Trusler mot Norge i 2023

Hvert år legger Norges tre «hemmelige tjenester» fram hver sin trusselvurdering. Hvilke sikkerhetsutfordringer vil prege Norge det kommende året?

Mandag 13. februar la Etterretningstjenesten (E-tjenesten), Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) fram sine åpne trussel- og risikovurderinger for 2023. Til sammen skal de gi et helhetsbilde av hvilke utfordringer Norge står overfor. De tre rapportene dekker ulike områder. Mens E-tjenesten hovedsakelig kartlegger de eksterne truslene rettet mot landet, fokuserer PST på de interne truslene Norge står ovenfor. NMS på sin side skal redegjøre for trusler mot kritisk infrastruktur. Deres trusselvurdering har et særlig fokus på utfordringer knyttet til landets cybersikkerhet.  

Russland som en sikkerhetsutfordring

I etterretningstjenestens rapport er krigen i Ukraina viet stor plass. Russlands invasjon markerer et tydelig og varig brudd med Vesten. Det understrekes at konflikten også påvirker den sikkerhetspolitiske situasjonen i Norge på flere områder.

For det første anses Russland som en mer uforutsigbar nabo enn tidligere. I Moskva blir Norge i større grad betraktet som en del av et vestlig og aggressivt fellesskap, og i mindre grad som et godt naboland, som Russland har sammenfallende interesser med.

For det andre viser rapporten til at man i et tiårsperspektiv kan forvente at Arktis i økende grad vil bli gjenstand for stormaktsrivalisering. Krigen i Ukraina har forsterket Russlands behov for å befeste sin posisjon i det strategisk viktige området.

Det argumenteres også for at Norges geopolitiske betydning har økt i Russlands øyne. Dette skyldes både at Europa har blitt mer avhengig av norsk olje- og gassproduksjon det siste året, og at et svensk og finsk NATO-medlemskap vil knytte Norge tettere til Østersjø-regionen. Disse faktorene bidrar til å gjøre Norge til et større og viktigere mål for russisk etterretning.

Statlig etterretningsvirksomhet

At flere land bedriver spionasje på norsk jord beskrives som en sikkerhetsutfordring. Fremmede stater benytter ulike metoder og virkemidler for å få tilgang på hemmelig informasjon og teknologi. Metodene som beskrives er blant annet nettverksoperasjoner, rekruttering av kilder og fordekte anskaffelsesprosesser. PSTs rapport anser russisk etterretningstjeneste som den største trusselen i det innværende året. Det pekes på at Russland har etterretningsoffiserer utstasjonert i Norge. Deres hovedoppgave er å rekruttere kilder, som kan gi dem den informasjonen de er på jakt etter.

Både PST og NSM påpeker at en rekke fremmede lands etterretningstjenester vil forsøke å tilegne seg sensitiv informasjon og teknologi fra norske virksomheter. Teknologien fra norske bedrifter vil kunne være et ledd i fremmede staters programmer for masseødeleggelsesvåpen og annen militær utvikling. NSM melder i sin rapport at Norge opplevde omkring 50 slike saker hvor fremmede aktører forsøkte å investere og kjøpe seg inn i norske virksomheter og eiendommer i 2022. Ca. to tredjedeler av sakene var knyttet til russisk og kinesisk etterretning. Også forsknings- og utdanningsinstitusjoner vil kunne utnyttes til ulovlig kunnskapsoverføring til statlige aktører, som Russland, Kina, Iran og Pakistan.

En annen sikkerhetsutfordring er at utenlandske borgere bosatt i Norge, vil kunne være et mål for autoritære staters etterretningstjenester. Aktørenes mål kan være å kartlegge, overvåke og presse disse menneskene fra å ytre kritikk og opposisjon mot det aktuelle styret.

Politisk motivert vold- ekstremisme

Ekstrem islamisme og høyreekstremisme forventes å utgjøre de største terrortruslene mot Norge det kommende året. Det anses som mulig at både ekstreme islamister og høyreekstremister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge i 2023.

For tiden er oppslutningen rundt radikal islamisme lav i landet vårt. Likevel har man sett alvorlige terrorhandlinger de siste årene. PST peker på at ytringer eller handlinger som oppleves som krenkende eller undertrykkende av muslimer eller islam, kan bidra til radikalisering og i verste fall motivere til islamistisk terror i Norge.

Den høyreekstreme trusselen vil i stor grad preges av unge voksne og mindreårige som radikaliseres på nett. PST forteller at erfaring fra både Norge og andre land, viser at personer som inngår i en slik radikaliseringsprosess kan utvikle vilje til å begå terrorangrep.

I rapporten vurderer PST det som svært lite sannsynlig at venstreekstremister eller ekstremister motivert av klima- og miljøvernsaker vil forsøke å gjennomføre terror mot Norge i 2023. Deres vurdering er likevel at klima- og miljøsaker har potensiale til å radikalisere enkeltmennesker.  

Trusler og hets mot politikere anses som en utfordring for den demokratiske deltakelsen, ved at færre kan ønske å delta i det offentlige ordskiftet, eller bli skremt fra å stille til valg. Likevel vurderes sannsynligheten for voldelige angrep mot norske myndighetspersoner i 2023 som lav. Med «myndighetspersoner» menes først og fremst medlemmer av regjeringen, Stortinget, Høyesterett og kongehuset. Imidlertid vil krevende økonomiske tider kunne bidra til å øke trusselen mot denne gruppen.

Nøkkelord for 2023

Som i 2022, antas Russlands invasjonskrig mot Ukraina å også prege 2023. I rapportene omtales Russland som den største sikkerhetstrusselen mot Norge i det innværende året. Både Russland, men også andre statlige aktører som Kina, Iran og Pakistan kan ha interesse av å tilegne seg norsk teknologi og informasjon, gjennom ulike etterretningsoperasjoner. Også i det kommende året vil terrortrusselen rettet mot Norge først og fremst komme fra radikale islamistiske og høyreekstremistiske miljøer. Til tross for prognosene, er det bare tiden som vil vise hvilke sikkerhetsutfordringer som vil bli de mest definerende for Norge i 2023.