjon til tema

Som alle former for ekstremisme, kjennetegnes også høyreekstremisme av å være anti-demokratisk, og tilbøyelighet til å bruke vold for å oppnå sine mål. Målet for høyreekstreme er politisk endring, hvor demokratiske institusjoner opphører og liberale holdninger blir erstattet av et tankesett basert på autoritære, etnisk-nasjonalistiske, rasistiske og konspiratoriske holdninger. Det høyreekstreme fiendebilde er rettet mot personer med ikke-vestlige opprinnelse og innvandrer generelt, og herunder muslimer og jøder spesielt. Med den digitale utviklingen har høyreekstremismen fått et fornyet forfeste. Dette har ført til en rekke dødelige terrorangrep, som videre har gjort at sikkerhetsmyndigheter i en rekke vestlige land har sidestilt terrortrusselen fra høyreekstreme med ekstreme islamister.

Historisk bakgrunn

Historisk sett har høyreekstremisme primært hatt nedslagsfelt i vestlige land. Den nasjonale konteksten er videre svært sentral, ettersom høyreekstremisme er iboende nasjonalistisk. Nasjonale forhold og hvem som er «rettmessige» borgere av nasjonen er kjernen i den høyreekstreme ideologien. Dette gjør at høyreekstremismes historie er ulik fra land til land. Vi vil her primært fokusere på høyreekstremismes historie i Norge.

I Norge var høyreekstreme aktører en sentral del av trusselbildet fra 90-tallet og frem til tidlig 2000-tallet. Trusselen kom primært fra nynazistiske ungdomsmiljøer, representert av eksempelvis grupperingene Boot Boys og Vigrid. Disse var knyttet til skinheadbevegelsen, musikkmiljø med hvit-makt-budskap, og nynazistiske bevegelser som appellerte til sårbare ungdommer. Å utøve vold og hat mot definerte fiender ble ansett som å ha egenverdi, og deres lett gjenkjennelige klesstil førte til voldelige sammenstøt med motstandere.

Svartekledde menn med øks og finlandshette.
Medlemmer av den høyreekstreme gruppen "Boot Boys", fra 1998-1999. Foto: Frode Jensen (CC BY-SA 4.0)

I 2001 begikk to sentrale Boot Boys-medlemmer et rasistisk motivert drap mot 15 år gamle Benjamin Hermansen. Hermansen ble knivstukket på åpen gate i Oslo, da han satt alene og ventet på kameraten sin. Han hadde norsk mor og ghanesisk far, og Lagmannsretten fastslo at drapet skjedde helt uprovosert og var motivert av hans hudfarge.

«Årsaken til at Benjamin Hermansen ble forfulgt, angrepet og drept alene var hans hudfarge».  – Lagmannsrettens konklusjon.

Nesten over natten gikk de høyreekstreme miljøene under jorden. Ti år skulle gå før dødelig høyreekstrem vold igjen skulle ramme Norge. Denne gangen i form av to koordinerte terrorangrep mot henholdsvis Regjeringskvartalet i Oslo og AUFs sommerleir på Utøya. Til sammen ble 77 mennesker drept, og angrepet er et av verdens dødeligste høyreekstreme terrorangrep i moderne tid. Denne gangen var voldsutøvelsen begått av en voksen enkeltperson, uten noen tilknytning til miljøene som preget Norge på 90-tallet.

Begrepsavklaring

Det finnes et mylder av begreper og definisjoner knyttet til høyreekstremisme. Både i media og akademia ser man at begrepene brukes om hverandre og tidvis feilaktig.

Høyreekstremisme

Et fellesbegrep for ekstreme tankesett som kjennetegnes ved å være anti-demokratisk, rasistisk, fremmedfiendtlig, etnisk-nasjonalistisk, autoritært og konspiratorisk.

Høyreekstremisme

Et fellesbegrep for ekstreme tankesett som kjennetegnes ved å være anti-demokratisk, rasistisk, fremmedfiendtlig, etnisk-nasjonalistisk, autoritært og konspiratorisk.

At høyreekstremisme er anti-demokratisk viser til tilbøyeligheten til å bruke vold for å oppnå sine politiske mål. Målet kan i hovedtrekk sies være å danne et autoritært styresett, med en diktatorisk leder, hvor statens rettmessige borgere baseres på deres etniske opphav. Kun etnisk hvithudede personer vil ansees som lovlige statsborgere.

Nazisme, nynazisme og fascisme

Høyreekstreme ideologier som på ulikt vis bygger på høyreekstreme elementer.

Det høyreekstreme fiendebilde inkluderer således personer med ikke-europeisk/nordisk opphav, men er særlig rett mot mennesker med muslimsk og jødisk herkomst. I tillegg til å være etnisk og religiøst ekskluderende, inkluderer det høyreekstreme fiendebilde også politiske motstandere, LHBTQ-personer, akademia, media og internasjonale organisasjoner.

Årsaken til at disse gruppene ansees som fiender er basert på en rekke konspirasjonsteorier. Av de mest utbredte er ideen om at den «hvite rase» er under angrep fra muslimer og/eller jøder, og at en jødisk maktelite styrer vestlige demokratier og internasjonale organisasjoner.

Nazisme, nynazisme og fascisme

Høyreekstreme ideologier som på ulikt vis bygger på høyreekstreme elementer.

Høyreradikalisme

Ytterliggående tankesett innenfor de demokratiske rammene.

Høyreradikalisme

Viser til ytterliggående tankesett med noen likhetstrekk med høyreekstremisme. Den store forskjellen fra høyreekstreme, er imidlertid at høyreradikale ikke er anti-demokratiske, og således forholder seg innenfor de demokratiske rammene. Høyreradikale vil dermed hverken oppfordre til vold eller ønske politisk revolusjon.

Organisering

De høyreekstreme og rasistiske ungdomsmiljøene som preget Norge på 90-tallet ser man lite eller ingenting til i dag. I dag er det heller vokse mellom 20 og 50 år som preger miljøene.

I Vesten har man de siste årene sett økende aktivitet i høyreekstreme miljøer. I Norge er den mest aktive høyreekstreme grupperingen Den nordiske motstandsbevegelsen. Denne nynazistiske grupperingen har fotfeste i Norge og Sverige, samt mindre fraksjoner i andre nordiske land. Flere av medlemmene har blitt fengslet for vold og trusler og i Finland er gruppen blitt ulovlig. Mens Sverige er et av de europeiske landene hvor høyreekstreme miljøer lenge har utgjort en trussel, er Tyskland det europeiske landet hvor miljøene og trusselen er størst.

Medlemmer fra den nynazistiske grupperingen "Den nordiske motstandsbevegelsen" holder flagg med gruppens logo. Medlemmene er kledd i uniform.
Den nordiske motstandsbevegelsen. Her fra aksjon i Sverige. Foto: Peter Isotalo, Wikimedia Commons (Offentlig eie).

Ser man utenfor Europas grenser, er de høyreekstreme miljøene desidert størst i USA. Mens de europeiske grupperingenes fiendebilde er sterkt preget av islamfiendtlighet, inkluderer den amerikanske høyreekstremismen også stor grad av rasisme mot afroamerikanere. Dette viser igjen til hvordan nasjonale forhold og historie preger ulike nasjoners høyreekstreme aktører.

Mens høyreekstremisme frem til i dag primært har vært organisert i fysiske nasjonale grupperinger med et sterkt nasjonalt fokus, ser man nå er drastisk skifte. Store deler av dagens høyreekstremisme utarter seg i mørke rom på internett, og høyreekstremismen i dag er i større grad transnasjonal. Høyreekstreme aktører på nett har funnet felles kampsaker som overskrider nasjonale forhold, eksempelvis konspirasjonen om at den «hvite rase» er under angrep.

Internetts påvirkning på organiseringen har også hatt betydning for gjennomføringen av dødelige angrep. I 2019 ble det gjennomført dødelige terrorangrep i en rekke Vestlige land, blant annet New Zealand, Norge, Tyskland og flere i USA. Samtlige av terroristene var soloterrorister som hadde blitt selvradikalisert gjennom aktivitet på ulike høyreekstreme nettforum. At dagens høyreekstreme terrorister primært organiserer og planlegger angrepene alene gjør det svært krevde å forhindre angrepene.

Bilde fra rosetogene i oslo etter terrorangrepene 22.juli 2011
Terrorangrepene mot Regjeringskvartalet og AUFs sommerleir på Utøya er at de mest alvorlige høyreekstreme angrepene i moderne tid. Her fra rosetoget i Oslo 25. juli 2011. Foto: Krister Sørbø, Supplier VG, Supplier NTB scanpix. (CC BY-NC-SA 4.0)

Dagens situasjon

I dag har både norske og amerikanske sikkerhetsmyndigheter sidestilt trusselen fra islamistisk ekstremisme og høyreekstremisme. Det vil si at det anses som like sannsynlig at terrorangrep blir gjennomført av ekstreme islamister og høyreekstreme. Dette er et skarpt skille fra den trusselsituasjonen man de siste 20 årene har vært vitne til, hvor islamistisk ekstremisme uten tvil har utgjort den største terrortrusselen.

At terrortrusselen fra høyreekstreme er reell, har også Norge fått erfare. I 2019 ble Norge nok en gang utsatt for høyreekstrem terrorisme. Igjen var gjerningspersonen en ung etnisk norsk mann, men denne gangen ble angrepet rettet mot egen familie og al-Noor moskeen i Bærum. Først begikk gjerningspersonen et rasistisk motivert drap mot sin egen stesøster. Deretter ble al-Noor moskeen angrepet. I moskeen ble gjerningspersonen overmannet av to eldre menn (65 og 75 år), og ingen av menneskene i moskeen ble drept. Motivasjonen for angrepet skal ha vært ideen om at Vesten var under angrep av muslimer.

Samtidig som terrortrusselen er reell, ser man også at aktiviteten i høyreekstreme nettforum øker. Her florerer det av rasisme, antisemittisme, sjikane og hatefulle ytringer i ulike former. Høyreekstremisme er med andre ord en trussel vi vil måtte håndtere i uoverskuelig framtid

Relevante artikler:

Relevante temaer:

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.